Redigerer Den angolanske borgerkrigen (avsnitt)

=== Lusaka-Avtalen ===
Savimbi var uvillig til å personlig undertegne en ny avtale, UNITAs tidligere generalsekretær Eugenio Manuvakola representere UNITA. Manuvakola og Angolas utenriksminister Venancio de Moura undertegnet Lusaka-protokollen i [[Lusaka]] 31. oktober 1994, og gikk med på å integrere og avvæpne UNITA. Begge sider signerte våpenhvile som en del av protokollen 20. november. I henhold til avtalen ville regjeringen og UNITA stanse all våpenbruk og demobilisere. 5500 UNITA-medlemmer ville bli med i det angolanske nasjonale politiet, 1200 UNITA-medlemmer, inkludert 40 militanter, ville bli med i den raske reaksjonspolitistyrken, og UNITA-generaler ville bli offiserer i de angolanske væpnede styrkene. Utenlandske leiesoldater ville returnere til hjemlandet, og alle parter ville slutte å anskaffe utenlandske våpen. Avtalen ga UNITA-politikere hjem og et hovedkvarter. Regjeringen ble enige om å utnevne UNITA-medlemmer til å lede departementene for gruver, handel, helse og turisme, i tillegg til sju viseministere, ambassadører, guvernørskapene i Uige, Lunda Sul og Cuando Cubango, stedfortredende guvernører, kommuneadministratorer, stedfortredende administratorer, og kommuneadministratorer. Regjeringen ville løslate alle fanger og gi amnesti til alle militante som er involvert i borgerkrigen. Zimbabwes president Robert Mugabe og den sørafrikanske presidenten Nelson Mandela møttes i Lusaka 15. november 1994 for å øke støtten til protokollen. Mugabe og Mandela sa begge at de ville være villige til å møte Savimbi, og Mandela ba ham om å komme til Sør-Afrika, men Savimbi kom ikke. Avtalen opprettet en felles kommisjon bestående av tjenestemenn fra den angolanske regjeringen, UNITA og FN med regjeringene i Portugal, USA og Russland som fulgte, for å overvåke gjennomføringen. Brudd på bestemmelsene i protokollen vil bli diskutert og gjennomgått av kommisjonen. Protokollens bestemmelser, som integrerte UNITA i militæret, våpenhvile og en koalisjonsregjering, var lik de i Alvor-avtalen som ga Angola uavhengighet fra Portugal i 1975. Mange av de samme problemene som ødela forrige avtale gjentok seg, det var gjensidig mistillit mellom UNITA og MPLA, svakt internasjonalt tilsyn, import av utenlandske våpen og en ønske om å opprettholde maktbalansen. Dermed kollapset avtalen.