Redigerer
Richard Wagner
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Wagners innflytelse på litteratur, filosofi og visuell kunst === [[Fil:Nietzsche1882.jpg|miniatyr|høyre|[[Friedrich Nietzsche]] (1882).|234x234px]] Wagners innflytelse på litteratur og filosofi er betydelig. [[Friedrich Nietzsche]] var medlem av Wagners indre krets på begynnelsen av 1870-tallet, og hans første publiserte verk, ''Die Geburt der Tragödie aus dem Geiste der Musik'' (''Tragediens fødsel)'', foreslo Wagners musikk som den [[Apollonisk og dionysisk|dionysiske]] "gjenfødelsen" av europeisk kultur i motsetning til den apollinske rasjonalistiske "dekadensen". Nietzsche brøt med Wagner etter den første [[Festspillene i Bayreuth|Bayreuth-festivalen]], og mente at Wagners siste fase representerte en overgivelse til kristne fromheter og en overgivelse til [[Det tyske keiserrike|det nye tyske keiserriket]]. Nietzsche uttrykte sin misnøye med den senere Wagner i "''Der Fall Wagner''" og ''"Nietzsche contra Wagner"''.<ref name=":3" /> Poetene [[Charles Baudelaire]], [[Stéphane Mallarmé]] og [[Paul Verlaine]] tilbad Wagner.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|sider=49-50}}</ref> På en liste over store kulturpersonligheter påvirket av Wagner inkluderer [[Bryan Magee]] [[D.H. Lawrence|D. H. Lawrence]], [[Aubrey Beardsley]], [[Romain Rolland]], [[Gérard de Nerval]], [[Pierre-Auguste Renoir]], [[Rainer Maria Rilke]] og flere andre.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|sider=47-56}}</ref> På 1900-tallet kalte [[W.H. Auden|W. H. Auden]] Wagner en gang «kanskje det største geniet som noen gang har levd»,<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford University Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=48}}</ref> mens [[Thomas Mann]]<ref name=":3" /> og [[Marcel Proust]]<ref>Painter, George D. (1983). ''Marcel Proust''. Harmondsworth: Penguin Books. s. 163. ISBN <bdi>978-0-14-006512-1</bdi>.</ref> ble sterkt påvirket av ham og diskuterte Wagner i romanene sine. Han er også omtalt i noen av verkene til [[James Joyce]],<ref>Martin, T. P. (1992). ''Joyce and Wagner: A Study in Influence''. Cambridge: Cambridge University Press. ISBN <bdi>978-0-521-39487-1</bdi>.</ref> samt [[W.E.B. Du Bois|W. E. B. Du Bois]], som omtalte ''[[Lohengrin (opera)|Lohengrin]]'' i ''The Souls of Black Folk''.<ref>Ross, Alex (2008). ''The Rest Is Noise: Listening to the Twentieth Century''. London: Fourth Estate. s. 136. ISBN <bdi>978-1-84115-475-6</bdi>.</ref> Wagnerske temaer er å finne i [[T.S. Eliot|T. S. Eliots]] ''The Waste Land,'' som inneholder linjer fra ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'' og ''[[Götterdämmerung]]'', og [[Paul Verlaine|Verlaines]] dikt om ''[[Parsifal (opera)|Parsifal]]''.<ref>{{Kilde bok|tittel=Aspects of Wagner|etternavn=Magee|fornavn=Bryan|utgiver=Oxford university Press|år=1988|isbn=978-0-19-284012-7|utgivelsessted=Oxford|side=47}}</ref> Mange av Wagners konsepter, inkludert spekulasjonene hans om drømmer, kom før teoriene til [[Sigmund Freud]].<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Psychoanalytic Explorations in Music: Second Series|publikasjon=American Journal of Psychiatry|doi=|url=https://ajp.psychiatryonline.org/doi/full/10.1176/ajp.156.7.1109a|dato=1999-07-01|fornavn=Paul C.|etternavn=Horton|serie=7|bind=156|sider=1109a–1110|issn=0002-953X|besøksdato=2021-10-30}}</ref> Wagner hadde offentlig analysert [[Oidipus|Oidipus-myten]] før Freud ble født, med tanke på dens psykologiske betydning, og insisterte på at incestuøse begjær er naturlige og normale, og viste også til forholdet mellom seksualitet og angst.<ref>Magee, Bryan (2000). ''Wagner and Philosophy''. London: Allen Lane. s. 85. ISBN <bdi>978-0-7139-9480-3</bdi>.</ref> Georg Groddeck betraktet ringen som den første håndboken i psykoanalyse.<ref>Picard, T., ed. (2010). ''Dictionnaire encyclopédique Wagner'' [''Dictionnaire encyclopédique Wagner''] (fransk). Paris: Actes Sud. s. 759. ISBN <bdi>978-2-7427-7843-0</bdi>.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikkelnavn som lett kan forveksles med andre artikkelnavn
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Objektivitet
Kategori:Omdirigering mangler
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon