Redigerer Birkebeinerne (avsnitt)

=== Baglerne oppløses ===
Samme år som Håkon ble tatt til konge døde også Filippus Simonsson, baglerkongen. Baglerne var dermed uten konge. Da Håkon Håkonsson og Skule jarl fikk høre at Filippus var død, handlet de raskt. Motivasjonen var å hindre at baglerne fant seg en ny konge og at flokken deres skulle bli sterkere igjen. Baglerne og birkebeinerne møttes på [[Nøtterøy]]. Her ble det satt [[Grid (historie)|grid]] (våpenhvile, nådetilsagn) mellom partene. Håkon og Skule tilbød dem å bli håndgagne menn hos birkebeinerne, men på grunn av det langvarige fiendskapet mellom de to partene, tok ikke baglerne sjansen på det. De ble enige om at baglerne den følgende vinteren skulle fortsette å ha de [[Syssel|syslene]] som Filippus hadde hatt, men at de skulle slutte fred året etter. Så ble Håkon Håkonsson tatt til konge også i Viken, først på [[Haugatinget|haugating]] og deretter på [[Borgartinget|borgarting]].<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 47-49</ref> Året etter, i [[1218]], besluttet baglerhøvdingene å legge ned flokken og bli Håkon Håkonssons menn.<ref>Håkon Håkonssons saga, s. 63-64</ref> Med dette var den 22 år lange striden over.

Samlingen av baglerne og birkebeinerne om Håkon Håkonsson hadde flere årsaker. De mektige kirkelederne hadde i flere år vært pådrivere for forsoning, som ved Kvitsøyforliket. Dette forliket la grunnlaget for samlingen ti år senere. Man tror også at de mektige høvdingene hos både baglere og birkebeinere ønsket å sikre posisjonene sine og hadde større fordel av fred enn av konflikt. Konflikten mellom baglerne og birkebeinerne var også i stor grad en regional konflikt - birkebeinerne dominerte i Trøndelag og på Vestlandet, mens baglerne regjerte på Østlandet. De av baglerne som besluttet å legge ned flokken og gå over til birkebeinerne, virker å ha vært en ganske liten gruppe mektige menn, flere av dem med slektstilknytning til Magnus Erlingsson og med geografisk tilknytning til Vestlandet. For dem var det ikke vanskelig å gi opp baglernes «Østlandsrike». På den andre siden var det en gruppe baglere med geografisk tilknytning til Østlandet. For dem ble overgangen til et samlet birkebeiner-Norge ikke fullt så enkel. Flere av dem fikk redusert eller ingen innflytelse under kong Håkon Håkonsson. Dette førte til et nytt opprør.<ref>Krag (2000): 130-131</ref>