Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== Galaktisk astronomi ===
[[Galaktisk astronomi]] handler om [[Melkeveien]] &ndash; den galaksen som solsystemet befinner seg i. Melkeveien er en [[stavgalakse]] og en av de fremtredende medlemmene av [[den lokale gruppen]]. En galakse er en enorm roterende masse av gass, [[Romstøv|støv]] og andre objekter som holdes sammen av en felles gravitasjon. Ettersom jorden befinner seg i de støvrike ytre armene er store deler av Melkeveien skjult for observasjoner.

I Melkeveiens sentrum finnes en kjerne, en stavformet byll som antas ha et [[supermassivt sort hull]] i midten. Denne kjernen omgis av fire store armer som går ut som en spiral fra dette sentrumet. I disse områdene dannes store mengder stjerner og de inneholder mange yngre [[Populasjon (astronomi)|populasjon]] I-stjerner. Skiven omgis av en [[Galaktisk halo|halo]] med eldre populasjon II-stjerner såvel som større mengder av relativt tette konsentrasjoner med stjerner, såkalte [[kulehop]]er.<ref name="MPIfeP" /><ref name="Aulkner" />

Mellom stjernene finnes det [[Interstellar materie|interstellare materiet]], en region med sparsomme mengder materie. I de tetteste regionene kan [[molekylsky]]er av [[hydrogen]] og andre grunnstoff danne områder hvor nye stjerner kan dannes. Disse begynner som en uregelmessig [[mørk tåke]] som konsentreres og kollapser (i volumer som avgjøres av ''[[Jeans' lengde|Jeans-lengden]]'') og danner kompakte [[protostjerne]]r.<ref name="Star Formation" />

Når flere massive stjerner dannes, omvandles skyen til en [[H II-region]] av glødende gass og plasma. [[Stjernevind]]en og supernovaeksplosjoner fra disse stjernene omdanner etterhvert skyen til en eller flere unge [[åpen stjernehop|åpne stjernehoper]]. Disse hopene avlives også med tiden og stjernene spres ut blant alle andre stjerner i Melkeveien.

Kinematiske studier av materiet i Melkeveien og andre galakser har vist at det finnes mer masse enn den synlige materien kan stå for. En halo med [[mørk materie]] antas å dominere massen, men hva denne massen består av er fremdeles ukjent.<ref name="Bergh" />