Redigerer Astronomi (avsnitt)

=== Stjernefysikk ===
Studier av [[stjerne]]r og utviklingen av stjernene er grunnleggende for at vi skal forstå universet. [[Astrofysikk]]en hos stjernene har blitt kartlagt gjennom observasjoner og teoretiske modeller, samt datasimuleringer av stjernenes indre. Solfysikken (se over) kan anses å være en del av stjernefysikken.

Stjerner dannes i området med forholdsvis store tettheter av gass og [[romstøv]], kalt [[mørk tåke|mørke tåker]]. Når disse skyene av en eller annen grunn ødelegges kan delere av skyen miste stabiliteten og kollapse på grunn av gravitasjonen og danne en [[protostjerne]]. I den tette og varme kjerneregionen påbegynnes [[kjernefysisk fusjon|fusjon]] og på den måten har en [[Hovedserien (astronomi)|hovedseriestjerne]] blitt dannet.<ref name="sead" />

Det som avgjør stjernetypen er først og fremst dens masse. En stjerne med høy masse har tilsvarende høyere [[luminositet]] (lysstyrks) og raskere forbruk av [[hydrogen]]et i kjernen, noe som får den til å eldres raskere. Til slutt har alt hydrogen i kjernen blitt omvandlet til [[helium]] og stjernen går inn i sin neste fase med fusjon av helium. Dette krever høyere temperaturer og det medfører at stjernens størrelse og kjernens tetthet øker. Stjernen kalles nå en [[rød kjempe]] som kun overlever en kort periode før også heliumet er brukt opp. Svært massive stjerner kan fortsette å fusjonere alle tyngre grunnstoff helt frem til en massiv kjerne av jern har blitt dannet. Videre fusjon er [[endoterm reaksjon|endotermisk]], noe som innebærer at den krever energi i stedet for å frigjøre energi og prosessen kan dermed ikke fortsette.

Den endelige skjebnen avhenger også av massen. Mindre stjerner danner [[planettåke]]r og utvikles til [[hvit dverg|hvite dverger]]. I stjerner med mer enn rundt åtte ganger solens masse, vil kjernen kollapse når brenslet er slutt og forårsake en [[supernova]]eksplosjon. Restproduktene av en slik eksplosjon er en [[nøytronstjerne]], eller om stjernen hadde en masse på over rundt 20&nbsp;[[solmasse]]r, et [[sort hull]].<ref name="Audouze1994" group="b" /> Disse eksplosjonene danner også de grunnstoffene som er tyngre enn jern.

Nærliggende [[dobbeltstjerne]]r kan følge et mer komplisert utviklingsmønster som overføring av materie til en hvit dverg, noe som iblant kan forårsake en supernova. Planettåker og supernovaer er nødvendige for dannelsen og spredningen av [[metall]]er og andre tyngre grunnstoff til det interstellare rommet. Uten denne prosessen ville alle nye stjerner, og deres planetsystem, helt bestå av hydrogen og helium (samt mindre mengder [[lithium]]) de grunnstoffene som har funnets siden [[Big Bang]].

[[Fil:Milky Way 2005.jpg|miniatyr|venstre|En kunstners oppfattelse av hvordan [[Melkeveien]] ville se ut for en observatør i en annen galakse. Bildet er altså ikke et ''ekte'' bilde men baseres på de observasjonene som er gjort.]]