Redigerer Global oppvarming (avsnitt)

== Observerte og forventede effekt på samfunn ==
{{Hoved|Sosiale konsekvenser av global oppvarming}}

[[Fil:Natural_disasters_caused_by_climate_change_NO.png|mini|Områder som kan være sårbare for diverse klimaendringer: Rosa – orkaner, gul – ørkenspredning og tørke, blå – oversvømmelser og flom.]]

=== Temperaturøkning ===
Anslag ved hjelp av [[Global klimamodell|klimamodeller]] oppsummert i [[IPCCs femte hovedrapport]] indikerte at i løpet av det 21. århundre vil den globale overflatetemperaturen trolig stige ytterligere 0,3 til 1,7&nbsp;°C for de laveste utslippsscenariet og 2,6 til 4,8&nbsp;°C for de høyeste utslippsscenarioene.<ref>{{cite web |url=http://nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |title=Joint Science Academies' Statement |format=PDF |accessdate=6. januar 2014 |archive-date=2013-09-09 |archive-url=https://web.archive.org/web/20130909022954/http://www.nationalacademies.org/onpi/06072005.pdf |url-status=yes }}</ref>{{efn|Den felles uttalelsen fra 2001 ble undertegnet av de nasjonale vitenskapsakademier i Australia, Belgia, Brasil, Canada, Karibia, Folkerepublikken Kina, Frankrike, Tyskland, India, Indonesia, Irland, Italia, Malaysia, New Zealand, Sverige og Storbritannia.<ref>{{cite news|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/sci/tech/1335872.stm |title=Science academies back Kyoto |first=Alex |last=Kirby |publisher=BBC News |date=17. mai 2001 |accessdate=27. juli 2011}}</ref> Uttalelsen fra 2005 tok med Japan, Russland og USA. Uttalelsen fra 2007 inkluderte Mexico og Sør-Afrika. Videre har Network of African Science Academies og the Polish Academy of Sciences gitt ut egne uttalelser. Blant profesjonelle vitenskapsselskaper som har uttalt seg er: American Astronomical Society, American Chemical Society, American Geophysical Union, American Institute of Physics, American Meteorological Society, American Physical Society, American Quaternary Association, Australian Meteorological and Oceanographic Society, Canadian Foundation for Climate and Atmospheric Sciences, Canadian Meteorological and Oceanographic Society, European Academy of Sciences and Arts, European Geosciences Union, European Science Foundation, Geological Society of America, Geological Society of Australia, [[Geological Society of London]]-Stratigraphy Commission, InterAcademy Council, [[International Union of Geodesy and Geophysics]], International Union for Quaternary Research, [http://www.nagt.org/index.html National Association of Geoscience Teachers], United States National Research Council, Royal Meteorological Society og [[World Meteorological Organization]].}} Disse funnene er ikke bestridt av noe vitenskapelig organ av nasjonal eller internasjonal betydning.<ref name="The MIT Press">{{cite book |title= Climate Change: What It Means for Us, Our Children, and Our Grandchildren|url= https://archive.org/details/climatechangewha00dime_116|last1= DiMento|first1= Joseph F. C.|last2= Doughman|first2= Pamela M.|year= 2007|publisher=The MIT Press|isbn= 978-0-262-54193-0|page= [https://archive.org/details/climatechangewha00dime_116/page/n82 68]}}</ref>

Effekter av klimaendringer på mennesker og samfunn har blitt påvist rundt om i verden, hovedsakelig på grunn av oppvarming eller endringer i [[nedbør]]smønstre, eller begge deler. Produksjon av hvete og mais globalt har blitt påvirket av klimaendringer. Kornproduksjon har økt på noen midlere breddegrader som i Storbritannia og Nordøst-Kina, men økonomiske tap som følge av ekstremvær har økt globalt. Det har vært et skifte fra kulde- til varme-relatert dødelighet i noen regioner som et resultat av oppvarming. Livsgrunnlaget for urfolk i Arktis har blitt endret på grunn av klimaendringer, og det er nye bevis på at klimaendringer påvirker livsgrunnlaget for [[urfolk]] i andre regioner. Regionale virkninger av klimaendringer er nå observerbare på flere steder enn før, på alle kontinenter og over havområder.<ref>Cramer, W., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf Chapter 18: Detection and attribution of observed impacts] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap18_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.3-4, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

De fremtidige samfunnsmessige konsekvenser av klimaendringer vil komme til å bli ujevne.<ref>FAQ 7 and 8, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf Volume-wide Frequently Asked Questions (FAQs)] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Volume-FAQs_FGD.pdf 8 July 2014]), pp.2-3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Mange risikoer er forventet å øke med høyere nivåer av global oppvarming.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.39-46, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Alle regioner står i fare for å oppleve negative virkninger.<ref>Field, C., ''et al''., B-3: Regional Risks and Potential for Adaptation, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf Technical Summary] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-TS_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.27-30, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> På lavere breddegrader vil mindre utviklede områder stå overfor den største risikoen.<ref>Oppenheimer, M., ''et al''., Section 19.6.3: Updating Reasons for Concern, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf Chapter 19: Emergent risks and key vulnerabilities] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap19_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.42-43, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> En studie fra 2015 konkluderte med at den økonomiske veksten (bruttonasjonalprodukt) i fattige land vil bli mye mer svekket på grunn av den estimerte fremtidige oppvarmingen av klimaet enn tidligere antatt.<ref>{{cite web|title=Climate change could impact the poor much more than previously thought|url=https://www.theguardian.com/environment/climate-consensus-97-per-cent/2015/jan/26/climate-change-could-impact-poor-much-more-than-previously-thought|author=Dana Nuccitelli|work=The Guardian|date=26. januar 2015}}</ref>

En [[metaanalyse]] av 56 studier konkluderte i 2014 med at for hver grad temperaturstigning vil vold øke med opp til 20&nbsp;%, slik som slåsskamper, voldskriminalitet, sivil uro eller kriger.<ref>{{cite web|url=http://www.washingtonpost.com/blogs/wonkblog/wp/2014/10/22/the-surprisingly-strong-link-between-climate-change-and-violence/|title=There’s a surprisingly strong link between climate change and violence|author=Chris Mooney|work=The Washington Post|date=22. oktober 2014}}</ref>

Eksempler på konsekvenser ved klimaendringer er:
* Matproduksjon: Jordbruket vil sannsynligvis bli negativt påvirket i land på lavere breddegrader, mens effekter på nordlige breddegrader kan være både positiv eller negativ.<ref>Porter, J.R., ''et al''., Executive summary, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf Chapter 7: Food security and food production systems] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap7_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.3, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref> Global oppvarming på rundt 4,6&nbsp;°C i forhold til pre-industrielt nivå kan utgjøre en stor risiko for global og regional matsikkerhet.<ref>Reference temperature period converted from late-20th century to pre-industrial times (approximated in the source as 1850–1900).
* Assessment Box SPM-1 (p.14) and B-2. Sectoral Risks and Potential for Adaptation: Food security and food production systems (p.18), in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf Summary for Policymakers] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WG2AR5_SPM_FINAL.pdf 8 July 2014]), in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>
* Helse: De generelle konsekvensene vil bli mer negative enn positive.<ref>Smith, K.R., ''et al''., FAQ 11.2, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), p.37, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref><ref name=lancet2009/><ref name=lancet2015/> Konsekvensene omfatter effektene av ekstremvær, som fører til skade og tap av liv<ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.4: Direct Impacts of Climate and Weather on Health, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}
</ref> og indirekte effekter, for eksempel [[underernæring]] forårsaket av avlingssvikt.<ref name=lancet2009>{{cite journal|last1=Costello|first1=Anthony|last2=Abbas|first2=Mustafa|last3=Allen|first3=Adriana|last4=Ball|first4=Sarah|last5=Bell|first5=Sarah|last6=Bellamy|first6=Richard|last7=Friel|first7=Sharon|last8=Groce|first8=Nora|last9=Johnson|first9=Anne|last10=Kett|first10=Maria|last11=Lee|first11=Maria|last12=Levy|first12=Caren|last13=Maslin|first13=Mark|last14=McCoy|first14=David|last15=McGuire|first15=Bill|last16=Montgomery|first16=Hugh|last17=Napier|first17=David|last18=Pagel|first18=Christina|last19=Patel|first19=Jinesh|last20=de Oliveira|first20=Jose Antonio Puppim|last21=Redclift|first21=Nanneke|last22=Rees|first22=Hannah|last23=Rogger|first23=Daniel|last24=Scott|first24=Joanne|last25=Stephenson|first25=Judith|last26=Twigg|first26=John|last27=Wolff|first27=Jonathan|last28=Patterson|first28=Craig|title=Managing the health effects of climate change|journal=The Lancet|date=mai 2009|volume=373|issue=9676|pages=1693–1733|doi=10.1016/S0140-6736(09)60935-1|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2809%2960935-1/fulltext}}</ref><ref name=lancet2015>{{cite journal|last1=Watts|first1=Nick|last2=Adger|first2=W Neil|last3=Agnolucci|first3=Paolo|last4=Blackstock|first4=Jason|last5=Byass|first5=Peter|last6=Cai|first6=Wenjia|last7=Chaytor|first7=Sarah|last8=Colbourn|first8=Tim|last9=Collins|first9=Mat|last10=Cooper|first10=Adam|last11=Cox|first11=Peter M|last12=Depledge|first12=Joanna|last13=Drummond|first13=Paul|last14=Ekins|first14=Paul|last15=Galaz|first15=Victor|last16=Grace|first16=Delia|last17=Graham|first17=Hilary|last18=Grubb|first18=Michael|last19=Haines|first19=Andy|last20=Hamilton|first20=Ian|last21=Hunter|first21=Alasdair|last22=Jiang|first22=Xujia|last23=Li|first23=Moxuan|last24=Kelman|first24=Ilan|last25=Liang|first25=Lu|last26=Lott|first26=Melissa|last27=Lowe|first27=Robert|last28=Luo|first28=Yong|last29=Mace|first29=Georgina|last30=Maslin|first30=Mark|last31=Nilsson|first31=Maria|last32=Oreszczyn|first32=Tadj|last33=Pye|first33=Steve|last34=Quinn|first34=Tara|last35=Svensdotter|first35=My|last36=Venevsky|first36=Sergey|last37=Warner|first37=Koko|last38=Xu|first38=Bing|last39=Yang|first39=Jun|last40=Yin|first40=Yongyuan|last41=Yu|first41=Chaoqing|last42=Zhang|first42=Qiang|last43=Gong|first43=Peng|last44=Montgomery|first44=Hugh|last45=Costello|first45=Anthony|title=Health and climate change: policy responses to protect public health|journal=The Lancet|date=november 2015|volume=386|issue=10006|pages=1861–1914|doi=10.1016/S0140-6736(15)60854-6|url=http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736%2815%2960854-6/fulltext|accessdate=4. januar 2016|pmid=26111439}}</ref><ref>Smith, K.R., ''et al''., Section 11.6.1. Nutrition, in: [http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf Chapter 11: Human health: impacts, adaptation, and co-benefits] (archived [https://web.archive.org/web/20140708062559/http://ipcc-wg2.gov/AR5/images/uploads/WGIIAR5-Chap11_FGDall.pdf 8 July 2014]), pp.10-13, in {{harvnb|IPCC AR5 WG2 A|2014}}</ref>

=== Habitatoversvømmelse ===
På små øyer og store deltaer er [[Flom|oversvømmelse]] som følge av havnivåstigning forventet å true vital infrastruktur og bosetninger.<ref>{{cite book | title=3.3.3 Especially affected systems, sectors and regions | series=Synthesis report | url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains3-3-3.html | author={{harvnb|IPCC AR4 SYR|2007}} | access-date=2017-02-04 | archive-date=2018-11-16 | archive-url=https://web.archive.org/web/20181116144112/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/syr/en/mains3-3-3.html }}</ref><ref>{{cite book| year=2007| author=Mimura, N.| contribution=Executive summary| title=Chapter 16: Small Islands| series=Climate change 2007: impacts, adaptation and vulnerability: contribution of Working Group II to the fourth assessment report of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)| editors=Parry, M.L.| display-editors=etal| url=http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch16s16-es.html| publisher=Print version: CUP. This version: IPCC website| location=Cambridge University Press (CUP): Cambridge, UK| isbn=0521880106| accessdate=15. september 2011| display-authors=etal| archive-date=2011-10-14| archive-url=https://web.archive.org/web/20111014014331/http://www.ipcc.ch/publications_and_data/ar4/wg2/en/ch16s16-es.html}}</ref> Dette kan føre til problemer med [[Miljøflyktning|hjemløshet]] i land med lavtliggende områder som [[Bangladesh]], samt [[statsløshet]] for befolkningen i land som [[Maldivene]] og [[Tuvalu]].<ref>{{cite web|url= http://www.unhcr.org/4df9cb0c9.pdf |title = Climate change and the risk of statelessness |format=PDF |date=mai 2011 |accessdate=13. april 2012}}</ref>

=== Økonomiske konsekvenser ===
[[Fil:FEMA - 14518 - Photograph by Jocelyn Augustino taken on 09-02-2005 in Louisiana.jpg|mini|Skader på infrastruktur, private og offentlige bygninger, stress, sykdommer og nedsatt livskvalitet er eksempler på hvordan [[ekstremvær]] får økonomiske konsekvenser på stor skala om hyppighet og omfang blir stort. Her fra [[New Orleans]] i [[Louisiana]] i [[USA]] under [[Orkanen Katrina]] i 2005. {{foto|Jocelyn Augustino}}]]

Blant økonomiske eksperter er det stor enighet om at klimaendringer vil få store negative konsekvenser innenfor mange områder.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | tittel=Expert Consensus on the Economics of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2015 | forlag= | side = | utgiver = Institute for Policy Integrity og New York University School of Law, New York  | isbn= | url=http://policyintegrity.org/files/publications/ExpertConsensusReport.pdf }}</ref> Klimaendringer er forventet å få økonomiske konsekvenser på grunn av endring av avlinger, landreduksjon og økt havnivå, endringer i fiskeriene, skader på grunn av ekstremvær, endret produktivitet og helsekostnader på grunn av sykdom og stress ved høye temperaturer, endrede turiststrømmer, endret energibehov for kjøling og oppvarming, samt andre konsekvenser. 

Det er store usikkerheter involvert, spesielt om fremtidig global temperatur øker mye, det vil si over 2 ºC. Påvirkningen er ikke entydig negativ; for eksempel vil økt CO<sub>2</sub> i atmosfæren øke plantevekst og kunne gi økte avlinger, mens tørke har motsatt effekt. Det er også forventet at mange nasjoner på den nordlige halvkule vil få netto økonomiske fordeler av klimaendringer, i alle fall de nærmeste tiårene, mens ulempene for landene som allerede har et varmt klima, er større. De forskjellige landenes evne og mulighet til å tilpasse seg klimaendringene vil også ha stor betydning for økonomiske konsekvenser.<ref>{{Kilde bok | forfatter= | tittel=The Economic Consequences of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2015 | forlag= | side = 12-13 | utgiver = [[OECD]], OECD Publishing, Paris | isbn=978-92-64-23541-0 | url=http://dx.doi.org/10.1787/9789264235410-en }}</ref>

Det foreligger studier som kvantifiserer kostnadene som klimaendringene vil kunne gi. Om dagens trender fortsetter, er det kalkulert med at kostnadene i 2100 for skader forårsaket av orkaner, skader på eiendom, energikostnader og kostnader med vannforsyning i USA vil være på 1,9 billioner US-Dollar per år (i dagens pengeverdi). Dette tilsvarer 1,8&nbsp;% av landets brutto nasjonalprodukt.<ref>{{Kilde bok | forfatter=Ackerman, Frank and Stanton, Elizabeth A. | tittel=The Cost of Climate Change | artikkel= | utgivelsesår=2008 | forlag= | side = iv | utgiver = Global Development and Environment Institute og Stockholm Environment Institute-US Center, Tufts University | isbn= | url=https://www.nrdc.org/sites/default/files/cost.pdf }}</ref>

Estimater basert på Klimapanelets A1B-utslippsscenario for ekstra klimagasser som CO<sub>2</sub> og CH<sub>4</sub> frigjort fra permafrosten, har anslag forbundet med skader på 43 billioner amerikanske dollar.<ref>{{cite journal|journal=Nature|url=http://www.nature.com/nclimate/journal/vaop/ncurrent/full/nclimate2807.html|doi=10.1038/nclimate2807|author1=Chris Hope|author2=Kevin Schaefer|year=2015|title=Economic impacts of carbon dioxide and methane released from thawing permafrost|volume=6|pages=56–59|bibcode = 2016NatCC...6...56H }}</ref>

=== Infrastruktur ===
Påvirkning av infrastruktur som vannforsyning, elektrisitetsforsyning, kommunikasjonssystemer, veier, havner, og flyplasser ved for eksempel ekstremvær vil kunne gi ødeleggelser på disse. Men det er de indirekte konsekvensene for samfunnet når denne infrastrukturen ikke fungerer, som er mest alvorlige. For slike systemer er det også typisk at svikt i et system fører til svikt i andre; spesielt i tettbefolkede områder får dette en kaskaderende virkning der mange typer infrastruktur blir uvirksom.<ref>{{Kilde www | forfatter=Lehmann, Evan | url=https://www.scientificamerican.com/article/infrastructure-threatened-by-climate-change-poses-a-national-crisis/ | tittel=Infrastructure Threatened by Climate Change Poses a National Crisis | besøksdato=22. april 2017 | utgiver=Scientific American | arkiv_url= |arkivdato = 6. mars 2014 }}</ref>

Fortsatt degradering av permafrost vil trolig føre til ustabil infrastruktur i arktiske strøk, og Alaska før 2100. Her er det forventet påvirkning av veier, rørledninger og bygninger, vannforsyning og landskred.<ref>{{cite web|url=http://news.uaf.edu/north_slope_permafrost_agu15/|year=2015|title=North Slope permafrost thawing sooner than expected|publisher=University of Alaska Fairbanks}}</ref>