Redigerer
Slanger
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Slanger og mennesker == {{Refforbedreavsnitt}} :''Se også: [[Slange (symbol)]]'' [[Fil:Snake in basket.jpg|thumb|left|Slangetemming ([[kobraslanger|kobra]]) i [[India]]. {{Byline|Gregor Younger}}]] [[Fil:Linteau Musée Guimet 25973.jpg|thumb|En flerhodet [[naga]] fra [[Angkor]]]] [[Fil:Hugo van der Goes 009.jpg|mini|[[Adam og Eva]] fristes av slangen i paradiset]] [[Fil:Snakehandling.png|thumb|[[Pinsevenner]] i en gruveby i [[Kentucky]] i 1946 {{Byline|Russell Lee (1903–1986)}}]] [[Menneske]]t utviklet seg i tropisk Afrika, i et miljø med store kvelerslanger, og mange giftslanger, og frykten for slanger ser ut til være medfødt hos mennesker og andre [[primater]]. Frykten er ikke viljestyrt, og kan virke irrasjonell. Å se et bilde av en slange kan være nok til å utløse fysiologiske reaksjoner, som økt puls og svette i håndflatene.<ref>{{Kilde artikkel |forfatter=A. Öhman og S. Mineka |tittel=The malicious serpent: snakes as a prototypical stimulus for an evolved module of fear |publikasjon=Psychological Science |utgivelsesår=2003 |bind=12 |nummer=1 |side=5–9 |url=http://www.psych.utoronto.ca/~peterson/psy334/Ohman%20A%20Malicious%20Serpent%20Current%20Directions%202003.pdf |doi=10.1111/1467-8721.01211 |issn=1467-9280 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20050310232310/http://www.psych.utoronto.ca/~peterson/psy334/Ohman%20A%20Malicious%20Serpent%20Current%20Directions%202003.pdf |arkivdato=2005-03-10 |url-status=død }}</ref> Eksperimenter med små barn viser at både barn og voksne oppdager slanger raskere enn ufarlige objekter.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=V. LoBue og J.S. DeLoache | tittel=Detecting the snake in the grass: attention to fear-relevant stimuli by adults and young children | publikasjon=Psychological Science | utgivelsesår=2008 | bind=19 | nummer=3 | side=284–289 | url=http://www.faculty.virginia.edu/deloache/Detecting%20Snakes%20in%20the%20grass%20%282008%29.pdf | doi=10.1111/j.1467-9280.2008.02081.x | issn=1467-9280 }}{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Det er blitt hevdet at primatene utviklet bedre syn, og en større hjerne for lettere å kunne oppdage slanger.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=L.A. Isbell | tittel=Snakes as agents of evolutionary change in primate brains | publikasjon= J. Hum. Evol. | utgivelsesår=2006 | bind=51 | nummer=1 | side=1–35 | doi=10.1016/j.jhevol.2005.12.012 | issn=0047-2484}}</ref> Mennesker og andre primater har vært både bytte, predatorer og konkurrenter for slangene.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=T.N. Headland og H.W. Greene | tittel=Hunter–gatherers and other primates as prey, predators, and competitors of snakes | publikasjon=Proc. Natl. Acad. Sci. USA | utgivelsesår=2011 | doi=10.1073/pnas.1115116108 | issn=1091-6490}}</ref> Med bakgrunn i dette kan en forstå både menneskers frykt og avsky for slanger, og at de opptrer som gudeaktige skapninger i [[mytologi]]en hos mange folkeslag. Forestillingen om [[drage]]r forekommer over nesten hele verden, og må være svært gammel. Dragen kan være en sammensmeltning av slange, [[ørn]] og [[store kattedyr]], altså de tre predatorene som [[Primater|aper]] frykter mest. Funn av fossile dinosaurer har antakelig hatt mindre betydning for utvikling av myten.<ref>{{Kilde www |url = http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/238344 |tittel = forskning.no - Dragemysteriet |besøksdato = 2010-05-24 |forfatter = Marianne Nordahl |forfatter_url = http://www.forskning.no/32/192364 |utgivelsesdato = 2010-01-03 |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20130916220408/http://www.forskning.no/artikler/2009/desember/238344 |arkivdato = 2013-09-16 }}</ref> I mytologien til de [[Australsk mytologi|australske aboriginene]] spiller [[Regnbueslangen]] en viktig rolle. Den fjærkledde slangen [[Quetzalcoatl]] var en mektig gud i flere [[Mesoamerika|mellomamerikanske indianerkulturer]]. I [[hinduistisk]] og [[buddhistisk]] mytologi finnes det en gruppe av gudeaktige slanger, kalt ''naga''. I [[oldtidas Egypt]] symboliserte [[uraeusslange]]n kongemakt og guddommelig beskyttelse. [[Fåvne]] og [[Midgardsormen]] er kjente slanger fra [[norrøn mytologi]]. Etter [[Balder]]s død ble [[Loke]] straffet ved å bli bundet fast i en hule. En orm drypper gift på hodet hans, men kona Sigyn samler opp giften i et kar. Når hun må tømme karet, drypper det på Loke, og han vrir seg i smerte og forårsaker [[jordskjelv]]. [[Sjøorm]]er er store slangeaktige [[fabeldyr]] som lever i vann, og troen på dem holdt seg lenge. I [[Antikkens Hellas]] var slangen hellig. En mente at slangen ble født på nytt når den skiftet hud, og at den derfor var udødelig. Slik ble slangen forbundet med legeguden [[Asklepios]]. I templene til denne guden brukte man slanger i helbredelsesritualer, og det er slik [[æskulapsnok]]en har fått sitt navn. Attributten til Asklepios var en stav omslynget av en slange, og [[æskulapstav]]en brukes fortsatt som symbol for legekunsten. Asklepios' datter [[Hygiea]] var helsens gudinne. Hennes attributt var et beger med en slange, og hygieabegeret brukes som symbol for [[farmasi]]en. [[Kristendommen]] og [[jødedommen]] har for det meste et svært negativt syn på slanger. Allerede i [[Første mosebok]] dukker det opp en slange som lokker [[Adam og Eva|Eva]] til å spise av Kunnskapens tre. I [[Andre mosebok]] er det to fortellinger om slanger. [[Moses]] forvandler staven sin til en slange for å vise Guds makt. Seinere lager han en bronseslange festet på en stav. Når noen ble bitt av en giftslange, kunne de helbredes ved å se på bronseslangen. Dette minner mye om æskulapstaven, og er en [[Synkretisme|rest]] av en eldre slangekult, som er blitt en del av jødedommen. I [[Johannesevangeliet]] 3,14 bruker [[Jesus]] bronseslangen som et bilde på seg selv. Til slutt i [[Bibelen]] i [[Johannes' åpenbaring]] kalles Satan «den gamle slange». Spor av antikkens slangekulter finnes antakelig i [[Cocullo]] i den [[Italia|italienske]] [[Abruzzo]]regionen, og på den [[Hellas|greske]] øya [[Kefalonia]]. Her brukes harmløse slanger i kristne ritualer på minnedagene for enkelte [[helgen]]er.<ref name="arnold02" /> Hos enkelte [[Pinsebevegelsen|pinsemenigheter]] i avsidesliggende strøk i USA brukes giftslanger under gudstjenestene. Dette gjøres med henvisning til [[Markusevangeliet]] 16,17–16,18 og [[Lukasevangeliet]] 10,19 der det heter at de troende ikke vil bli skadet av slanger. Slangetemmere har vært et vanlig syn i Nord-Afrika og [[India]]. Slangen oppbevares i en kurv, og blir tilsynelatende [[Hypnose|hypnotisert]] av et musikkinstrument under en forestilling på et torg eller lignende. Det er som regel kobraer som blir brukt, men det hender at hoggormer brukes i stedet. Det er vanlig å brekke av gifttennene, eller å sy igjen munnen til slangen så den ikke kan skade noen. Slangetemming ble forbudt ved lov i India i 1972, men finner fortsatt sted.<ref>{{Kilde www|url=https://news.yahoo.com/snake-charming-banned-india-nearly-163414879.html|tittel=Snake charming was banned in India nearly 40 years ago, but photos show one village defying the law to practice the tradition|besøksdato=2019-10-27|språk=en-US|verk=news.yahoo.com}}</ref> De fleste kulturer betrakter ikke slanger som mat, men i Øst- og Sørøst-Asia blir slanger spist. Her tror man også at slangeblod øker viriliteten. I [[Midtvesten]] i USA er det mange steder vanlig å spise klapperslanger.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med artslenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten artslenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon