Redigerer Statistisk sentralbyrå (avsnitt)

=== 1945–2000 ===
Så snart krigen var slutt, tok SSB fatt på det statistiske arbeidet igjen med full kraft. I fredsåret 1945 talte SSBs personalstab 123 medarbeidere, men tallet øket betydelig utover i etterkrigstiden i takt med nye statistikker og oppgaver ble tillagt institusjonen. Rundt 1990 var omtrent 850 i arbeid i SSB.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>  

Den første store etterkrigsoppgaven var å bringe statistikken á jour etter forsinkelsene i krigsårene. Etter hvert som dette ble oppnådd, kunne innsatsen rettes mot den andre hovedoppgaven: å bygge ut og modernisere statistikken så den kunne tilfredsstille de sterkt økte kravene som ble stilt i etterkrigstiden. De største kravene til ny eller utvidet statistikk lå i de første etterkrigsårene på det økonomiske området, særlig knyttet til utviklingen av nasjonalregnskapet og bedret konjunkturovervåkning. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-08-03|verk=www.ssb.no}}</ref>

Allerede i 1946 ble det gjennomført en ekstraordinær folke- og boligtelling, til delvis erstatning for tellingen som ikke ble gjennomført i 1940. Opplysningene var svært viktige i gjenoppbygningsarbeidet etter krigen, slik at det ikke ble ansett som hensiktsmessig å vente til den ordinære tellingen 1950.<ref>Den offisielle statistikkens historie, 1970, bind [https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib72_01.pdf 4]</ref>  

I 1946 ble også [[Lov om folkeregistrering]] vedtatt, og [[Det sentrale folkeregister]] ble opprettet i 1964, med basis i [[folketellingen 1960]]. Folkeregisteret lå i Statistisk sentralbyrå frem til 1991, da ajourføringen ble overtatt av Skattedirektoratet. Etableringen av folkeregisteret og andre statlige registre banet vei for å bruke registre som datagrunnlag for å produsere statistikk, benevnt av [[Svein Nordbotten]]  som "[[det arkivstatistiske system]]", i dag kjent som registerbasert statistikk. Fra 1960-tallet og fremover har registerbasert statistikk blitt et stadig viktigere innslag i det norske statistikksystemet. 

i 1959 fikk SSB sin første datamaskin, DEUCE Mark II, etter Stortinget året før hadde bevilget de nødvendige midler.Prosessen fra ide til anskaffelse av datamaskinen tok syv år.  SSB ble dermed et av de første statistikkbyråene med datamaskin. Maskinen ble riktignok delt med Norsk Regnesentral de første årene. Den første datamaskinen ble særlig benyttet til beregninger og revisjon i nasjonalregnskapet. <ref>Svein Nordbotten 80 år, Bjerkholt og Gåsemyr, 2008 (Utrykt publikasjon)</ref>  Nesten 25 år senere, i 1983, fikk byrået den første PC-en.  

I 1961 ble det opprettet en punche-gruppe i Kongsvinger i forbindelse med bearbeidingen av skjemaene fra folketellingen i 1960. Dette var starten på utflytting av oppgaver fra Oslo og oppbygning av miljøet i Kongsvinger til dagens delte lokalisering. I dag utgjør Kongsvinger det organisatoriske tyngdepunktet for befolkningsstatistikk, næringsstatistikk, areal- og miljøstatistikk, samt datainnsamling.  

I 1967 etablerte SSB et eget intervjukontor, som skulle sette byrået i stand til å gjennomføre sporadiske intervjuundersøkelser raskt og effektivt og til lavere kostnader enn det som ellers var mulig. Hensikten var både å bygge ut byråets statistikk på nye områder og å utføre samfunnstjenlige oppdrag for andre.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/ano/ano_ib72_01.pdf|tittel=Den offisielle statistikkens historie, bind 4, 1972, s. 261|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Før intervjukontoret så dagens lys, ble intervjuere og feltarbeidere rekruttert for hver enkelt undersøkelse. Dette gjaldt for eksempel til Forbruksundersøkelsen 1958, hvor SSB blant annet fikk hjelp av ordførere til å skaffe lokale medarbeidere. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/nos/nos_a007.pdf|tittel=Forbruksundersøkelsen 1958, hefte 1, 1960|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref> Intervjuenheten i SSB har idag ansvaret for datainnsamlingen til sentrale intervjundersøkelser, som [[Arbeidskraftundersøkelsen]], [[Levekårsundersøkelsene (EU-SILC)]], Norsk [[kulturbarometer]] og [[Norsk mediebarometer]].  

I løpet av 1960- og 1970-årene la SSB etter hvert større vekt på statistikken om menneskelige og sosiale forhold, etter at de økonomiske statistikkene hadde dominert i de første etterkrigstiårene. På 1970- og 1980-tallet ble det i tråd grønne strømninger i samfunnet gjennomført en sterk utbygging av ressurs- og miljøstatistikken. I tillegg til utvikling av nye statistikkområder fortsatt sentraliseringsprosessen av statistikkproduksjonen etter krigen. Blant statistikkene som ble overført fra andre instanser til SSB etter krigen var: Bankstatistikk, samferdselsstatistikk, reiselivsstatistikk, skole- og undervisningsstatistikk, fangestatistikk, statistikk om stortingsvalget, sysselsettingsstatistikk, byggeareal, samt lakse- og sjøaurestatistikk. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/kap01.html|tittel=Historisk statistikk 1994: Innledning|besøksdato=2020-08-03|verk=www.ssb.no}}</ref>

Rekrutteringen til ny administrerende direktør i SSB i 1980 er antagelig den mest spennende i historie. [[Svein Nordbotten]], [[Juul Bjerke]] og [[Arne Øien]] var alle tre søkere til stillingen. Øien ble til slutt foretrukket til jobben.<ref>Bjerkholt og Gaasemyr (2008) Svein Nordbotten 80 år, upublisert artikkel.</ref>

I 1981 fikk SSB eget styre, med [[Hermod Skånland]] som første styreleder. Styret ble avløst av Rådet for SSB i 2019.  I 1989 vedtok Stortinget en ny statistikklov, som blant annet fastsatte en taushetsplikt på 100 år for statistisk grunnlagsmateriale om personlige forhold og på 60 år for drifts- og forretningsforhold.

Da EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994, ble Norge og SSB innlemmet i det europeiske statistikksamarbeidet i [[Den europeiske union|EU]], gjennom [https://www.ssb.no/omssb/samarbeid/internasjonalt-statistikksamarbeid/det-europeiske-statistiske-system Det europeiske statistiske system] og [[Eurostat]]. Samme år flyttet SSB-Oslo fra Dronningens gate/Skippergata til nyrestaurerte lokaler i Kongensgt. 6 (Sjøfartsbygningen).   

I 1995 lanserte SSB hjemmesider på internett som en av de første offentlige myndigheter i Norge. Samme år ble det internasjonale utviklingssamarbeidet - bistand til statistikkutvikling - organisert som egen enhet i SSB. <ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/omssb/om-oss/historie/ssbs-historie/ssbs-historie-1971-2007|tittel=SSBs historie 1971-2007|besøksdato=2020-08-07|språk=no|verk=ssb.no}}</ref>