Redigerer Jul (avsnitt)

== Kristmesse ==
[[Fil:Magi (1).jpg|miniatyr|De tre vise menn ''Kaspar'', ''Melchior'' og ''Balthasar'' framstilt iført [[frygisk lue|frygiske luer]] i en mosaikk fra sent på 500-tallet i [[basilika]]en i S.Apollinare Nuovo i [[Ravenna]] i Italia.]]

Hva man feirer i sammenheng med fødselen til Jesus, og hvilken tid man feirer denne, kan variere mellom kristne tradisjoner.

Plasseringen av Jesu fødsel til julen er en usikker datering ettersom det er få spor i ''[[Bibelen]]'' som antyder at Jesus ble født midtvinters. I ''[[Evangeliet etter Lukas]]'' er hyrdene ute på markene om natten og vokter over [[tamsau|sauene]], noe som tyder på at fødselen fant sted under lammingen om våren. I de første kristne menighetene ble Jesu fødsel ikke feiret; feiringen ble isteden knyttet til den dagen da Jesus sto opp igjen. De første historiske kildene som nevner en feiring av fødselen til Jesus i desember kommer fra midten av 300-tallet. Man kan ha valgt datoen 25. desember ettersom den ligger ni måneder etter [[Maria budskapsdag]] den 25. mars, da Jesus ble unnfanget.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newadvent.org/cathen/01542a.htm|tittel=The Feast of the Annunciation|besøksdato=2024-12-01|verk=Catholic Encyclopedia|sitat=The Feast of the Annunciation of the Blessed Virgin Mary (25 March), also called in old calendars: FESTUM INCARNATIONIS, INITIUM REDEMPTIONIS CONCEPTIO CHRISTI, ANNUNTIATIO CHRISTI, ANNUNTIATIO DOMINICA. In the Orient, where the part which Mary took in the Redemption is celebrated by a special feast, 26 December, the Annunciation is a feast of Christ; in the Latin Church, it is a feast of Mary. It probably originated shortly before or after the council of Ephesus (c. 431). At the time of the Synod of Laodicea (372) it was not known; St. Proclus, Bishop of Constantinople (d. 446), however, seems to mention it in one of his homilies. He says, that the feast of the coming of Our Lord and Saviour, when He vested Himself with the nature of man (quo hominum genus indutus), was celebrated during the entire fifth century. This homily, however, may not be genuine, or the words may be understood of the feast of Christmas.}}</ref>

Andre tidlige kristne feiret hovedsakelig [[de tre vise menn]] som kom med rike gaver til den nyfødte fredsfyrsten. Datoen for dette ble satt til 6. januar. Fødselsfeiringen på juledagen var mindre viktig, og fikk en egen [[liturgi]] først på 800-tallet.

I løpet av middelalderen ble fødselsdagen til Jesusbarnet viktigere. De førti dagene fram til juledagen, som begynte med [[martinsdag]] (eller mortensmesse), ble en fastetid, mens juletiden i kirkeåret tok til med juledagen og varte i de førti dagene fram til [[kyndelsmesse]]. [[Juleevangeliet]] fikk nå en sentral rolle. Det ble vanlig å framføre et spill eller framstille det i en julekrybbe, skikker som har holdt seg fram til våre dager. Sanger som gjenfortalte historien eller priset fødselen ble skrevet og framført.

Opp mot vår tid har det utviklet seg en rekke skikker med symbolsk, kristent innhold, med eller uten annet opphav, eksempelvis [[juletre]], adventskalender, adventskrans og adventsstjerne. Tradisjonen med å gå i kirken på julekvelden har holdt seg ved lag, skjønt ikke i samme massive grad før 1900-tallets sekularisering. I 2005 gikk det eksempelvis {{formatnum:591690}}, drøyt 1/7 av [[Den norske kirke]]s medlemmer, til luthersk [[gudstjeneste]] denne dagen i Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forskning.no/statistikk-religionshistorie/til-gudstjeneste-67-millioner-ganger/1020034|tittel=Til gudstjeneste 6,7 millioner ganger|besøksdato=2024-12-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110812132454/http://www.forskning.no/Artikler/2006/juni/1151662338.87|arkivdato=2011-08-12|dato=2006-07-02|fornavn=Kristin Straumsheim|etternavn=Grønli|språk=no|verk=[[Forskning.no]]|sitat=På julaften gikk {{formatnum:591690}} av oss til kirken. Dette utgjør nesten ni prosent av det totale antallet besøk ved gudstjenester i Norge i løpet av fjoråret.}}</ref>

=== Norge etter reformasjonen ===
Innholdet i julefeiringen ble ikke endret ved den protestantiske [[reformasjonen]]. De folkelige måtene å feire på ble forsøkt endret av de lutherske prestene som var redd for å videreføre hedenske eller katolske skikker. Den katolske kirken hadde videreført den rituelle øldrikkingen men omgjort til en drikk for Jesus og jomfru Maria. Ølbrygging til jul ble i middelalderen påbudt ved lov. I 1735 ble det i Danmark-Norge forbud mot såkalte julestuer – sammenkomster for lek, spising og drikking hjemme.<ref name="Hodne"/>{{rp|23}}