Redigerer Norge i etterkrigstida (avsnitt)

== Utdanning ==
=== Utdanningseksplosjonen ===
I tida etter krigen opplevde det norske samfunnet en utdanningseksplosjon.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= Berge Furre| redaktør=  | utgivelsesår= 1999| artikkel=| tittel= Norsk historie 1914—2000| bind= 6 – Industrisamfunnet — frå vokstervisse til framtidstvil| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Samlaget | side=266| isbn=82-521-5549-9| id=| språk=Norsk| kommentar=| url=}}</ref> I 1947 blei [[Statens lånekasse for utdanning]] oppretta, noe som førte til at flere kunne bli heltidsstudenter. I 1969, året da den 9-årige grunnskolen blei obligatorisk for alle, tok 90 prosent videre utdanning eller yrkesrelevant opplæring etter fullført grunnskole. Tallet stiger til 99 prosent i 1980. Antall elever i gymnaset økte fra litt over ti tusen i 1950 til femti tusen i 1970.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-9t.html Statistisk sentralbyrå Realskoler og gymnas]</ref> Om lag 65 000 ungdommer tar yrkesfaglig videregående utdanning i 1971.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-12t.html Statistisk sentralbyrå - Elever i videregående skole. Yrkesfag]</ref><ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-1t.html Statistisk sentralbyrå – Historisk statistikk: Elever og studenter, etter skoleslag]</ref>

Antall lærere, på alle typer skoler, øker fra om lag 40 000 i 1962 til om lag 62 500 i 1972.<ref>[http://www.ssb.no/a/histstat/tabeller/5-5-2t.txt Statistisk sentralbyrå - Skoler og lærere, etter skoleslag]</ref> Befolkningsveksten i Norge fra 1962 til 1972 var på 8%. Lærerøkningen var på 58%.

=== Enhetsskolen ===
{{Utdypende artikkel|Enhetsskolen i Norge}}
Enhetsskolen var blitt innført i 1936, og det var brei enighet om å sørge for en offentlig skole som hadde et tilbud for alle, uansett foreldrenes økonomi og bosted. Det var Venstre som hadde sørga for å innføre 7-årig folkeskole, og Arbeiderpartiet fortsatte utviklinga ved å gjøre den 9-årig. Folkeskolelovene av 1957 gjorde den allerede eksisterende 7-årige folkeskolen obligatorisk og gav samtidig kommunene mulighet til å starte med et 9-årig skoleløp. I 1969 blir den 9-årige enhetsskolen gjort obligatorisk ved lov.       

Utdanningsfilosofien i etterkrigstida var i stor grad styrt av tanken om at barn og unge skulle bli nyttige for samfunnet. Industrisamfunnet favoriserte en opplæring som kunne tilegne barna ekspertkunnskap for videre høyere utdanning. Skoleverket opererte med mange tester som skulle kartlegge elevenes evner. IQ-tester og skolemodenhetstester skulle avdekke hvilke elever som egna seg til hvilken videre utdanning. Barn som lå over gjennomsnittet i slike tester, blei forberedt på å ta høyere utdanning, mens de som gjorde det mindre bra blei forberedt på å gå ut i ufaglært arbeid eller ta praktisk fagutdanning.<ref>{{Kilde bok| ref= | forfatter= May-Brith Ohman Nielsen| redaktør= Hans Jacob Orning | utgivelsesår= 2011| artikkel=| tittel= Norvegr - Norges historie| bind= Bind IV – Etter 1914| utgave= | utgivelsessted=Oslo | forlag=Aschehoug | side=174| isbn=978-82-03-23677-8| id=| språk=Norsk| kommentar=| url=}}</ref> Barn som fikk særlig dårlig resultat på slike tester, kunne bli plassert på det som kaltes skoler for evneveike eller åndssvakeskoler. Barn som hadde dårlig oppførsel eller opplevde omsorgssvikt i hjemmene kunne bli plassert på skolehjem. Verneskoler var internater, ofte avsidesliggende, hvor barn som blei sett på som uegna for spesialskoler skulle plasseres.<ref>{{Kilde www|ref=|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2000/nou-2000-12/22/4/5.html?id=358385|tittel= Verneskolene – en container for de umulige|besøksdato= 25. januar 2014|besøkt_måned_dag= |besøkt_dag_måned= |besøksår= |forfatter=Gerd Hagen |etternavn= |fornavn= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato=2000 |format= |verk= |utgiver= Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Verneskolene skulle ta seg av både de som trengte psykiatrisk behandling, de som hadde store adferdsproblemer og så unge over 21 år som trengte tilsyn. Systemet med verneskoler bestod i bare 10-15 år. I de senere år har søkelyset i media og hos myndighetene vært satt på barn som har opplevd omsorgssvikt, fysiske og seksuelle overgrep på spesialskoler og barnehjem.<ref>{{Kilde www |ref= |url= http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2004/nou-2004-23/2.html?id=387934 |tittel= NOU 2004: 23 Barnehjem og spesialskoler under lupen|besøksdato= 25. januar 2014|besøkt_måned_dag= |besøkt_dag_måned= |besøksår= |forfatter= Utvalg oppnevnt av Barne- og familiedepartementet|etternavn= |fornavn= |forfatter_url= |medforfattere= |utgivelsesdato= |dato= 1. november 2004|måned= |format= |verk= |utgiver= Barne- og familiedepartementet|sider= |språk= |doi= |arkiv_url= |arkivdato= |sitat= }}</ref> Mange kommuner har oppretta vederlagsordninger slik at overgrepsofre kan få erstatning.

[[Middelskole]]n hadde blitt erstatta av [[realskole]]n som gymnasforberedende skoleløp i 1935. Etter skoleloven av 1935 tok realskolen til etter fullført 7-årig grunnskole. Gymnaset var i teorien 5-årig, fram til ''Lov om realskoler og gymnas'' av 1964, men i praksis var de to første åra for realskolen og gymnaset like. Etter disse to åra skiltes elevene som skulle ta realskoleeksamen fra de som gikk videre på gymnas. I tillegg til det 5-årige gymnasløpet i byene, fantes det også 4-årige landsgymnas. Loven av 1964 gjorde gymnasutdanningen 3-årig, også landsgymnasene. Fra 1960 hadde prøveordninger med 9-årig grunnskole blitt prøvd ut, og gymnasordningen av 1964 la opp til den endelige avskaffelsen av realskolen i 1969, da realskolen blei erstatta av ungdomsskolen. Samla skolegang for en ungdom med realskoleeksamen hadde vært 10 år. I tillegg til å redusere antall skoledager fra 6 til 5, var grunnskoleløpet etter 1969 bare 9 år. Til gjengjeld var det nå obligatorisk.     

=== Høyere utdanning ===
Universitetet i Bergen hadde blitt grunnlagt i 1948, fulgt av Tromsø og Trondheim i 1968-69. I 1969 blei den første [[distriktshøgskole]]n etablert, Agder distriktshøgskole i Kristiansand. I alt 15 distriktshøgskoler blei oppretta de neste 15 åra. I tillegg kom de allerede eksisterende høgskoler som [[Norges tekniske høgskole]] (etbl. 1910), [[Norges handelshøyskole]] i Bergen (1936), [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Norges landbrukshøyskole]] (1897). Det fantes også mange sjukepleieskoler og kunstfagskoler, og flere blei etablert.