Redigerer Humanisme (avsnitt)

=== Marxistisk humanisme ===
Som påvist ovenfor, brukte Karl Marx selv humanismebegrepet i dokumenter som ikke ble videreutviklet av ham selv eller andre i hans samtid. I Marx’ senere og mest kjente arbeider vektlegges kollektive sosiale størrelser som klasser og klassekamp. Gjennom sin vektlegging av de ofte deterministisk forståtte «naturlovene» for samfunnsutviklingen (se [[Kapitalen]] (1867)), skyves også det individuelle menneskets handlingspotensial og ansvar i bakgrunnen. Det er også den kollektivistiske forståelsen av Marx’ tenkning som har dominert den marxistiske tradisjonen.

Marxistisk humanisme som moderne begrep vokste frem lenge etter Marx’ død, og var tildels en følge av skuffelsen over de inhumane trekkene ved regimene i Øst-Europa som kalte seg «sosialistiske» og «kommunistiske». Marxistiske humanister påberoper seg gjerne Marx’ tidlige humanistiske skrifter, særlig de økonomiske og filosofiske manuskripter fra 1844, som var blitt oversatt og gjort kjent av Raja Dunajevskaja i 1930-årene. Marxististisk humanisme står i opposisjon mot de «objektivistiske» tendenser i sosialteorien, særlig slik som Marx’ utlegges innenfor den ortodokse kommunistbevegelsen (se [[den historiske materialisme]]).

Den marxistiske humanismen ville (gjen)etablere et rom for individene i marxistisk teori og praksis. [[Prahavåren]] i Tsjekkoslovakia i 1968 bragte ytterligere eksempler på marxistisk humanisme, likeså [[Edward Gierek]]s mer liberale regime i [[Polen]].

Blant de mest kjente marxistiske humanister er den tysk-amerikanske psykologen og filosofen [[Erich Fromm]] (1900–1980).