Redigerer Skjønnheten og udyret (1991) (avsnitt)

== Analyser ==
Kritikere har analysert filmens [[maskulinitet|maskuline]] holdninger. Populærkulturforfatteren Susan Jefford skrev artikkelen «The Curse of Masculinity: Disney's ''Beauty and the Beast''» som en del av boken ''Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era'' og beskrev filmen som et moderne moralspill på maskulin [[Reform|reformasjon]].<ref name="McCallum" /><ref name="Jeffords" /> Jeffords foreslo at filmen markerte [[Disney]]s svar på endringen av holdningene til maskulinitet i populærkulturen på begynnelsen av 1990-tallet.<ref name="McCallum" /> Hun skrev at filmen presenterte udyret som «den følsomme, nye mannen som kan transformere seg selv fra den harde, muskelopptatte, dominerende mannen fra 80-tallet til den hensynsfulle, romantiske og selvoppofrende mannen fra 90-tallet.»<ref name="Jeffords">{{Cite book|title = Hard Bodies: Hollywood Masculinity in the Reagan Era|last = Jeffords|first = Susan|publisher = Rutgers University Press|year = 1994|isbn = 9780813520032|location = United States|pages = 150–155|url = https://books.google.ca/books?id=7nERHha7TZUC&pg=PA153&dq=belle+beauty+and+the+beast+feminist&hl=en&sa=X&ei=8sbDVMeWIsiWgwSU6IOABQ&ved=0CEUQ6AEwCDgK#v=onepage&q=belle%20beauty%20and%20the%20beast%20feminist&f=false}}</ref> Hun nevner tre strategier Disney bruker for å skilte denne overgangen:<ref name="McCallum">{{Cite book|editor=Stephens, John|last=McCallum|first=Robyn|title=Ways of Being Male: Representing Masculinities in Children's Literature and Film|year=2002|publisher=Psychology Press|isbn=9780415938617|pages=116–118|url=https://books.google.no/books?id=HGe5WRXUaUIC&pg=PA116#v=onepage&q&f=false|article=|accessdate=18. januar 2016}}</ref>

# Den muskuløse, maskuline kroppen er en byrde. Jeffords skrev: «Det er som om udyrets historie foreslår at maskulinitet har blitt forrådt av sin egen kulturelle billedlighet: hva mennene trodde de skulle være – sterke, beskyttende, makthavende, kommanderende – har nå slått tilbake på dem og blitt deres egen onde forbannelse.»
# Disney introduserer en læreteknikk der udyret må lære seg å elske noen andre enn seg selv, og som følge av det lære seg å bli et følsomt menneske.
# De låner et element fra [[Jean Cocteau]]s versjon av eventyret i filmen ''[[Skjønnheten og udyret (1946)|Skjønnheten og udyret]]'' (1946) om å bruke et trekantdrama (mellom Belle, udyret og Gaston) som skjematiserer to av formene for maskulinitet: den tradisjonelle, muskuløse og hypermaskuline mannen (Gaston), og den følsomme, nye mannen (udyret).<ref name="McCallum" /><ref name="Jeffords" />

De [[Feminisme|feministiske]] tonene i filmen har også blitt analysert. Feministiske analytikere har vært delte i oppfatningene sine av Belle, om hun er «feminist nok» eller ikke.<ref name=":29" /><ref name=":8">{{Cite book|title = Beyond Adaptation: Essays on Radical Transformations of Original Works|last = Frus|first = Phyllis|publisher = McFarland|year = 2010|isbn = 9780786455782|location = USA|pages = 168–180|url = https://books.google.ca/books?id=ii6IPUuHThYC&pg=PA172&lpg=PA172&dq=belle+feminist+linda+woolverton&source=bl&ots=CfFyMAYgiH&sig=uQLDs7oNbFoYoeYqHW91QdmU9rs&hl=en&sa=X&ei=YLe4VK3NL4qyyATfxIGABg&ved=0CFQQ6AEwCQ#v=onepage&q=belle%20feminist%20linda%20woolverton&f=false|last2 = Williams|first2 = Christy}}</ref> ''Skjønnheten og udyret'' fikk ros ved utgivelsen for å ha en «fremtidsrettet og feministisk» heltinne i hovedrollen, men siden har meningene endret seg.<ref name=":13">{{Cite web|url = https://urj.ucf.edu/vol5issue2/dickens/essay.php|title = "The Guy with the Problem": Reform Narrative in Disney's Beauty and the Beast|date = |accessdate = 21. januar 2015|website = University of Central Florida|publisher = UNIVERSITY OF CENTRAL FLORIDA|last = Dickens|first = Faith|archive-date = 2015-01-19|archive-url = https://web.archive.org/web/20150119045859/https://urj.ucf.edu/vol5issue2/dickens/essay.php|url-status = yes}}</ref> Flere kritikere har sagt at, til tross for Belles uavhengighet og motvilje når det gjelder Gaston, forblir det en [[romantisk film]] om en jente som «endelig møter sin perfekte mann».<ref>{{Cite web|url=http://www.flickeringmyth.com/2014/02/the-evolving-princess-progressive_6.html |title=The Evolving Princess: The Progressive Feminism in Disney Films: Part Two – Beauty and the Beast |date=6. februar 2014 |accessdate=21. januar 2016 |website=Flickering Myth |publisher=Flickering Myth |last= |first= |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20150119074235/http://www.flickeringmyth.com/2014/02/the-evolving-princess-progressive_6.html |archivedate=2015-01-19 }}</ref>

Judith Welikala skrev artikkelen «How [[Walt Disney]]'s women have grown up» for den britiske avisen ''[[The Independent]]''. Hun roste Belles evne til å «se forbi udyrets utseende», men kritiserte rollefiguren «for å innta [[Kjønnsrolleteorien|konerollen]] på nytt så snart han blir en kjekk prins igjen».<ref name="theindependentdisneyheroines">{{Cite news|last=Welikala|first=Judith|title=How Walt Disney's women have grown up|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/films/features/how-walt-disneys-women-have-grown-up-8420282.html|work=The Independent|accessdate=21. januar 2016|author2=Emily Dugan|date=16. desember 2012}}</ref> Andrew Teverson skrev boken ''Fairy Tale'', og mente at Belle var Disneys forsøk på å ta opp «den feministiske kritikken de forrige kvinnefigurene deres fikk». Han kritiserte rollefigurens nysgjerrighet for å «kun åpne seg for kjærlighet», og anklagde karakteren for å være en «en nidkjær individualist med en [[Dissosiativ identitetsforstyrrelse|patologisk]] fiendtlighet til hverdagens menn og kvinner».<ref>{{Cite book|title = Fairy Tale|url = https://archive.org/details/fairytale0000teve|last = Teverson|first = Andrew|publisher = Routledge|year = 2013|isbn = 9781134105700|location = Storbritannia|pages = [https://archive.org/details/fairytale0000teve/page/140 140]}}</ref> Susan Jeffords skrev i boken sin at «Belle blir etablert som en heltinne ... når hun er den eneste av de single kvinnene i byen som ikke dåner over Gaston».<ref name="Jeffords" /> Hun skrev også at rollefigurens kjærlighet for bøker «markerer henne som bedre og mindre provinsiell enn resten av befolkningen».<ref name="Jeffords" />

Analytikere har også vært kritiske til Belles forhold med filmens mannlige rollefigurer, spesielt udyret, og stilt spørsmål til moralen bak og hvilken påvirkning mannen har. Både Jeffords og Faith Dickens skrev at Belle blir «et redskap for å løse udyrets problemer», og Jeffords skrev at hun fikk en mindre viktig plass i filmatiseringen enn i [[Skjønnheten og udyret|det franske eventyret]] den er basert på.<ref name="Jeffords" /><ref name=":13" /> Dickens kritiserte også filmen for å vise at Belle er «perfekt som hun er», mens udyret «trenger en forandring».<ref name=":13" /> Mary Grace Garis skrev artikkelen «From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess» for kvinnemagasinet ''Bustle'', og kritiserte slutten og Belles forhold til udyret: «Når filmen slutter, er de fortsatt med en mann, og drømmene om eventyr er etterlatt. På dette grunnlag er [[Disneys klassikere|Disney-renessansen]] mer preget av teoretiske ønsker om eventyr enn den faktiske jakten på oppfyllelse.»<ref>{{Cite web|url = http://www.bustle.com/articles/45099-from-snow-white-to-moana-the-evolution-of-the-adventurous-disney-princess|title = From Snow White to Moana: The Evolution of the Adventurous Disney Princess|date = 24. oktober 2014|accessdate = 21. januar 2016|website = Bustle|publisher = Bustle.com|last = Garis|first = Mary Grace}}</ref>

Politikeren Farid Shariati skrev i ''[[Dagbladet]]'' at ''Skjønnheten og udyret'' er «et prakteksempel på hvordan barn lærer seg å glorifisere destruktive og misbrukende atferdsmønstre i jakten på kjærligheten».<ref name="Shariati">{{Cite web|url = http://www.dagbladet.no/2016/01/27/kultur/debatt/meninger/kronikk/seksuell_vold/42901007/|title = Seksuell vold som kultur|date = 27. januar 2016|accessdate = 28. januar 2016|publisher = [[Dagbladet]]|last = Shariati |first = Farid}}</ref> «Filmens kvinnelige hovedrollefigur, Belle, blir innelåst i slottet til udyret og manipulert av udyrets tjenere så hun skal kunne bli forelsket i ham. Belle utvikler etter hvert et slags [[Stockholmsyndromet|stockholmssyndrom]] for udyret, og filmen slutter lykkelig med at Belle blir forelsket i udyret og bryter dennes forbannelse så han blir forvandlet til en vanlig mann igjen. Samtidig spør vi oss hvorfor så mange kvinner havner i usunne relasjoner der deres partner manipulativt begrenser deres handlingsrom ...»<ref name="Shariati" />