Redigerer Storfyrstedømmet Finland (avsnitt)

=== Stolypin og den andre russifiseringsperioden ===
[[Fil:Pyotr Stolypin LOC 07327.jpg|thumb|Pjotr Stolypin]]
Snart var de konservative kreftene i Russland i ferd med å få overtaket igjen, og Finlands såkalte andre undertrykkingsperiode startet. Den nye ministerpresidenten [[Pjotr Stolypin]] ledet et besluttsomt utført program som på den ene siden skulle slå ned de revolusjonære gruppene, på den andre siden gjennomføre dyptgående økonomiske reformer. Finlands autonomi sto i veien for en effektivisering av den russiske regjeringen og var en torn i øyet på Stolypin. På hans initiativ skrev Nikolaj II i 1908 under på at forskriftene fra Februarmanifestet igjen skulle iverksettes. I 1910 vedtok [[duma]]en en lov som innebar at Finland måtte sende representanter til det russiske riksparlamentet.<ref>Virrankoski II, s. 603–605</ref>

Det finske parlamentet stilte seg konsekvent mot russifiseringsbestrebelsene. Ungfinnen [[Pehr Evind Svinhufvud]], som var president i parlamentet fra 1912, ble en lederfigur for den konstitusjonelle motstanden. I 1914 ble han deportert til [[Sibir]]. Også det finske partiet under sin nye leder [[Johan Richard Danielson-Kalmari]] hadde i mellomtiden sluttet seg til den konstitusjonalistiske fronten. Parlamentet ble stadig oppløst og valgt på ny uten at mandatfordelingene ble avgjørende endret. Etter at også senatorene sluttet seg til protesten ble det innsatt et russisk senat under ledelse av [[Vladimir Markov]]. Den andre russifiseringsperioden varte fram til [[den første verdenskrig]]en brøt ut, og under krigen lå finsk politikk stort sett nede.