Redigerer Angrepet på Norge i 1940 (avsnitt)

=== Nordland ===
[[File:Soldiers from the 7th Gebirgsjäger company at the Arctic Circle..jpg|thumb|Soldater fra det 7. [[Gebirgsjäger|bergjeger kompani]] av den østerrikske bergjegerbataljonen «Sorko» ved polarsirkelmonumnetet på [[Saltfjellet]]. Vimpelen med [[hakekors]]et er satt opp i globen. Soldater fra [[Herman Gøring]] infanteriregiment satt opp denne litt etter at bergjegerne ankom som de første.<ref name="sarko" />{{Byline|Arkiv i Nordland}}]] 

Etter alliert tilbaketrekning fra Trøndelag og evakueringen av Namsos 3.– 4. mai kunne tyske styrker gå nordover til Mosjøen uten særlig motstand. Etter retretten fra [[Trøndelag]] førte I/IR 14 oppholdende strid nordover gjennom [[Helgeland]] og [[Salten]]. Det ble utkjempet kamper ved [[Storbjørnvatnet]] 10. mai, [[Finneidfjord]] 14. mai, [[Storjord (Saltdal)|Storjord]] og [[Pothus]] 24.–27. mai, og [[Djupvik]] 30. mai. I/IR 14 ble deretter sendt til [[Narvik|Narvik-området]] og reorganisert. Den deltok sammen med [[Alta bataljon]] i de avsluttende kampene ved [[Jernvannene]] og [[Lillebalak]] inntil kapitulasjonen 9. juni. I kampene i [[Salten|Salten-området]] deltok også I/IR 15 i tiden 21. mai–1. juni.

==== Kampene ved Narvik ====
{{Utdypende|Slaget om Narvik}}
[[File:Battle of Narvik with several ships on fire at the harbor.jpg|thumb|Kampene i havneområdet i Narvik den 10. april 1940. Tekst bak på bildet: ''Beschiessung des hapens von Narvik 1940! Dieses foto ist im 'Alarmbuch' Seite 61''.<ref name="sarko" />{{Byline|Franz Hollerweger/Arkiv i Nordland}}]]

Tyskerne erobret [[Narvik]] med 1&nbsp;900 mann i morgentimene 9. april (En regimentstab og tre bataljoner). Erobringen av Narvik, og dermed kontrollen over jernmalmforsyningene til tysk våpenindustri fra gruvene rundt [[Kiruna]] i Sverige, over Narvik havn var en av hovedgrunnene for angrepet på Norge.

Den norske [[6. divisjon]] under ledelse av general [[Carl Gustav Fleischer|Fleischer]] begynte å ta opp kampen mot de østerrikske styrkene som holdt Narvik. De norske styrkene fikk etter hvert støtte fra Royal Navy og troppeforsterkninger fra England, Frankrike og Polen. Mot en enorm overmakt forsvarte de østerrikske styrkene sine posisjoner i Narvik i 50 dager: De allierte konsentrerte her hele 24&nbsp;500 mann og nordmennene 8 -10&nbsp;000. I motsetning til i resten av landet ble det her ført offensiv krigføring fra norsk (og alliert) side. Natt til 28. mai gjorde de allierte et felles gjenerobringsforsøk i Narvik. Etter harde kamper ble de østerrikske alpejegerne sendt på flukt. 

[[File:Allied soldiers during the battle of Narvik.jpg|thumb|left|Allierte soldater i Narvik. Bilde fra en tysk soldat som har gitt bildesamlingen sin til forfatteren [[Dag Skogheim]]. Bak på bildet står: ''Wahrscheinlich kampfraum Narvik 1940! Französschise und wahrscheinlich norw. Soldaten bei einer truppenversorgung? Knipste hier ein gefangener Deutscher soldat? Wie kam das foto in Deutsche hand? Ein grosses rätsel! Oder schiffs brüchige Deutsche matrosen versorgen sich mit (...). Ausr(...)?''<ref name="sarko" />{{Byline|Arkiv i Nordland}}]]

Ved 17 - tiden 28. mai kunne de første norske troppene innta Narvik tett fulgt av franske fremmedlegionærer. Gjenerobringen av Narvik var Tysklands første nederlag i [[andre verdenskrig]], og 6. divisjons seier på Narvik-fronten var den norske hærens eneste. Situasjonen i Vest-Europa var prekær og Frankrike og England måtte overføre sine avdelinger i Norge til Frankrike. I løpet av natten 6. – 7. juni ble de allierte styrkene trukket ut av Nord-Norge. Uten militær støtte i Norge valgte regjeringene å innstille kamphandlingene i Norge. Konge og Regjering flyktet til Storbritannia for å fortsette den norske motstandskampen fra London. For 6. divisjon betydde dette at man måtte innstille kampen og overgi Narvik uten å bli nedkjempet. Den 9. juni rykket tyskerne atter inn i Narvik.

På et eller annet tidspunkt var åtte norske infanteribataljoner [[6. brigade|(organisert i to feltbrigader)]] involvert i kampene i dette området, derav to trønderbataljoner. Den ene av disse (I/IR 13) ble overrumplet i Narvik 9. april, og restene av den (major Omdals gruppe) overgav seg etter kamp på Bjørnfjell 16. april. Den andre trønderbataljonen (I/IR 12) ble sterkt redusert etter katastrofen i [[Gratangen]] natt til 25. april, men ble reorganisert og deltok til kampenes slutt. Også fem andre bataljoner deltok hele tiden, nemlig II/IR 15, I og II/IR 16, [[Alta bataljon]] og Bergartilleribataljon nr 3. Av disse bataljonene ble II/IR 15 påført store tap ved gjenerobringen av Narvik 28. mai.

[[File:A troop paratroopers march in triumph into Narvik.jpg|thumb|Tyske [[fallskjermjeger]]e marsjerer inn i Narvik mens de synger, muligens den 9. eller 10. juni 1940.<ref name="sarko" />{{Byline|Franz Hollerweger/Kepplinger/Arkiv i Nordland}}]]

Senere ble de tyske troppene forsterket med 5-6&nbsp;000 mann. (Det tyske «Narvik-skjoldet», som [[Adolf Hitler]] innstiftet 19. august 1940, ble tildelt 8&nbsp;577 mann fra de tre forsvarsgrenene.)

Selv om Sverige var nøytralt, ga svenske myndigheter tillatelse til transport av forsyninger og soldater til og fra Narvik. Hermann Göring selv møtte den svenske delegasjonen i Berlin for å forhandle frem en avtale. Bakgrunnen var at det ikke var mulig å nå frem med forsyninger sjøveien til de tyske bergjegerne. Først ble 600 tyske sjøfolk (marinegaster) sendt med tog til Stockholm. 26. april ankom det første toget med forsyninger til fronten ved Narvik. Om bord var også etterretningspersonell forkledd som sanitetsoldater. Foruten medisinsk utstyr besto forsyningene av blant annet mat, klær og kokekar.<ref>Vi Menn, nr 15, 2012, s.8-12 (artikkelen i Vi Menn er basert på boken "Blodsporet - Sveriges bidrag til okkupasjonen av Norge" av Espen Eidum, forlaget Kristiansen, 2012).</ref>