Redigerer Elektrisk strøm (avsnitt)

===Kjemiske spenningskilder===
I kjemiske spenningskilder som batterier består i utgangspunktet stoffene som er involvert av molekylbindinger, og ikke ionebindinger som i metaller. [[Molekyl]]er er grupper av [[atom]]er som holdes sammen på grunn av [[kjemisk binding]]er. Disse bindingene består av elektriske krefter mellom elektroner (negative) og protoner (positive). Et molekyl er isolert sett en stabil enhet, men om forskjellige stoffer bringes sammen vil noen molekyler være i stand til å «stjele» elektroner fra andre, noe som resulterer i ladningsseparasjon. Denne omfordeling av ladninger blir ledsaget av en endring av energien til systemet, og en rekonfigurering av atomene i molekylene. [[Alessandro Volta]] (1745–1827) utviklet det første galvaniske element, den såkalte [[voltasøyle]]n, i 1792 og presenterte sitt arbeid den 20. mars [[1800]].<ref name=Mottelay>{{Kilde bok | tittel=Bibliographical History of Electricity and Magnetism | forfatter=Paul Fleury Mottelay | side=247 | url= | isbn=1-4437-2844-6 | utgiver=Read Books |år=2008 | utgave=Reprint of 1892}}</ref> 

Prosessen der elektroner opptas kalles ''[[reduksjon]]'' og tap av elektroner kalles ''[[oksidasjon]]''. Reaksjoner hvor slik utveksling av elektroner oppstår (som er grunnlaget for batterier) kalles ''[[Redoksreaksjon|redoksreaksjoner]]''. I et batteri er det en elektrode som består av et materiale som får elektroner fra det oppløste stoffet, mens den andre elektroden mister elektroner. Dette på grunn av grunnleggende molekylære egenskaper. Den samme oppførsel kan sees for seg selv i atomer, der deres evne til å «stjele» elektroner blir referert til som deres [[elektronegativitet]]. Når molekylene er brakt sammen vil elektronene omorganisere seg for å oppnå en likevekt der det ikke er noen netto krefter som virker på dem.<ref>{{Kilde bok | tittel=Advanced organic chemistry | forfatter=Francis A. Carey, Richard J. Sundberg | isbn=0-387-68346-1 | utgave=5 | år=2007 |utgiver=Springer | side=11 | url=}}</ref>

[[Fil:Galvanic_cell_labeled.svg|mini|Skjematisk fremstilling av to celler fra en [[daniellcellen|Daniellcelle]].]]

Som et eksempel på en type batteri beskrives her den såkalte [[daniellcellen]] som består av en ''[[anode]]'' av [[sink]] (en elektronsamler) som oppløses i en [[sinksulfat]]oppløsning. Den oppløste sinken forlater sine elektroner i elektroden i henhold til oksidasjonsreaksjonen:

:<math>\mathrm{Zn_{(s)} \rightarrow Zn^{2+}_{(aq)} + 2 e ^- \ } </math>

der ''s'' betyr den faste elektrode og ''aq'' betyr vannoppløsning. Sinksulfatet er en elektrolytt, som er en løsning hvor komponentene består av ioner, i dette tilfellet sinkioner <math>\mathrm{Zn}_{} ^{2+}</math>, og sulfationer <math>\mathrm{SO}_4^{2-}\ </math>.

Ved [[katode]]n vil [[kobber]]ioner i en [[kobbersulfat]]elektrolytt adoptere elektroner fra elektroden ved reduksjonsreaksjonen:

:<math> \mathrm{Cu^{2+}_{(aq)} + 2 e^- \rightarrow Cu_{(s)}\ } </math>

og således dannes nøytralisert kopper på elektroden.