Redigerer Hav (avsnitt)

== Livet i havet ==
[[Fil:Blue_Linckia_Starfish.JPG|alt=Bilde fra et korallrev|mini|[[Korallrev]] er blant de mest [[biologisk mangfold]]ige habitatene i verden.]]

Havet er [[habitat]] for et mangfold av livsformer. Siden sollys bare lyser opp de øvre lagene, eksisterer størstedelen av vannmassene i havet i permanent mørke. Siden de forskjellige dybde- og temperatursonene hver for seg gir habitat for et unikt sett av arter, omfatter det marine miljøet som helhet et enormt mangfold av liv.<ref>{{Kilde www | forfatter=Jaksha, Amanda P.  | url=https://media.nationalgeographic.org/assets/file/one-ocean-chapter-3.pdf | tittel= Biodiversity in the Ocean | besøksdato= 20. august 2024| utgiver= National Geographic| arkiv_url= | dato = }}</ref> Marine habitater spenner fra overflatevann til de [[dyphavsgrop]]er. I mellom disse ytterpunktene har en korallrev, [[tareskog]]er, [[Sjøgras|sjøgressenger]], tidevannsbassenger, gjørme, sand- og steinete havbunner og den åpne [[pelagisk]]e sonen. Organismene som lever i havet varierer fra [[hvaler]] som blir 30&nbsp;m lange til mikroskopisk planteplankton og [[dyreplankton]], sopp og bakterier. Marint liv spiller en viktig rolle i [[karbonkretsløpet]] ettersom [[Fotosyntese|fotosyntetiske]] organismer omdanner oppløst karbondioksid til organisk karbon, noe som gir matfisk for mennesker.<ref name="Jeffrey">{{Kilde bok|tittel=Marine Biology: International Edition: Function, Biodiversity, Ecology|etternavn=Levinton, Jeffrey S.|utgiver=Oxford University Press|isbn=978-0-19-976661-1|kapittel=18. Fisheries and Food from the Sea}}</ref>{{sfn|Frances|Guerrero|2011|p=204–229}}

Livet kan ha sin opprinnelse i havet og alle de [[Rekke (biologi)|store dyregruppene]] er representert. Forskere har forskjellig syn med hensyn til nøyaktig hvor i havet livet kunne ha oppstått: [[Miller-Urey-eksperimentet]] antydet en fortynnet kjemisk «suppe» i åpent vann, men nyere forslag peker på vulkanske varme kilder, finkornede leiresedimenter eller dyphavs [[Hydrotermisk skorstein]]er, som alle ville ha gitt beskyttelse mot skadelig ultrafiolett stråling som ikke ble blokkert av den tidlige jordens atmosfære.{{sfn|Stow|2004|s=138–140}}

=== Marine habitater ===
Marine habitater kan horisontalt deles inn i kyst- og havhabitater på åpent hav. Kysthabitater strekker seg fra strandlinjen til kanten av [[kontinentalsokkel]]en. Det meste av marint liv finnes i kysthabitater, selv om sokkelområdet kun opptar 7&nbsp;% av det totale havarealet. Åpne havhabitater finnes i dyphavet utenfor kanten av kontinentalsokkelen. Alternativt kan marine naturtyper deles vertikalt i [[pelagisk]]e (åpent vann), bunnlevende (like over havbunnen) og [[Bentisk sone|bunndyr]] (på og i havbunnen). En tredje inndeling er etter [[breddegrad]]: fra polare hav med ishyller, havis og isfjell, til tempererte og tropiske farvann.{{sfn|Stow|2004|s=150–151}}

[[Korallrev]]ene opptar mindre enn 0,1&nbsp;% av verdens havoverflate, men økosystemer der inneholder 25&nbsp;% av alle marine arter. De mest kjente er [[Tropene|tropiske]] korallrev som Australias [[Great Barrier Reef]],{{sfn|Stow|2004|s=204–207}}<ref>{{Kilde www | forfatter= Ashworth, James | url= https://www.nhm.ac.uk/discover/news/2024/february/coral-reefs-cover-more-earths-surface-than-realised-new-estimates-reveal.html| tittel= Coral reefs cover more of Earth’s surface than realised, new estimates reveal | besøksdato= 20. august 2024 | utgiver= Natural History Museum – London| arkiv_url= | dato = 13. februar 2024}}</ref> mens kaldtvannsrev har et stort antall arter som anemoner og maneter. Minst halvparten av alle kjente korallarter lever i det kalde, dype og mørke havdypet, med temperaturer på bare 4–12&nbsp;°C.<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://oceanexplorer.noaa.gov/facts/coral-water.html | tittel= Do all corals live in warm water? | besøksdato= 20. august 2024  | utgiver= NOAA | arkiv_url= | dato = 2024}}</ref>

Per 2011 var det katalogisert 250&nbsp;000 arter av organismer i havet, noe som utgjør 14 % av alle kjente arter på jorden. Det antas å være et stort antall marine arter som er ukjent for vitenskapen, kanskje så mye flere millioner. Årsaken til at mange ikke er oppdaget er vanskene og kostnadene med å oppdage nye arter, spsielt på havdypet.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=353–354}}

Årsaken til at det er betydelig færre arter i havet enn på landjorden, antas å være at havmiljøet er mer stabilt enn miljøet på land. Variabelt miljø skaper større muligheter for naturlig seleksjon som produserer nye arter som med tilpasninger til mange forskjellige [[Nisje (økologisk)|nisjer]]. Derimot gir de relativt like forholdene på for eksempel det åpne havet lite press på organismene for å tilpasse seg.{{sfn|Trujillo|Thurman|2011|p=354}}

=== Alger og planter ===
[[Fil:20140402-IMG 4838.jpg|mini|Kanal gjennom en [[Mangrove|mangrove-<br>skog]] ved lavvann, Sundarbans East Wildlife Sanctuary, Bangladesh. Mangroveskoger bidrar med mange [[økosystemtjenester]] mellom land, vann og atmosfære.]]

Marine [[primærproduksjon|primærprodusenter]] som planter og mikroskopiske organismer i planktonet, er utbredt og svært viktig for [[økosystem]]ene. Det er anslått at halvparten av verdens [[oksygen]] produseres av planteplankton.<ref name="NalGeo">{{Kilde avis|etternavn=Roach|fornavn=John|url=https://www.nationalgeographic.com/science/article/source-of-half-earth-s-oxygen-gets-little-credit|tittel=Source of Half Earth's Oxygen Gets Little Credit|avis=National Geographic News|dato=7. juni 2004|besøksdato=21. august 2024}}</ref> Om lag 45&nbsp;% av havets primærproduksjon er levende organismer i form av [[kiselalger]]. Mye større alger, kjent som [[Makroalge]]r ([[tang]], er viktige lokalt: ''Sargassum'' danner flytende drivtang, mens [[Tarer|tare]] danner havbunnsskog.{{sfn|Frances|Guerrero|2011|p=246–255}} Andre organismer er [[Blomsterplanter|blomstrende planter]] i form av sjøgress som vokser i «enger» på sandgrunn,<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.unep.org/topics/ocean-seas-and-coasts/blue-ecosystems/seagrass-meadows| tittel= Seagrass Meadows| besøksdato= 21. august 2024| utgiver= United Nations Environment Programme | arkiv_url= | dato = 2024 }}</ref> [[mangrove]]skoger langs kysten i tropiske og subtropiske områder og [[Halofytt|salttolerante]] planter som trives i [[saltsump]].<ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://oceanservice.noaa.gov/facts/mangroves.html| tittel= What is a mangrove forest?| besøksdato= 21. august 2024 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = 16. juni 2024 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url= https://oceanservice.noaa.gov/facts/saltmarsh.html| tittel= What is a salt marsh?| besøksdato= 21. august 2024 | utgiver= National Oceanic and Atmospheric Administration | arkiv_url= | dato = 16. juni 2024 }}</ref> Alle disse habitatene er i stand til å binde store mengder karbon og gir miljø for et stort [[Marinbiologi|biologisk]] mangfold.<ref>{{Kilde www | forfatter= Palmer, Cristiana Paşca | url=https://www.un.org/en/chronicle/article/marine-biodiversity-and-ecosystems-underpin-healthy-planet-and-social-well-being| tittel= Marine Biodiversity and Ecosystems Underpin a Healthy Planet and Social Well-Being| besøksdato= 21. august 2024 | utgiver= United Nations | arkiv_url= | dato = mai 2017}}</ref>

Lys er bare i stand til å trenge gjennom de øverste 200&nbsp;m delene av vannet, dermed er det disse øverste delene av havet hvor planter kan vokse.<ref name="Russell"/> Overflatelagene har ofte begrensede mengder med biologisk aktive nitrogenforbindelser. Den marine nitrogensyklusen består av komplekse mikrobielle transformasjoner som inkluderer fiksering av nitrogen, assimilering, nitrifikasjon, anammoks (anoksisk ammoniumoksidasjon) og denitrifikasjon. Noen av disse prosessene foregår på dypt vann, slik at der det er en oppstrømning av kaldt vann, og også nær elvemunninger der landbaserte næringsstoffer er tilstede, er planteveksten større. Dette betyr at de mest produktive områdene som er rike på plankton og derfor også på fisk, hovedsakelig er kystnære.{{sfn|Stow|2004|s=160–163}}

=== Dyr og annet marint liv ===
[[Fil:Thornback_Cowfish,_Lactoria_fornasini.jpg|alt=Bilde av fisk fra tropiske farvann|mini|Lactoria fornasini.]]

Det er et bredere spekter av høyere [[Gruppe (biologi)|dyretaksa]] i havet enn på land. Mange marine arter har ennå ikke blitt oppdaget og antallet kjent for vitenskapen øker hvert år. Noen [[virveldyr]] som [[sjøfugler]], [[Seler|sel]] og [[havskilpadder]] vender tilbake til landjorden for å yngle, men fisk, [[hvaler]] og [[Havslanger|sjøslanger]] er fullstendig vannlevende og mange virvelløse [[Rekke (biologi)|dyr]] er også helt marine. Havene myldrer av liv og har mange forskjellige mikrohabitater.{{sfn|Boyce|1999|p=2}} En av disse er vannoverflaten som, selv om den kastes rundt av bølger, gir et rikt miljø og er hjemsted for bakterier, sopp, [[mikroalge]]r, [[protozo]]er, fiskeegg og forskjellige larver.{{sfn|Boyce|1999|p=88}}

Den pelagiske sonen inneholder [[Fauna|makro-]] og mikrofauna og dyreplankton som driver med strømmen. De fleste av de minste organismene er larvene til fisk og marine virvelløse dyr som frigjør egg i stort antall. Dyreplanktonet lever av planteplankton og utgjør en grunnleggende del av den komplekse næringskjeden som strekker seg oppover til fisk i forskjellige størrelser, som store blekkspruter, [[haier]], [[niser]], [[Gulflankedelfin|delfin]]er og [[hvaler]]. Mange marine organismer foretar migrasjoner over store avstander, enten sesongvise vandringer til andre regioner eller daglige vertikale migrasjoner, ofte opp for å spise om natten og ned i dypet for å gjemme seg om dagen.<ref>{{Kilde oppslagsverk | url=https://www.britannica.com/science/marine-ecosystem | forfatter= Kingsford, Michael John | tittel=Encyclopedia Britannica | artikkel=Marine ecosystem |utgiver=Academic Press |år=17. august 2022 |besøksdato= 21. august 2024 | språk=engelsk}}</ref>

''Bunnsonen'' er tilholdssted for mange dyr som lever av bunnlevende organismer eller for å finne beskyttelse mot rovdyr. ''Tidevannssonen'' med periodisk eksponering for luft er tilholdssted for [[Rankefotinger|havskjell]], [[bløtdyr]] og [[krepsdyr]]. Den ''nerittiske sonen'' har mange organismer som trenger lys for å vokse, som [[svamper]], [[pigghuder]], [[Flerbørstemarker|ormer]], sjøanemoner og andre [[virvelløse dyr]]. [[Koralldyr|Koraller]] inneholder ofte fotosyntetiske [[Symbiose|symbionter]] og lever i grunt vann der lys kommer til. De omfattende kalkholdige skjelettene som de skaper bygger seg opp til [[korallrev]]. Disse gir et biologisk mangfoldig habitat for spesialiserte organismer. Det er mindre liv på bunnen av dypere hav, men rundt [[Undervannsfjell|havfjell]] som reiser seg fra dypet samles fisk og andre dyr for å gyte og beite. Nær havbunnen lever bunnfisk som i stor grad lever av [[Pelagisk fisk|pelagiske]] organismer og [[Bentos|bunndyr]].<ref>{{Cite journal|author=Sedberry, G. R.|year=1978|title=Feeding strategies of some demersal fishes of the continental slope and rise off the Mid-Atlantic Coast of the USA}}</ref>