Redigerer Vietnamesisk (avsnitt)

== Ordforråd og orddannelse ==
Vietnamesisk er et enstavelsesspråk, i likhet med mange andre østasiatiske språk. Det betyr ikke at alle ord har én stavelse, men at de flerstavelsesordene som finnes er sammensatte ord der hvert sammensetningsledd er en stavelse langt. Det betyr også at grammatiske funksjoner, som for eksempel flertallsdanning eller substantivering, uttrykkes med funksjonsord på én stavelse. Det finnes ingen endelser som bare omfatter en enkelt konsonant, ei heller noen bøyningsforandringer midt i et ord, men alle morfemer er enstavige, mer eller mindre frittstående ord.

=== Sammensetninger ===
Sammensatte ord kan dannes på ulike måter, for eksempel:
* to ord med likeartet betydning
*: ''{{Språk|vi|bàn ghế}}'' møbler, av ''{{Språk|vi|bàn}}'' = bord og ''{{Språk|vi|ghế}}'' = stol
* [[verb]] + [[objekt (setningsdel)|objekt]]
*: ''{{Språk|vi|ăn cơm}}'' spise, av ''{{Språk|vi|ăn}}'' = spise og ''{{Språk|vi|cơm}}'' = ris/mat
* [[avledning]]
*: ''{{Språk|vi|thợ rèn}}'' smed, av ''{{Språk|vi|thợ}}'' = forstavelse for håndverker og ''{{Språk|vi|rèn}}'' smie
*: ''{{Språk|vi|hiện đại hoá}}'' modernisere, av sammensetninga ''{{Språk|vi|hiện đại}}'' = moderne og endelsen ''{{Språk|vi|hoá}}'' = endre
* [[substantiv]] + [[attributt]]
*: ''{{Språk|vi|tiếng Việt}}'' vietnamesisk, av ''{{Språk|vi|tiếng}}'' = språk, og ''{{Språk|vi|Việt}}'' = vietfolket
*: ''{{Språk|vi|nước mắt}}'' tårer, av ''{{Språk|vi|nước}}'' = vann og ''{{Språk|vi|mắt}}'' = øyne
*: [[attributt]] + [[substantiv]] (bare i [[sinovietnamesisk]]e sammensetninger)
*: ''{{Språk|vi|Việt ngữ}}'' vietnamesisk, av ''{{Språk|vi|Việt}}'' = vietfolket og ''{{Språk|vi|ngữ}}'' = språk
*: ''{{Språk|vi|Liên Hiệp Quốc}}'' De forente nasjoner, av ''{{Språk|vi|liên hiệp}}'' = forene og ''{{Språk|vi|quốc}}'' = land
* duplisering

Duplisering innebærer at man legger en nonsensstavelse til et enstavelsesord og på denne måten skaper et nytt tostavelsesord (duplikat) som har omtrent samme betydning som grunnordet på en stavelse, men i mange tilfeller er litt mer avgrensa og presist. Mange duplikater oppfattes som ekstra uttrykksfulle og livlige og er derfor vanligere i talespråk og skjønnlitteratur enn i sakprosa. Spesielt av tilstandsverb (som tilsvarer norskens [[adjektiv]]er) har man dannet mange duplikater. Mange duplikater er gamle og etablerte, men det skapes også nye. Dupliseringa følger nesten alltid tre regler:
* Nonsensordet kommer etter grunnordet.
* Ordene [[Allitterasjon|allittererer]], det vil si begynner på samme [[konsonant]]. Om grunnordet begynner på [[vokal]]er begynner nonsensordet på en annen vokal.
* [[Tonespråk|Tonene]] stemmer overens: Om grunnordet har noen av tonene ''{{Språk|vi|ngang}}'', ''{{Språk|vi|hỏi}}'' eller ''{{Språk|vi|sắc}}'' så har nonsensordet også noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet. Om grunnordet har noen av tonene ''{{Språk|vi|huyền}}'', ''{{Språk|vi|ngã}}'' eller ''{{Språk|vi|nặng}}'' så har nonsensordet også noen av dem, dog ikke samme tone som grunnordet.
Eksempel:
:''{{Språk|vi|khó khăn}}'' vanskelig, av ''{{Språk|vi|khó}}'' = vanskelig
:''{{Språk|vi|ngán ngẩm}}'' skuffet, av ''{{Språk|vi|ngán}}'' = skuffet

=== Lånord og nydanninger ===
Det aller største lånegiverspråket til vietnamesisk er kinesisk. De kinesiske [[Lånord|lånordene]] pleier man på norsk å kalle [[sinovietnamesisk]]e ord. Mange av dem forekommer mest i sammensetninger som har blitt lånt fra kinesisk. Da beholder man den kinesiske ordstillinga, hvilket blant annet innebærer at et substantiv skal plasseres på plassen ''etter'' ordet som definerer substantivet nærmere. Ellers i vietnamesisk er det motsatt. Det finnes ganske mange [[synonym]]par der det ene ordet er sinovietnamesisk og det andre er rent vietnamesisk. Ett eksempel er synonymparet for betegnelsen på språket vietnamesisk:
* ''{{Språk|vi|Việt ngữ}}'' («viet språk». Sinovietnamesisk, av kinesiskens {{Språk|zh|越語}} ''{{Språk|zh-Latn|yuèyǔ}}'')
* ''{{Språk|vi|tiếng Việt}}'' («språk viet». ''{{Språk|vi|Tiếng}}'' er et vietnamesisk arvord).

Mange av de sinovietnamesiske ordene har en litterær eller teknisk klang, ikke ulikt de latinske og greske lånordene i norsk, og nå som kinesisk ikke lenger er utdanningsspråket i Vietnam oppfattes en del av dem som umoderne eller vanskelige å forstå. Mange sinovietnamesiske ord forsvinner derfor langsomt ut av språket.

På den andre siden dannes termer for mange nye begreper ved at man låner inn ord fra kinesisk. Noen eksempler:
* ''{{Språk|vi|tự động}}'' automatisk, av {{Språk|zh|自動}} ''{{Språk|zh-Latn|zìdòng}}''
* ''{{Språk|vi|cộng sản chủ nghĩa}}'' kommunistisk, av {{Språk|zh|共產主義}} ''{{Språk|zh-Latn|gòngchǎnzhǔyì}}''
* ''{{Språk|vi|điện thoại}}'' telefon, av {{Språk|zh|電話}} ''{{Språk|zh-Latn|diànhuà}}''

Men langt ifra alle sinovietnamesiske ord er litterære, mange er helt innlemmet i hverdagsspråket og oppfattes overhodet ikke som fremmede.

Andre nydannete ord er sammensatte av vietnamesiske ord, blant annet i form av oversettingslån:
:''{{Språk|vi|sân bay}}'' flyplass, av ''{{Språk|vi|sân}}'' = gård og ''{{Språk|vi|bay}}'' = fly

Direkte lånord fra andre språk enn kinesisk er uvanlig. De finnes en håndfull franske ord fra kolonitiden:

:''{{Språk|vi|cà phê}}'' kaffe; ''{{Språk|vi|vang}}'' vin, ''{{Språk|vi|ét xăng}}'' bensin (av fransk ''{{Språk|fr|essence}}'')

Det finnes også noen få nye lånord fra engelsk:

:''{{Språk|vi|tivi}}'' tv; ''{{Språk|vi|web}}'' internett (selv om ''{{Språk|vi|mạng}}'' «nett» er like vanlig).