Redigerer Den tyske orden (avsnitt)

== Reformasjonen og Den tyske orden ==
=== Stormester Albrecht av Brandenburg-Ansbach blir lutheraner ===
Fra 1497 var det en tysk fyrste som innehadde embedet som stormester for Den tyske orden og dermed var herre over det som nå ble kalt Preussen. Men den annen av disse nye stormestrene, [[Albrecht av Preussen|Albrecht av Brandenburg-Ansbach]], utnyttet sitt embede (1510–1525) til å sekularisere Preussen (dvs. omgjøre til et verdslig fyrstedømme).

Albrecht hadde ved sin tiltredelse nektet å avlegge troskapseden overfor den polske konge som han var skyldig ifølge fredsavtalen fra Thorn, og gikk til krig mot polakkene i 1519. Krigen kom til en foreløpig avslutning i 1521, da det ble inngått en fireårig våpenstillstandsavtale. Albrecht brukte tiden til å skaffe seg allierte i Tyskland, på riksdagen i [[Nürnberg]] 1522/1523.

Mens han var i Nürnberg, ble han vunnet over til den lutherske reformasjons sak ved [[Andreas Osiander]]s prekener. I all hemmelighet kontaktet han [[Martin Luther]] i juni 1523 og bad om råd om hvordan han skulle gå frem for å få Preussen over på reformasjonens linje. Han avla i denne hensikt også Luther et hemmelig besøk i [[Wittenberg]], i september 1523, og i det følgende fulgte han de rådene han hadde fått.

Albrecht støttet reformasjonsprosjektet ved å innsette den tidligere fransiskanerpater [[Johannes Briessmann]] som [[dompredikant]] i Königsberg (1523), og likeledes Paul Speratus til hoffpredikant (1524), og Johann Poliander (Gramann) til sogneprest ved ''Altständische Kirche'' i Königsberg (1525). Under beskyttelse av de reformasjonsvennlige ordensbiskopene [[Georg von Polentz]] av Samland og [[Erhard von Queis]] av Pomesania utøvet de tre og deres medhjelpere en hektisk reformatorisk aktivitet.

I april 1525 sluttet så Albrecht fred med Polen. Han nedla stormesterembedet og trådte ut av Den tyske orden, erklærte den for oppløst i Preussen, omdannet ordensområdene til et stort hertugdømme som len under Polen, og avla lenseden for kong [[Sigismund I]]. Han gjorde det utvidede Brandenburg (nå kalt Preussen) til et arvefyrstedømme for sitt eget fyrstehus, under den polske krones formelle lensoverherredømme. At den polske og katolske konge gikk med på dette, overrasket hele den katolske verden og særlig de pavelige og keiserlige hoff.

=== Ordenens hovedkvarter flyttes fra Königsberg til Mergentheim ===
Da Den tyske ordens øvrige ledelse ble stilt overfor Albrechts apostasi og tapet av ordenslandet, fant de medlemmer som befant seg i de ikke-reformerte områder av Tyskland i 1526 en ny leder, Walter von Cronberg, som ble stormester til 1543. Keiser [[Karl V av det tysk-romerske rike|Karl V]] godkjente dette provisorisk i 1527, i 1529 var omstillingen formelt vedtatt i ordenen, og i 1530 ble det approbert både av keiseren og av Paven ved den pavelige legat erkebiskop [[Lorenzo Campeggio]].

Walter von Cronberg residerte i [[Bad Mergentheim|Mergentheim]] i [[Franken]]. Etter at Preussen var gått tapt, hadde ordenen fremdeles tolv ballier i det tysk-romerske rike. Men de gikk også tapt, den ene etter den andre. Da Nederlandene ble splittet i to i 1579/1581 ble den nordlige del kalvinistisk. Dermed var den katolske ridderordenens nærvær i de nordlige Nederlandene også forbi. De tolv balliene var:

{| border="0"
|-----
| valign="top" |
* [[Thüringen]]
* [[Alden Biesen]]
* [[Hessen]]
* [[Sachsen]]
| valign="top" |
* [[Westfalen]]
* [[Franken]]
* [[Koblenz]]
* [[Alsace|Elsass]]-[[Bourgogne|Burgund]]
| valign="top" |
* An der Etsch und im Gebirge ([[Tirol]])
* [[Utrecht]]
* [[Lorraine|Lothringen]]
* [[Østerrike]]
|}