Redigerer Tjøme (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Tjøme Nordre Sundene gård.JPG|thumb|Nordre [[Sundene]] gård ved [[Vrengen]]sundet. Mye av den gamle bebyggelsen på Tjøme er vendt mot sjøen som var den viktigste kommunikasjonsåren til langt ut på 1900-tallet. I våningshuset på Sundene var Tjømes første [[dagligvareforretning|landhandleri]], etablert midt på 1800-tallet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
[[Fil:Grevskapsmålinger 9D2 15, Vestfold, 1812.jpg|thumb|Kart over deler av Tjøme fra 1812. [[Tjøme kirke]] er markert nederst til venstre.]]
Da den opptil 3000 meter tjukke iskappa ble borte etter [[siste istid]] for ti tusen år siden, begynte Tjømelandet å reise fra havet. Havet stod 50 meter høyere for 5-6000 år siden enn det gjør nå, og ti meter høyere omkring år [[2000 f.Kr.]]. Fra denne tida er det spredte [[steinalderen|steinalderfunn]] på Tjøme, høyst sannsynlig fra fiskere. Det er likevel ingen sikre bevis på fast bosetning før [[viking]]tida.

[[Snorre Sturlason|Snorre]] forteller i sine kongesagaer at [[Sverre Sigurdsson|Kong Sverre]] rodde gjennom [[Vrengen|Grindholmasundet]] nord på Tjøme på jakt etter [[baglerne]] i [[1201]]. I [[1718]] var [[Peter Wessel|Tordenskiold]] i Sandøsund på Hvasser med orlogskipet ''Lolland''. Herfra seilte han videre til danskekongen med beskjed om at den svenske [[Karl XII av Sverige|Karl XII]] hadde falt.

Tjøme hørte på 16- og 1700-tallet til [[Laurvig Grevskab]]. Bøndene på Tjøme var fritatt for å levere [[trekull]] til [[Fritzøe jernverk|jernverket]] i Larvik fordi det var lite skog på Tjøme.

===Turisme===
Omkring år 1900 var Tjøme i ferd med å bli et populært utfartssted for såkalte ''[[badegjest]]er'' fra hovedstaden. En forutsetning for dette var de gode kommunikasjonene mellom hovedstaden og øyene i ytre Oslofjord. Badegjestene losjerte hos private; det ble etablert en rekke [[pensjonat]]er og hoteller, og de skaffet seg egne fritidsboliger.

På Tjøme var det fremdeles for hundre år siden skikken å flytte i [[bryggerhus]]et om sommeren, slik at det ble ledig plass i kjøkken og stue. Den ledige plassen ble ofte leid ut til badegjester.

Et vanlig bolighus kunne ombygges til pensjonat ved å bygge på loftsetasjen slik at det ble plass til flere soverom. En stor glassveranda var pensjonatets sikreste kjennetegn, og et soveanneks kunne utvide kapasiteten. Pensjonatdriften var viktigst i 1930-årene. Folk hadde da i større grad fått regulert [[ferie]]. I 1936 var det 25 pensjonater i drift samtidig. Mange av disse ble drevet i kombinasjon med jordbruk, slik at produkter kunne brukes til pensjonatdriften. Flere av Tjømes eksisterende bedrifter i hotellbransjen har sin opprinnelse i pensjonatdriften.<ref>Trine Hanson: Pensjonatdriften på Tjøme. Tjøme kulturkontor 1994. [http://www.nb.no/nbsok/nb/ae7db597212dd2ec3d42e6f677657f8e?index=10#1 i bokhylla.no]</ref>

===Administrasjon===
Tjøme var fra gammelt et [[anneks]] til Nøtterøy, men ble eget [[prestegjeld]] i [[1872]]. Tjøme var en del av [[Jarlsberg og Larvik amt]] fram til [[1919]] da [[amt]]et skiftet navn til Vestfold fylke.

===Skole===
Etter at [[Norske skolelover|skoleloven]] ble innført i [[1739]], var det [[omgangsskole]] på Tjøme og Hvasser. Faste skoleordninger med egne skolebygninger kom på [[1860-årene|1860-tallet]] da den nye skoleloven krevde det. Kommunen har siden hatt i alt åtte faste skoler, hvorav to er i bruk i dag. [[Tjøme ungdomsskole]] like nord for Tjøme sentrum er den nyeste. Den ble tatt i bruk i [[1990]] og får elever fra kommunens [[barneskole]], [[Lindhøy skole]], som ble bygd sør for sentrum i [[1952]]. [[Hvasser skole]], opprinnelig fra [[1886]], var den siste grendeskolen som var i drift.

=== Kulturminner ===
{{Utdypende artikkel|Liste over kulturminner i Tjøme}}
Det er få [[arkeologiske kulturminner]] registrert på Tjøme, og en årsak er åpenbart at da de første menneskene kom til det som i dag er Norge lå det som i dag er Tjøme under vann. Det er likevel enkelte funn fra yngre steinalder. Innenfor [[Storemyr – Fagerbakken landskapsvernområde]] på Hvasser er et helt spesielt kulturminne, som trolig har vært brukt i seremonielle sammenhenger. På [[Holtekjæråsen]] og [[Herkelås]] er det [[gravrøys]]er som er fra [[bronsealderen|bronsealder]] eller [[jernalderen|jernalder]].

[[Tjøme kirke]] med bevart inventar fra middelalderkirken som sto på samme sted er et av kommunens viktigste [[kulturminne]]r.

Det er fredet flere hus fra etterreformatorisk tid på Tjøme, blant annet våningshus på Nordre Sundene, [[Holtane]] og ei [[steinstue]] i Humlesekken nær Verdens Ende. En rekke enkeltbygninger og bygningsmiljøer fremstår som kulturminner og kulturmiljøer selv om de ikke er formelt vernet, bl.a. finnes det lange steingjerder som minner om at utmarka på Tjøme var en viktig beiteressurs for et par hundre år siden.

Innenfor [[Færder nasjonalpark]] er det flere viktige kulturminner, blant annet ruinen av landets eldste fyr på [[Store Færder]]. Både ruinen og [[Færder fyr]] på Tristein er fredet etter lov om kulturminner. En rekke sjømerker er interessante kulturminner, blant annet steinvarden på [[Leistein]]. Flere [[skipsvrak]] i farvannene rundt Tjøme er fredet på grunn av sin alder.

En rekke forsvarsinstallasjoner fra [[Festung Norwegen]] er bevart på Tjøme, bl.a. [[Torås fort]] er et fredet krigshistorisk kulturminne fra [[andre verdenskrig]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sørlie, Rune | utgivelsesår = 2009 | tittel = Festung Tjøme | utgivelsessted = [Tjøme] | forlag = [R. Sørlie] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014112007585 | side = }}</ref>

<gallery widths="140" heights="110" style="font-size:95%">
Fil:Tjøme gravrøys Holtekjærasen.JPG|Et automatisk fredet kulturminne, en [[gravrøys]] på en av Tjømes høyeste åser, [[Holtekjæråsen]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Kråkerebåen.JPG|Kråkerebåen i [[Vrengen]]sundet er et [[kulturminne]] fra [[seilskutetida]]. Eieren av [[Kråkere gård]] var i siste halvdel av 1800-tallet kommunens største skipsreder. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme Leistein varde.JPG|På øya [[Leistein]] står en hvitmalt [[varde]] av ukjent alder og viser innseiling til [[Vrengen]]sundet. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Holtane nedr (7).JPG|Fredet våningshus på Nedre [[Holtane]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}} 
Fil:Tjøme Rød gard.JPG|Rød gård, som ligger nær [[Tjøme kirke]], var en av kommunens større gårder, og eierne på 1800-tallet var også sjøfolk. Dikteren [[Alf Larsen]] har bodd her, og i dag brukes eiendommen som [[golfbane]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Tjøme-Sundene-Strandgården-b.JPG|Strandgården på Nordre Sundene, er fredet etter [[lov om kulturminner]]. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
Fil:Steinstue Tjøme.JPG|[[Steinstue]] på Tjøme, fredet som kulturminne. {{Byline|Karl Ragnar Gjertsen}}
</gallery>