Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Krigsforbrytelser ===
{{Tekstboks
|overskrift=Uenighet mellom amerikanere og briter
|Allerede før den tyske offensiven i Ardennene var det sterke uenigheter blant vestallierte generaler. Den britiske feltmarskalken Bernard Montgomery hadde en særlig arrogant stil, og mange amerikanske generaler anså at mens deres styrker hadde stått for gjennombruddet i Frankrike, hadde britene vært overdrevent forsiktige ved angrepene mot Caen. 

Den tyske offensiven i Ardennene skjerpet uenigheten, særlig ved at amerikanske styrker en kort periode ble satt under britisk kommando. Montgomery ønsket fortsatt kontroll over disse amerikanske styrkene, noe øverskommanderende, general Eisenhower, kontant avviste. Svært uheldige uttalelser fra Montgomery under en pressekonferanse mot slutten av offensiven bidro til at general Eisenhower, med sterk støtte fra generalstabsjef George Marshall, satte Montgomery på plass, til almen amerikansk tilfredshet.<ref>Beevor 2015, s. 345–347, 370–374</ref> 
|align=right}}

Begge de stridende partene begikk krigsforbrytelser under den tyske offensiven og tilbaketrekningen, mest kjent i ettertid er SS-soldaters skyting av amerikanske krigsfanger ved [[Malmedymassakren]]. Tyske styrker drepte også rundt 130 sivile belgiere ved Stavelot. De allierte styrkene utførte også krigsforbrytelser, særlig skyting av tyske krigsfanger, som ved Chenogne, hvor rundt 60 tyske krigsfanger ble skutt av soldater fra 11. Armoured Division. Svært få soldater fra Waffen-SS ble tatt til fange, og høyere amerikanske offiserer, helt opp til general [[Omar Bradley]], kjente til og aksepterte skyting av tyske krigsfanger fra Waffen-SS.<ref>Beevor 2015, s. 165–166, 175, 215–216, 247, 256, 285–286, 408–409</ref><ref name="Hastings2008_320–322"/>

Den amerikanske historikeren Forrest Pogue deltok i det allierte felttoget i Vest-Europa, og var med under den tyske Ardenneroffensiven, som historiker for de amerikanske hærstyrkene. Hans vurdering av den tyske massakren i Malmédy var at den kun utmerket seg ved størrelsen, både tyske og allierte soldater drepte krigsfanger.<ref>Hastings 2008, s. 321</ref>