Redigerer Rana (avsnitt)

== Mo i Rana (administrasjonssentrum) ==
{{Utdypende artikkel|Mo i Rana}}
[[Fil:Mo-i-rana sentrum.JPG|thumb|250px|Sentrum av Mo i Rana er blitt en livlig gågate.]]
[[Fil:Moholmen 20050825 Mo-i-rana moholmen.jpg|thumb|250px|Moholmen, Mos eldste bydel, har fortsatt en gate med de opprinnelige bygningene.]]
[[Mo i Rana]] er den fjerde<!-- Noen pleier endre til tredje, men pr. 01.01.11 har Harstad by 1667 flere innbyggere enn Mo i Rana. --> største byen i Nord-Norge, etter [[Harstad]], og den nest største byen i Nordland fylke. Per 01.01.11 var antall innbyggere 18&nbsp;141.<ref>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html Nordlands nest største by, etter Bodø&nbsp;&ndash; Nord-Norges fjerde største, etter Harstad]. ssb.no</ref> Mo i Rana, som er den største byen i [[landskap]]et [[Helgeland]], var ladested mellom [[1923]] og [[1964]], og fikk bystatus i [[1997]].

Byen ligger innerst i [[Ranfjorden]], sør for [[Saltfjellet]] og [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Den ble tidligere omtalt som «Jernverksbyen», etter [[hjørnesteinsbedrift]]en [[Norsk Jernverk]]. Siden [[1988]] har byen gjennomgått en omfattende omstilling og markedsføres nå som «Polarsirkelbyen».

Langs jernbanen på sjøsiden ligger den gamle bydelen på Moholmen samt et område som på [[1990-tallet]] ble fylt ut og bebygd med [[Fjordgården hotell (Mo i Rana)|Fjordgården hotell]], [[Statens innkrevingssentral]], [[TAG systems]] og boliger. På den andre siden av jernbanen ligger byens sentrum, med kjøpesentra, rådhus og gågater.

Mo i Rana er et handelssentrum med rundt 200 handelsbedrifter. Mye av sentrum er nybygget de siste tiårene, inklusivt et oppvarmet gågatenett. Det er gode kommunikasjonsmuligheter, både moderne vegnett, jernbane og flyplass.

=== Historie ===
Navnet Mo stammer opprinnelig fra en gård på stedet, kommer fra norrønt ''Móar'' som er flertall av ''mór'', og betyr sand eller gresslette, hvilket begrepet ‘en mo’ også gjør i dag. 

Mo i Rana er fra gammelt av et handelssentrum på [[Helgeland]]. Det har vært [[jordbruk]] siden [[jernalder]]en, selv om kysten ble ryddet og bebodd før innlandet. Bergverk og utførsel av [[nordlandsbåt]]er og fangstprodukter har vært basisen for handelen. De rike fangst- og bergverkområdene rundt ga grunnlag for en sped byutvikling. Det var også et [[kleberstein]]brudd av betydning på [[Alteren]], vest for Ranfjorden. Fra 1730-årene var det et samemarked på Mo i Rana om sommeren. I 1770-årene ble det fast handel, og i 1860 fikk L.A. Meyer ved kongelig reskript rett til å drive landhandel. 

Handelen med Sverige tok seg opp. En av grunnene til den økte handelen over grensen var at det inntraff nødår i Nord-Sverige og i store deler av [[Nordkalotten]] i denne perioden, spesielt i årene 1864, 1865 og 1867. I 1880 står L.A.Meyer Skipsekspedisjon årlig for utskiping av ca. 800 båter, som i hovedsak er produsert i Rana. I mars 1924 mottok firmaet et parti på 24&nbsp;000 ryper fra Tärnaområdet. Rypene gikk i hovedsak til eksport til England.

Strekningen fra Mo til Umbukta ble bygd ferdig som vinterveg i [[1883]] mens mellomriksvegen ble ikke ferdig på svensk side før i [[1939]].

:''«20-30-årene var preget av arbeidsledighet og mye fattigdom. Mange hadde nødsarbeid og de som arbeidet i Mofjellet var privilegerte. Her var det bedre betalt. Den beste driftsperioden var fra 1937, men det ble slutt da krigen brøt ut. Firma L.A.Meyer var en viktig instans i nærings- og kulturlivet i Rana før krigen og presten var en ivrig forkjemper for fullføringen av Nordlandsbanen,»'' minnes mangeårig stortingsrepresentant og lokalpolitiker i Rana, [[Per Karstensen]].<ref>{{Språkikon|no|Norsk}} {{Kilde www
 |url= http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |tittel= Norgesdokumentasjonen, Historisk registrering av næringsliv, organisasjoner og offentlig virksomhet: Intervju med Per Karstensen
 |utgiver= Stiftelsen neveragain.no
 |forfatter= Intervjuer Jan Eidi
 |dato= 26. juni 1999
 |sitat= 
 |besøksdato= 26. juni 2010
 |url-status=død
 |arkivurl= https://web.archive.org/web/20120320035657/http://www.norgesdokumentasjon.no/intervjuer.php?mode=vis&id=411
 |arkivdato= 2012-03-20
 }}</ref>

Rana er rik på [[jernmalm]] og elektrisk energi, noe som var betydningsfullt for etableringen av industri. Gruvedrift ble etablert i [[Bossmo Gruber]] (1894–1938), [[Dunderland Iron Ore Company]] (1902–1947), [[Rana Gruber]] (1937–), [[Norsk Jernverk]] (1946–1988) og [[Norsk Koksverk]] (1964–1988).  Disse var dominerende for sysselsettingen i byen, medførte etablering av «Dunderlandsbanen» og utskipingshavn. Det var på det meste ca. 3200 ansatte ved [[Norsk Jernverk]]. Befolkningsveksten ble nærmest eksplosiv på kort tid på grunn av etableringen av tungindustrien.

Det er byster av skikkelser av historisk betydning for byen i sentrum; Nordlandsbanens far, prest [[Ole Tobias Olsen]], anleggsarbeideren og agitatoren [[Hans Berntsen]], og «samenes apostel» [[Thomas von Westen]], som var sentral for grunnleggingen av Mo kirke og sameskolen på Mo, utenfor [[Mo kirke (Rana)|Mo kirke]].

«[[Havmannen]]» er Ranas egen ‘lille havfrue’, en del av [[Skulpturlandskap Nordland]], laget av [[Antony Gormley]] og avduket [[6. mai]] [[1995]].