Redigerer Josef Stalin (avsnitt)

== Død ==
[[Fil:Vycheslav Molotov and Joseph Stalin May 1932.jpg|miniatyr|Stalin og [[Vjatsjeslav Molotov|Molotov]] (til høyre) i 1932. De to kjente møttes første gang i 1913. Molotov var Stalins nærmeste allierte fra tidlig i 1920-årene og Stalins foretrukne etterfølger.<ref>Kun, M. (2003): ''Stalin – An Unknown Portrait'', Central European University Press, Budapest.</ref>]]
Stalin døde [[5. mars]] [[1953]] i Kuntsevo utenfor [[Moskva]]. Etter et aftensmåltid som begynte 28. februar og fortsatte med tett drikking hele natten brøt Stalin sammen i sitt rom den 1. mars 1953.<ref name=":1" /> Antagelig var han rammet av et slag som lammet den høyre siden av kroppen hans. En rekke sentrale sovjetiske lederskikkelser hadde deltatt under måltidet: Innenriksminister [[Lavrenti Berija]], og de fremtidige statsministre [[Georgi Malenkov]], [[Nikolaj Bulganin]] og [[Nikita Khrusjtsjov]].<ref name=":2" />

Selv om vaktpersonalet syntes det var rart at han ikke sto opp til vanlig tid neste morgen, så gikk de likevel aldri inntil ham. I ettertid hevdet personalet at de var redde for å trenge seg på Stalin, og at Berija hadde gitt ordre om at Stalin ikke skulle forstyrres.<ref name="Stalin-død" /> Kvelden 1. mars våget medlemmer av Politbyåret å ta seg inn og fant Stalin lammet på høyre side og han snakket usammenhengende. Han mistet bevisstheten 3. mars.<ref name=":1" /> Han døde 5. mars 1953, 74 år gammel.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Josef Stalin|url=http://snl.no/Josef_Stalin|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-05-31|besøksdato=2019-12-01|språk=no|fornavn=Ådne|etternavn=Goplen}}</ref> Begravelsesseremonien fulgte den 9. mars. 

Offisielt ble dødsårsaken fastsatt til [[hjerneblødning]]. En teori er at Stalin ble forgiftet med [[warfarin]] av Molotov eller en annen nær medarbeider muligens ved et uhell.<ref name="Fishman" />{{rp|side=204}} Medisinsk gransking av bevisene (publisert i 2019) konkluderer med at han døde av massiv hjerneblødning i venstre hjernehalvdel.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=What did Joseph Stalin really die of? A reappraisal of his illness, death, and autopsy findings|publikasjon=Cardiovascular Pathology|doi=10.1016/j.carpath.2019.02.003|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1054880719300079|dato=2019-05-01|forfattere=|fornavn=Rolf F.|etternavn=Barth|etternavn2=Brodsky|fornavn2=Sergey V.|etternavn3=Ruzic|fornavn3=Miroljub|via=|bind=40|hefte=|sider=55–58|issn=1054-8807|besøksdato=2019-12-01|sitat=However, almost 50 years later, a counter-narrative developed suggesting a more nefarious explanation for his sudden death, namely, that a “poison,” warfarin, a potent anticoagulant, had been administered surreptitiously by one or more of his close associates during the early morning hours prior to the onset of his stroke. In the present report, we will examine this counter-narrative and suggest that his death was not due to the administration of warfarin but rather to a hypertension-related cerebrovascular accident resulting in a massive hemorrhagic stroke involving his left cerebral hemisphere. The counter-narrative was based on the misunderstanding of certain specific autopsy findings, namely, the presence of focal myocardial and petechial hemorrhages in the gastric and intestinal mucosa, which could be attributed to the extracranial pathophysiologic changes that can occur as a consequence of a stroke rather than the highly speculative counter-narrative that Stalin was “poisoned” by the administration of warfarin.}}</ref> Stalin røykte tett og hadde trolig høyt blodtrykk. Han kan ha hatt et lite [[drypp]] i 1937. I 1945, under seiersparaden, fikk han et lite slag. Han hadde et lite hjerteinfarkt i 1947 og et stort i 1948 som satte ham ut av spill i et halvt år.<ref name=":1">{{Kilde artikkel|tittel=The strokes that killed Churchill, Roosevelt, and Stalin|publikasjon=Neurosurgical Focus|doi=10.3171/2016.4.FOCUS1575|url=https://thejns.org/view/journals/neurosurg-focus/41/1/article-pE7.xml|dato=2016-07-01|fornavn=Rohaid|etternavn=Ali|etternavn2=Connolly|fornavn2=Ian D.|etternavn3=Li|fornavn3=Amy|etternavn4=Choudhri|fornavn4=Omar A.|etternavn5=Pendharkar|fornavn5=Arjun V.|etternavn6=Steinberg|fornavn6=Gary K.|serie=1|språk=en-US|bind=41|sider=E7|issn=1092-0684|besøksdato=2019-12-01}}</ref> Før 1953 hadde han trolig et mindre slag som førte til svekkede kognitive evner, begynnende demens og tiltagende paranoia. Dette kan forklare atferden hans de siste leveårene.<ref>
{{Kilde artikkel|tittel=Stalin's last years: delusions or dementia?|publikasjon=European Journal of Neurology|doi=10.1111/j.1468-1331.1999.tb00004.x|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1468-1331.1999.tb00004.x|dato=1999|forfattere=|fornavn=Vladimir|etternavn=Hachinski|via=|serie=2|språk=en|bind=6|hefte=|sider=129–132|issn=1468-1331|besøksdato=2019-12-01|sitat=The sheer scale of Stalin's achievements and institutionalized terror has prompted some authors to label him as a paranoid megalomaniac. Whatever the merits of this diagnosis, his undeniable accomplishments and the rationality of many of his actions cannot be explained by the workings of a disturbed mind. In his last years, however, his lifelong suspiciousness became florid paranoia. He eschewed medical advice, Listening to a veterinarian and treating his hypertension with iodine drops. Stalin feared his own shadow and trusted no‐one, even himself. He increasingly withdrew from official functions and he muttered menacingly to his close associates that it was time for another purge. Stalin suffered at least one stroke prior to his fatal intracerebral haemorrhage in 1953. Given his untreated hypertension and the autopsy report, it is probable that he had a number of lacunar strokes. These tend to predominate in the fronto‐basal areas, and disconnect the circuits that underpin cognition and behaviour. The most plausible explanation of Stalin's late behaviour is the dimming of a superior intellect and the unleashing of a paranoid personality by a multi‐infarct state.}}</ref> I tiden før dødsfallet hadde han vært plaget med svimmelhet og høyt blodtrykk, og hans personlige lege professor Vinogradov hadde anbefalte ham å trekke seg som toppleder av helsegrunner. Vinogradov ble deretter beskyldt for å være involvert i det påståtte legekomplottet.<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Stalin's mysterious death|publikasjon=Surgical Neurology International|doi=10.4103/2152-7806.89876|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3228382/|dato=2011-11-14|forfattere=|fornavn=Miguel A.|etternavn=Faria|via=|bind=2|hefte=|sider=|issn=2229-5097|pmc=3228382|pmid=22140646|besøksdato=2019-12-02|sitat=For weeks, Joseph Stalin had been plagued with dizzy spells and high blood pressure. His personal physician, Professor V. N. Vinogradov had advised that Stalin step down as head of the government for health reasons. That was not what Stalin wanted to hear from the good doctor. Soon the professor would pay for this temerity and indiscretion with his arrest and alleged involvement in the infamous Doctor's Plot (dyelo vrachey).}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/event/Doctors-Plot|tittel=Doctors' Plot {{!}} alleged conspiracy, Soviet Union [1953]|besøksdato=2019-12-02|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref>

Hans legeme ble lagt i Lenin-mausoleet, og der forble det til 31. oktober 1961. Da ble han &ndash; som ledd i destaliniseringen som da pågikk &ndash; tatt ut av mausoleet og begravd ved [[Kreml (Moskva)|Kremls]] murer.

Det er blitt hevdet at Stalin ble myrdet. Den ekskommunistiske Argothanov fremsatte denne påstanden allerede i 1975. I [[Vjatsjeslav Molotov]]s politiske memoarer (utgitt i 1993) hevdes det med styrke at Berija hadde skrytt overfor Molotov av at han hadde forgiftet Stalin. Khrusjtsjov forteller i sine memoarer at Berija rett etter Stalins slag hadde «spydd ut sitt hat (mot Stalin) og hånt ham», men da Stalin gjenvant bevisstheten igjen, falt han ned på knærne og kysset hans hånd. Da Stalin igjen gled inn i bevissløsheten, reiste Berija seg straks og spyttet.

I 2003 bekjentgjorde en gruppe amerikanske og russiske historikere at de var kommet til at Stalin hadde fått i seg [[warfarin]], en kraftig rottegift som uttynner blodet og dermed kan utløse slag og blødninger. Warfarin har ingen smak, og er en mulig mordgift.

Sannheten om dødsårsaken vil neppe kunne fastslås med sikkerhet.

Stalins bortgang kom beleilig for Berija og andre som fryktet å bli feid unna under en tilstundende ny utrenskning. Det antas at Stalin kan ha fornemmet at Berija hadde for meget makt og utgjorde en trussel mot hans egen.

Det står i alle fall fast at politbyrået ikke tilkalte lege før mer enn et døgn etter at han ble funnet.