Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Senere krigføring ===
[[Fil:ConstantineEmpire.png|thumb|Romerriket i 337, viser Konstantins erobringer i Dakia tvers over nedre Donau (mørk purpur) og andre romerske besittelser (lys purpur).]]
Konstantin betraktet Konstantinopel som sin hovedstad og faste residens. Han bodde der for en god andel av sitt senere liv. Han gjenoppbygde Trajanbroen tvers over [[Donau]] i håp om å erobre [[Dakia]], en provins som hadde blitt oppgitt under [[Aurelian]]. I slutten av [[332]] drev Konstantin krig sammen med [[Sarmatere|sarmaterne]] mot [[goterne]]. Værforholdene og mangelen på mat kostet goterne dyrt; etter sigende skal bortimot et hundre tusen ha dødd før de underkastet seg. Etter at det sarmatiske folket hadde styrtet sine ledere i [[334]], førte Konstantin et militærtokt rettet mot denne stammen. Han var seirende og utvidet sin kontroll over regionen, noe militærleirer og befestningsverker i regionen indikerer.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 250.</ref> Konstantin flyttet en del sarmatiske landflyktige som bønder til romerske og [[Illyria|illyriske]] distrikter, og tvangsrullerte resten inn i hans egen hær. Han tok tittelen ''dacicus maximus'' i [[336]].<ref>Odahl, 261.</ref>

[[Fil:Roman - Imperial Medallion of Constantine I - Walters 59690.jpg|thumb|upright|left|Gullmedaljong preget i [[Nikomedia]] i 336-337 for feire 30-årsdagen av hans styre.]]
I de siste årene av sitt liv gjorde Konstantin planer for å gå til krig mot mektige [[Persia]]. I et brev skrevet til persernes konge, [[Sjahpur II av Persia|Sjahpur]], hadde Konstantin hevdet sin beskyttelse av Persias kristne undersåtter og krevde at Sjahpur behandlet dem godt.<ref>Eusebius, ''VC'' 4.9ff, sitert i Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 259.</ref> Brevet er ikke datert. Som svar på angrep mot grensene sendte Konstantin sin sønn [[Konstantius II]] for å vokte den østlige grensen i 335. Året etter invaderte prins Nersej [[Armenia]] (som hadde vært et kristent rike siden [[301]]) og satte en persisk klientkonge på lands trone. Konstantin besluttet da å gå til krig mot Persia. Han behandlet krigen som et kristent [[korstog]], krevde at biskopene om å drive kampanje for hæren, og bestilte et telt i form av en kirke som han kunne ta med seg hvor han reiste. Han planla å la seg bli døpt ved [[Jordan (elv)|elven Jordan]] før han invaderte Persia. Persiske diplomater kom til Konstantinopel vinteren 336–337 i håp om sikre fred, men Konstantin avviste dem. Den militære kampanjen ble imidlertid avblåst da Konstantin ble syk i løpet av våren 337.<ref>Barnes, ''Constantine and Eusebius'', 258–59. Se også: Fowden, «Last Days», 146–48, og Wiemer, 515.</ref>