Redigerer Biom (avsnitt)

=== Overgangsmiljøer: elvemunning, salt myr, mangroveskoger og våtmarker med ferskvann ===
[[Fil:Sunset from above Phang-nga.jpg|mini|[[Mangrove]]skoger er vegetasjon tilpasset å vokse i sjøvann i tropiske strøk. Her fra Phang-nga National Park i Thailand. {{byline|Kris Martyn}}]]

[[Elvedelta|Elvemunninger]] er overgangsmiljøer mellom [[hav]] og [[elv]], [[saltmyr]] og [[mangrove]]skoger er overgang mellom hav og land, mens [[våtmark]]er er overgang mellom land og ferskvann. Saltmyr finnes ved kystområder med sand helt fra tempererte områder til de høyeste breddegrader. I tropiske og subtropiske områder blir saltmyr erstattet med mangroveskog. Våtmarker kan dannes overalt på jorden der ferskvann samles i lavtliggende terreng.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=61–64}}

Saltmyrer har ofte et nettverk av kanaler som fylles og tømmes i takt med tidevannet. Langs med sidene av kanalene er det naturlig formede [[dike]]r. Utenfor dikene er det flate myrområder med små pytter som av og til fordamper. Disse pyttene samler derfor salt. Hele dette landskapet blir helt oversvømt ved høyeste forekommende høyvann og tilsvarende helt uttømt ved laveste lavvann. I mangroveskogen er det forskjellige typer planter og trær, alt etter høyden i tidevannssonen.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=61–64}}

Elvemunninger, saltmyrer og mangroveskog utsettes for høyst varierende lysforhold. Ved lavvann blir områdene utsatt for sterkt sollys, mens det kan være lite lys ved høyvann. Vannet er også grumset på grunn av skiftende strømmer og grunt vann med vind, som fører til at organiske og uorganiske materialer løses opp. Temperaturen varierer mye, for eksempel vil det i en elvemunning være temperatur lik den i elven ved lavvann, mens sjøvannet bestemmer temperaturen ved høyvann. Saltmyrer på høye breddegrader kan fryse til om vinteren. Mangroveskog derimot finner en bare der temperaturen ikke blir under {{nowrap|20 °C}} og der vannet er grunt kan det varmes opp til {{nowrap|40 °C}} eller mer. Elvemunninger, saltmyrer og mangroveskog kjennetegnes også ved hyppige vannstrømninger. Derimot er det ikke så mye bevegelse i vannet i myrer med ferskvann, der bevegelser av vannet er som oftest forårsaket av vind.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=61–64}}

Saltinnholdet i vannet i elvemunninger, saltmyrer og mangroveskog kan variere betydelig, spesielt der elvevann og tidevann skifter mye. Oksygeninnholdet er variabelt, men kan ofte bli svært høyt. På den andre siden kan nedbryting av store mengder organisk avfall i disse miljøene kreve mye oksygen, slik at nivået blir lavt.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=61–64}}

På grunn av meget varierende fysiske og kjemiske forhold, finner en ikke noe stort artsmangfold ved elvemunninger og saltmyrer. På disse stedene er det gjerne mye fisk og mange arter av yngel. De fleste av fiskene og virvelløse dyrene ved elvemunninger har utviklet seg fra marine forfedre. Elvemunning og saltmyrer tiltrekker seg også fugler, spesielt [[Vade-, måse- og alkefugler|vadefugler]]. I mangroveskog er det i tillegg [[krokodiller]] og [[alligatorer]]. Våtmarker med ferskvann er blant de mest produktive av alle miljøer.{{sfn|Molles & Sher|2019|p=61–64}}