Redigerer Tidlig moderne tid (avsnitt)

=== Merkantilisme ===
[[Fil:Emanuel de Witte 003.jpg|miniatyr|Et fisketorg i Nederland. Nederlenderne ble rike etter at [[Det nederlandske ostindiske kompani]] og senere [[Det nederlandske vestindiske kompani]] igangsatte storstilt handel rundt om i verden.
{{Byline|Emanuel de Witte|type=Malt av}}]]

Etter at Spania og Portugal viste seg ute av stand til å bevare sine områder, begynte Nederland og England å utfordre hegemoniet over både Atlanterhavet og Det indiske hav. [[Det britiske ostindiske kompani]] (etablert 1600) og [[Det nederlandske ostindiske kompani]] (1602) sikret seg rettigheter fra monarken respektive stattholderen for å opprettholde [[koloni]]er og å ha [[monopol]] på handel i områdene.<ref>Side 133, Palmer, Colton</ref> På denne tiden var handel ikke en aktivitet åpen for alle, men en del i kampen mellom stormaktene. Dette skyldtes tankesettet kjent som [[merkantilisme]]. Merkantilisme var et tankesett som så på det å eie gull og sølv som et [[nullsumspill]], slik at det var en endelig mengde gull og sølv, og at det ikke kom til nytt. Gull og sølv ble brukt som betalingsmiddel i form av mynter, og dermed handlet merkantilisme om at en nasjon måtte sikre seg mest mulig penger. For å få dette, måtte nasjonen selge mest mulig varer og få inn mest mulig mynter, mens de måtte kjøpe minst mulig utenfra. Handel hadde som formål å sikre mest mulig gull og sølv til nasjonen. Store kompanier med store kanonbåter var derfor mer ideelle til å sikre handelen enn små båter fra små selskaper. Koloniene skulle utelukkende selge varer til morderlandet, og bare som råvarer. Raffinering og håndverk skulle gjøres der – med unntak av sukker, som var innebar et så brutalt arbeid at det ble gjort med slaver under grusomme omstendigheter.<ref>Side 157–158, R.A. Houston: «Colonies, Enterprises and Wealth: the Economies of Europe and Wider World» i ''Early Modern Europe An Oxford History'' av Euan Cameron (red.), Oxford University Press, Oxford, 1999</ref>

For morderlandet førte merkantilismen til at mange råvarer kom inn. I tillegg investerte mange i jordbruket og i oppfinnelser for å effektivisere og utnytte dyrking og høsting. Dette førte til at råvarene måtte gjøres om til varer, for eksempel ull til skjorter og tepper, kardemommebark til pulver, tobakk til snus og så videre. Denne formen for tidlig-[[industrialisering]], kjent som [[forlagssystem]], ble gjort av først bondekoner, deretter også av bøndene selv. Over tid fikk bøndene mer tid til overs, etter at effektivisering førte til at de ikke måtte arbeide like hardt for å gå med overskudd. Dette førte til lavere arbeidsledighet, et større borgerskap og en økonomisk gevinst. På den annen side gjorde det nye systemet samfunnet klar over åpenbare svakheter, som dårlig administrasjon, adelige eller byfolk med liten forståelse for jordbruk og et handelssystem som straffet import så kraftig at det å skaffe seg for eksempel vin i England eller tobakk i Frankrike kunne vise seg å bli et stort problem.<ref>Side 69, Konnert</ref>