Redigerer Vestlandske hovedvei (avsnitt)

==En reise i 1822==
[[Ole Johnsen Næsset]] reiste i 1822 fra [[Laudal]] i vestre Agder til hovedstaden for å møte som stortingsrepresentant i hovedstaden. En slik reise innebar fysiske utfordringer og store utgifter til skyss, brupasseringer, ferjer og andre befordringsmidler.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ole Johnsen Næssets (1789–1823) dagbok|publikasjon=Agder Historielags årbok 1937|url=|dato=1937|forfattere=|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref> Laudal er i [[Marnardal]]; Ole Johnsen kunne valgt å reise til [[Mandal]] og tatt sjøveien østover. Men det ville vært usikkert; en reise basert på tilfeldige seilskip; dette var før kystruteskipene kom i drift. Han leier derfor en hest («å leie sadel» står det i hans «reiseregning») og rir til [[Kristiansand]]. På Lømsland i Tveit leier han en hestekjerre og betaler «bropenger» på 6 [[Skilling (Spd)|skilling]] for å komme over [[Tovdalselva]]. Herfra følger han Vestlandske hovedvei østover. Neste stopp er skysstasjonen på Tveide i Birkenes; her betaler han 8 skilling i «færgepenge». Han passerer Lofthus ved Lillesand, Landvik og Bringsvær i Grimstad, Væding i Øyestad og Blødekjær i Arendal. Han er innom Brekka i Østre Moland og [[Østre Angelstad]] i Holt. Hit kjører han med leid hest og kjerre, men fra Angelstad leier han [[karjol]]. Rød i Søndeled og Holte i Gjerstad, her må han igjen betale for ferje. Også i Telemark og Vestfold er det ferjepenger og bompenger å betale. Det blir en kostbar reise; den kommer på nærmere 100 [[spesidaler]] tur-retur Agder–Christiania langs Vestlandske hovedvei. Omregnet til 2016-kroner tilsvarer beløpet om lag 20 000 kroner.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bompenger er billig|avis=Agderposten|url=|etternavn=|fornavn=|dato=8. april 2016|side=|sitat=}}</ref>