Redigerer Trygve Gulbranssen (avsnitt)

=== Bøkene blir til, og utgis ===
Gulbranssen hadde, ifølge senere forlagssjef [[Arthur Holmesland]], de første utkastene til bøkene klare allerede i 1914.<ref name="Hoel109" /> Etter en intensivert arbeidsperiode fra våren 1929, hvor Gulbranssen satte alt inn på å gjøre et helt livs notater om til et samlet bokverk, var manuskriptet ''Manns plikt'' klart. Dette manuskriptet ble så, tidlig i 1932, sendt inn til [[Aschehoug]]. Boken ble avvist der, etter at konsulentene [[Vilhelm Krag]] og [[Eugenia Kielland]] hadde gitt noe reserverte innstillinger, og siden hos [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] etter å ha vært til vurdering av [[Harald Grieg]].

Gulbranssen gjorde etter dette noen endringer i manuset, og sendte det på nytt til Aschehoug, hvor [[A.H. Winsnes]] fikk i oppgave å vurdere materialet. Winsnes kom ikke til noen endelig avgjørelse, og Gulbranssen ble kalt inn til forlagsdirektør [[Georg Møller]]. 
Her ble Gulbranssen fortalt at han kom til å bli kraftig angrepet, ved å gi ut en romantisk bok med religiøse undertoner i datidens betente kulturdebatt. Møller valgte likevel å gi ut boken, noe Gulbranssen fikk vite via brev 9. august 1933.<ref name="Hoel109" /> Gulbranssens forhold til Møller ble siden svært godt og Gulbranssen holdt seg også etter hans avgang godt inne med alle forlagssjefene.<ref name="Hoel109" /> Møller (opprinnelig dansk) uttalte i et intervju i ''[[Drammens Tidende]]'' og ''[[Buskeruds blad]]'' den 4. januar 1941: {{Sitat|Det var noget ved den bog. Jeg visste bare ikke hvad.|Georg Møller, 4. januar 1941.<ref name="Hoel109" />}}
{{Sitat|Jeg forfatter hele livet. En går ikke ‘plutselig’ bort og begår slike bøker. Det er fra barndommens tidligste tid.|Gulbranssens personlige notater.<ref name="Hoel109" />}}
{{Sitat|Trygve Gulbranssen var grei å ha med å gjøre - forresten den eneste forfatter jeg vet om som insisterte på å be sin forlegger til middag!|Arthur Holmesland.<ref>[[#refHoelGulbranssen1997|''Hoel, 1997'']], s. 109&ndash;110</ref>}}

''Og bakom synger skogene'' ble fort en salgssuksess i Norge, selv om det ifølge Arthur Holmesland først var i Sverige suksessen kom.<ref name="Hoel111" /> ''Det blåser fra Dauingfjell'' og ''Ingen vei går utenom'', resten av trilogien, ble på løpende bånd utgitt i 1934 og 1935. Disse bindene fulgte opp og utgjorde en av datidens største internasjonale suksesser, samtidig som Gulbranssen selv ble den absolutt mestselgende norske forfatter i sin samtid.<ref name="Hoel111" /> Dette illustreres ved at trilogien en gang før krigen kapret fjerdeplass på verdensstatistikken over flest solgte bøker.<ref name="Hoel111" />

I 1938 ble de amerikanske oversettelsene ''Beyond Sing the Woods'' og ''The Wind from the Mountains'' valgt ut til å inngå i «A list of books chosen for the White House»; en rekke bøker valgt ut av amerikanske forleggere og trykkerier og overrakt [[Det hvite hus]] for å gi presidenten et bibliotek med den beste samtidslitteraturen. Gulbranssen var den eneste skandinaviske skjønnlitterære forfatteren på listen. Med stadig godt salg opp igjennom årene, er det i dag solgt rundt 12 millioner eksemplarer.<ref name="Hoel111" />