Redigerer Irland (avsnitt)

=== Økonomi ===
[[Fil:BlueEurozone.svg|miniatyr|Irland er en del av [[EU]] (mørkeblått og lyseblått) og [[eurosonen]] (mørkeblått)]]
Økonomien i Irland utviklet seg rundt år 2000 fra å være basert på landbruk til moderne service- og teknologiindustri, avhengig av handel, industri og investering. Veksten i Irland har gjennomsnittlig fra 1995–2000 vært 10 % (relativt høy), og fra 2001–2004 har den gjennomsnittlig ligget på 7 % per år. [[Industri]], som svarer til 46 % av BNP, omkring 80 % eksport, og 29 % arbeidskraft, har overtatt plassen fra [[landbruk]]et som landets ledende sektor. Sukker, bygg, hvete og poteter er viktige landbruksprodukter.{{Sfn|Clarke|1993|s=110}} Landets økonomi er konsentrert om Dublin.{{Sfn|Clarke|1993|s=114}}

Irland har en åpen økonomi og rangerer først for [[utenlandske direkteinvesteringer]] (FDI) av høy verdi.<ref>Taylor, Charlie (31. august 2017): [https://www.irishtimes.com/business/economy/ireland-named-best-country-for-high-value-fdi-for-sixth-year-in-a-row-1.3204594 «Ireland named best country for high-value FDI for sixth year in a row»], ''The Irish Times''. 31. august 2017.</ref> Irland rangerer 5. av 187 ([[Det internasjonale pengefondet|IMF]]) og 6. av 175 ([[Verdensbanken]]) i [[Bruttonasjonalprodukt|BNP]] per innbygger, samt rangerer blant de ti beste for [[Bruttonasjonalinntekt]] per innbygger. En alternativ beregning, kjent som modifisert brutto nasjonalinntekt ([[Bruttonasjonalinntekt |BNI]]), ble opprettet av det irske Central Statistics Office og brukes av den irske regjeringen for å gi en oversikt på aktiviteten i den innenlandske økonomien etter å ha fjernet store multinasjonale eksportbevegelser som ofte kan relateres til immaterielle eiendeler.<ref> [https://www.cso.ie/en/csolatestnews/pressreleases/2017pressreleases/pressstatementmacroeconomicreleasesyear2016andquarter12017/ «Press Statement Macroeconomic Releases Year 2016 and Quarter 1 2017»], ''Central Statistics Office'' (CSO)</ref> Dette er spesielt relevant i Irlands økonomi, ettersom BNP uforholdsmessig omfatter inntekter fra ikke-irsk eide selskaper, som ofte strømmer ut av Irland.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-nie/nie2017/mgni/ «Modified Gross National Income»], Central Statistics Office'' (CSO)</ref> Utenlandske multinasjonale selskaper er hoveddriveren i Irlands økonomi, og sysselsetter en fjerdedel av arbeidsstyrken i privat sektor,<ref> [https://www.oecd.org/investment/IRELAND-trade-investment-statistical-country-note.pdf «IRELAND Trade and Statistical Note 2017»] (PDF), ''OECD''. 2017.</ref> og betaler 80 % av irske selskapsskatter.<ref>[https://www.rte.ie/news/business/2017/0621/884543-corporation/ «20 multinationals paid half of all Corporation tax paid in 2016»], ''RTÉ News''. 21. juni 2017.</ref><ref>O'Donoghue, Paul (14. mai 2016): [https://fora.ie/multinational-tax-ireland-2767900-May2016/ «Most of Ireland's huge corporate tax haul last year came from foreign firms»], ''Sunday Business Post FORA''.</ref><ref name="top1000"> [https://web.archive.org/web/20190917165911/https://www.top1000.ie/companies «Ireland's Top 1000 Companies»], ''The Irish Times''. 2018. Arkivert fra [https://www.top1000.ie/companies originalen] 17. september 2019.</ref> 14 av Irlands 20 beste selskaper (per omsetning for 2017) er USA-baserte multinasjonale selskaper<ref name="top1000"/> og 80 % av utenlandske multinasjonale selskaper i Irland er fra USA.<ref name="top1000"/><ref> [https://web.archive.org/web/20170915015432/https://www.idaireland.com/docs/publications/ida_strategy_final «Winning FDI 2015–2019 Strategy»] (PDF), ''IDA Ireland''. Mars 2015. Arkivert fra [https://www.idaireland.com/docs/publications/ida_strategy_final originalen] 15. september 2017</ref><ref>[https://www.idaireland.com/latest-news/infographics/ireland-s-economic-and-competitiveness-update-q1-2019 «Ireland's Economic and Competitiveness Update Q1 2019»], ''IDA Ireland''. Update Q| 2011.</ref>

Irland skiftet myntenhet fra [[irske pund]] og tok i bruk [[euro]]valutaen i 2002 sammen med elleve andre [[Den europeiske unions medlemsstater|medlemsland]] i [[EU]].<ref name="WorldFactbook"/> Fra januar 2023 er det 20 medlemsland i EU som bruker euro, med [[Kroatia]] som det siste medlemmet som ble med 1. januar 2023.<ref> [https://www.consilium.europa.eu/en/press/press-releases/2022/07/12/croatia-set-to-join-the-euro-area-on-1-january-2023-council-adopts-final-required-legal-acts/ «Croatia set to join the euro area on 1 January 2023: Council adopts final required legal acts»], ''Consilium.europa.eu''.</ref>

Etter [[finanskrisen i 2008]] og sprengningen av [[den irske eiendomsboblen]],<ref>Riise, Bjørn (19. september 2013): [https://www.adressa.no/midtnorskdebatt/i/237PQy/det-irske-krasjet «Det irske krasjet»], ''Adresseavisen''</ref> gikk landet offisielt ut av resesjonen (finansiell tilbakegang) i 2010, drevet av en vekst i eksporten fra amerikanske multinasjonale selskaper i Irland.<ref>Fottrell, Quentin (30. juni 2010): «Ireland Officially Exits Recession», ''The Wall Street Journal''. Arkivert fra [https://www.wsj.com/articles/SB10001424052748703426004575338433422665358?mg=reno64-wsj&url=http%3A%2F%2Fonline.wsj.com%2Farticle%2FSB10001424052748703426004575338433422665358.html originalen] 5. april 2015.</ref><ref>[https://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2010/cr10209.pdf Ireland: 2010 Article IV Consultation—Staff Report] (PDF), ''International Monetary Fund'' Juli 2010</ref> På grunn av en økning i kostnadene for offentlige lån på grunn av statlige garantier for private bankgjeld, godtok imidlertid den irske regjeringen et bistandsprogram på 85 milliarder euro fra EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og bilaterale lån fra Storbritannia, Sverige og Danmark.<ref> [https://web.archive.org/web/20130518062057/http://www.irishtimes.com/news/ireland-to-receive-85-billion-bailout-at-5-8-interest-rate-1.868001 «Ireland to receive €85 billion bailout at 5.8% interest rate»], ''The Irish Times''. 28. november 2010. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/news/ireland-to-receive-85-billion-bailout-at-5-8-interest-rate-1.868001 originalen] 18. mai 2013</ref> Etter tre år med nedgangskonjunktur vokste økonomien med 0,7 % i 2011 og 0,9 % i 2012.<ref> [https://www.rte.ie/news/business/2013/0321/377718-gdp-growth-cso/ «Irish economy grew by 0.9% in 2012 – CSO»], ''Raidió Teilifís Éireann''. 21. mars 2013.</ref> [[Arbeidsledighet]]en var 14,7 % i 2012, her under 18,5 % blant nylige innvandrere.<ref>Crosbie, Judith (26. juni 2013): [https://web.archive.org/web/20131212112759/http://www.irishtimes.com/news/social-affairs/irish-anti-immigrant-attitudes-growing-report-shows-1.1442460 «Irish anti-immigrant attitudes growing, report shows»], ''The Irish Times''. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/news/social-affairs/irish-anti-immigrant-attitudes-growing-report-shows-1.1442460 originalen] 12. desember 2013</ref> I mars 2016 ble arbeidsledigheten rapportert av CSO til å være 8,6 %, ned fra en topp arbeidsledighet på 15,1 % i februar 2012.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/er/mue/monthlyunemploymentmarch2016//#.UOIU2GeKBLM, «Monthly Unemployment March 2016»], ''Central Statistics Office'' (CSO)</ref> I tillegg til arbeidsledighet utgjorde netto utvandring fra Irland mellom 2008 og 2013 120 100<ref name="Smyth">Smyth, Jamie (29. august 2013): [https://web.archive.org/web/20140414141357/http://www.ft.com/cms/s/0/d27e950a-10bf-11e3-b291-00144feabdc0.html «One Irish person emigrates every six minutes»], ''Financial Times''. 29. august 2010. Arkivert fra [http://www.ft.com/cms/s/0/d27e950a-10bf-11e3-b291-00144feabdc0.html originalen] 14. april 2014</ref> eller rundt 2,6 % av den totale befolkningen i henhold til folketelling for 2011. En tredjedel av emigrantene var mellom 15 og 24 år.<ref name="Smyth"/> Fra november 2022 hadde arbeidsledigheten falt tilbake til 4,4%.<ref>[https://www.cso.ie/en/releasesandpublications/ep/p-mue/monthlyunemploymentnovember2022/ Monthly Unemployment November 2022], ''Central Statistics Office'' (CSO)" 30. november 2022.</ref><ref>[https://www.cso.ie/en/statistics/labourmarket/monthlyunemployment/ «Monthly Unemployment»], ''Central Statistics Office'' (CSO); mest oppdaterte data</ref>

Irland gikk ut av det finansielle redningsprogrammet til [[EU]]-[[Det internasjonale pengefondet|IMF]]<ref>[https://www.ntma.ie/business-areas/funding-and-debt-management/other/eu-imf-programme EU-IMF Programme], ''Ntma.ie''</ref> den 15. desember 2013.<ref>McDonald, Henry (13. desember 2013): [https://www.theguardian.com/business/2013/dec/13/ireland-first-country-exit-eurozone-bailout «Ireland becomes first country to exit eurozone bailout programme»], ''The Guardian''</ref> Etter å ha gjennomført budsjettkutt, reformer og solgt eiendeler, var Irland igjen i stand til å få tilgang til gjeldsmarkeder. Siden den gang har Irland vært i stand til å selge langsiktige obligasjoner til rekordrenter.<ref>[https://cbonds.com/news/696585/ «Republic of Ireland raises €3.75 billion from sale of new 10-year benchmark bond»], ''Cbonds.com''</ref> Stabiliseringen av den irske kredittboblen krevde imidlertid en stor overføring av gjeld fra den private sektors balanse (høyest [[Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling|OECD]]-belåning), til offentlig sektors balanse (nesten ubelånt, før krisen), via redningspakker fra irske banker og offentlige underskuddsutgifter.<ref> Boland, Vincent (10. juli 2017): [https://www.ft.com/content/51a2e9bf-f654-333c-8ae8-b5155eea9ea0 «Irish government debt four times pre-crisis level, NTMA says»], Financial Times.</ref><ref>Cahill, Ann (16. januar 2013): [https://www.irishexaminer.com/news/arid-20219703.html «42% of Europe's banking crisis paid by Ireland»], ''Irish Examiner''</ref> Overdragelsen av denne gjelden betydde at Irland i 2017 fortsatt har et av de høyeste nivåene av både offentlig sektors gjeld og privat sektors gjeld i EU-28/OECD.<ref>[https://web.archive.org/web/20190731231102/https://www.irishtimes.com/business/economy/who-owes-more-money-the-irish-or-the-greeks-1.2236034 Who owes more money – the Irish or the Greeks?], ''The Irish Times''. 4. juni 2015. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/economy/who-owes-more-money-the-irish-or-the-greeks-1.2236034 originalen] 31. juli 2019.</ref>
<ref>[https://web.archive.org/web/20190707161122/https://www.irishtimes.com/business/economy/why-do-the-irish-still-owe-more-than-the-greeks-1.3001026 Why do the Irish still owe more than the Greeks?], ''The Irish Times''. 7. mars 2017. Arkivert fra [https://www.irishtimes.com/business/economy/why-do-the-irish-still-owe-more-than-the-greeks-1.3001026 originalen] 7. juli 2019</ref>
<ref>[https://www.independent.ie/business/personal-finance/irelands-colossal-level-of-indebtedness-leaves-any-new-government-with-precious-little-room-for-manoeuvre/34633087.html «Ireland's colossal level of indebtedness leaves any new government with precious little room for manoeuvre»], ''Irish Independent''. 16. april 2016.</ref>
<ref>[https://www.fiscalcouncil.ie/wp-content/uploads/2017/07/Fiscal-Assessment-Report-June-2017-Presentation.pdf «Irish public debt levels 4th highest in EU28 June 2017 FAR Slide 7»] (PDF), ''Irish Fiscal Advisory Council''. Juni 2017.</ref>

Irland ble en av fremste destinasjonene for amerikanske legemiddelselskaper fra 2009 til 2016 grunnet landets [[selskapsskatt]].<ref> [https://web.archive.org/web/20200617014206/https://www.bloomberg.com/graphics/tax-inversion-tracker/ «Tracking Tax Runaways»], ''Bloomberg News''. 1. mars 2017. Arkivert fra [https://www.bloomberg.com/graphics/tax-inversion-tracker/ originalen] 17. juni 2020.</ref><ref>[https://www.independent.ie/business/irish/pfizer-pulls-out-of-140bn-irish-allergan-merger/34603518.html «Pfizer pulls out of €140bn Irish Allergan merger»], ''Irish Independent''. 6. april 2016.</ref> Landet har også blitt det største utenlandske stedet for store amerikanske multinasjonale teknologi selskaper (som [[Apple]], [[Google]], [[Microsoft]], [[Meta (selskap)|Meta]] ([[Facebook]]), som leverte en BNP-vekst på 18,7 % i 2015. Denne veksten ble senere vist seg å skyldes at Apple har restrukturert datterselskap (Apple Sales International såkalte innenfor opplegget «Double Irish With a Dutch Sandwich»,<ref>Murphy, Chris B. (30. oktober 2020): [https://www.investopedia.com/terms/d/double-irish-with-a-dutch-sandwich.asp Double Irish With a Dutch Sandwich: Definition and How It's Used], ''Investopedia''</ref> og således truet av en EU-bot på 13 milliarder euro for «ulovlig statsstøtte» for skattemessig fortrinnsrett.<ref>Houlder, Vanessa; Barker, Alex; Beesley, Arthur (30. august 2016): [https://www.ft.com/content/3e0172a0-6e1b-11e6-9ac1-1055824ca907 «Apple's EU tax dispute explained»], ''Financial Times''</ref><ref>[https://competition-cases.ec.europa.eu/cases/SA.38373 «European Commission SA.38373 – Illegal State Aid to Apple»], ''European Commission''</ref> Irland er jevnlig på den globale topp 10 for bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger, men dens virkelige rikdom er beskjeden i europeiske termer, og multinasjonale selskaper gjør Irlands BNP-vekst «klart misvisende».<ref>Pogatchnik, Shawn (5. februar 2021): [https://www.politico.eu/article/ireland-gdp-growth-multinationals-misleading/ «Multinationals make Ireland's GDP growth 'clearly misleading'»], ''Politico.eu''</ref> BNP-veksten var på 3,5 % i 4. kvartal i 2023.<ref>Caden, Cáit (30. januar 2023): [https://www.irishexaminer.com/business/economy/arid-41059991.html «Multinationals boosted Ireland's economy last year as GDP grew by 3.5% in Q4»], ''Irish Examiner''</ref><ref>[https://www.ntma.ie/business-areas/funding-and-debt-management/investor-relations/irish-economy «Irish Economy and Public Finances»], ''Ntma.ie''</ref>