Redigerer Terra Nova-ekspedisjonen (avsnitt)

== Forsøk på å redde sydpolgruppen ==

=== Etterfylling av ''Ett-tonns-depotet'' ===

Umiddelbart før avreisen mot polpunktet gav Scott instruksjoner til Meares, og gjentok dem til Simpson, at det skulle bringes nye forsyninger til ''Ett-tonns-depotet''. Disse ordrene spesifiserte transport av «fem XS<ref>Extra Summit, dvs mat for fire menn i en uke</ref> rasjoner, eller om det var knapt, i det minste tre ... og så mye hundemat som mulig, depotet skal være på plass innen 10. januar 1912».<ref name="Cherry-Garrard_30">Cherry-Garrard, s. 30–32</ref> Da Atkinson returnerte til Cape Evans 28. januar], oppdaget han at minimumsmengden på tre rasjoner var lagt i depotet, men ikke hundemat. Han besluttet å ta de to manglende rasjonene med seg til ''Ett-tonns-depotet'' selv, men tok tilsynelatende ikke hensyn til mangelen på hundemat.<ref>Cherry-Garrard, s. 468–469</ref> Mankoen på hundematen gjorde at det ble nesten umulig for Atkinson å utføre Scotts ordre om å «ta hundene med sørover».<ref Name="CG439" />

Akuttsituasjonen som oppsto da Lt. Evans ble reddet fra Rossbarrieren forandret Atkinsons planer, og oppgaven med å forsyne ''Ett-tonns-depotet'' gikk til Cherry-Garrard, som den eneste tilgjengelige «offiser». Med ham var den dyktige hundekjøreren Dimitri Gerov. Atkinson var ennå ikke bekymret for polfarernes sikkerhet, ettersom Scott ikke var forsinket, og gruppen hadde hatt planmessig framdrift da Evans sist så dem på [[Antarktisplatået]]. Atkinsons muntlige ordre til Cherry-Garrard, slik de ble husket og nedskrevet senere, var «å reise til ''Ett-tonns-depotet'' så fort som mulig og levere maten der. Hvis Scott ikke hadde kommet før meg, måtte jeg selv finne ut hva jeg skal gjøre», og «husk at Scott ikke var avhengig av hundene for å returnere, og at hundene ikke måtte risikeres».<ref name="Cherry-Garrard_472">Cherry-Garrard, s. 472–473</ref> Scott hadde tidligere gjort det klart at han ville spare hundene til vitenskapelig arbeid i den tredje sesongen.<ref Name="H298">Huxley, L. (red.), vol. II, s. 298–306</ref>

Cherry-Garrard forlot Hut Point med Gerov og to [[hundespann]] 26. februar og kom fram til ''Ett-tonns-depotet'' 4. mars. Scott var ikke der, så de medbrakte rasjonene ble lagt i depotet. Forsyningene for Cherry-Garrards gruppe holdt til 24 dager, nok til at de kunne vente i om lag åtte dager før de måtte returnere til Hut Point. Alternativet var å fortsette sørover, men da ville det bli nødvendig å bryte Scotts ordre (men ikke Atkinsons instruks om å «selv finne ut hva du skal gjøre») fordi mangelen på hundemat gjorde at hunder måtte ofres underveis. Cherry-Garrard besluttet å vente på Scott, men etter seks dagers venting, den 10. mars, ble været dårligere. Med minkende forsyninger, og selvfølgelig uten at Cherry-Garrard kjente til at polfarerne kjempet for sine liv bare 100 km unna, startet de tilbaketuren.<ref>Huntford, s. 504</ref> Senere skrev Atkinson at «jeg er sikker på at ingen annen offiser i ekspedisjonen kunne gjort det bedre»,<ref>Huxley, L. (red.), vol. II, s. 306</ref> men Cherry-Garrard var resten av livet plaget av tanken på at de værfaste kameratene kunne blitt berget om han hadde truffet andre beslutninger.<ref>Preston, s. 210</ref>

=== Siste redningsforsøk ===

Etter at Cherry-Garrard vendte hjem fra ''Ett-tonns-depotet'' uten nyheter om Scott, steg bekymringen langsomt. Atkinson besluttet å gjøre et ytterligere forsøk på å finne sydpolgruppen, og [[26. mars]] dro han ut med Keohane, dragende på en slede med rasjoner for 18 døgn. I svært lave temperaturer (-40°C) nådde de Corner Camp [[30. mars]], men ifølge Atkinson gjorde årstiden og det kalde været det umulig å bevege seg ytterligere sørover. Atkinson rapporterte: «I mitt sinn var jeg moralsk sikker på at gruppen hadde omkommet».<ref Name="H309">Huxley, L. (red.), vol. II, s. 309.</ref>

=== Søk ===

De gjenværende ekspedisjonsmedlemmene (med unntak av Campbells team som fortsatt var borte) ventet på Cape Evans gjennom vinteren, og fortsatte sitt vitenskapelige arbeid. På våren måtte Atkinson, nå leder av ekspedisjonen,<ref>Lt. Evans hadde dratt med «Terra Nova» mars 1912. Crane, s. 556</ref> vurdere om man skulle konsentrere seg om redning av Campbells gruppe, eller prøve å finne skjebnen til polfarerne. Etter et møte med hele gruppen besluttet de at de først skulle søke etter spor av Scott.<ref>Preston, s. 211</ref> Et søkelag satte avgårde [[29. oktober]], ledsaget av [[muldyr]] som hadde kommet fra «Terra Nova» under hennes forsyningstur forrige sommer. 

Den [[12. november]] fant de teltet som inneholdt de frosne [[lik]]ene av Scott, Wilson og Bowers. Atkinson leste relevante deler av Scotts dagbøker, og katastrofens scenario ble kjent. Etter at dagbøker, personlige effekter og nedskrivinger var samlet inn, ble teltet lagt over likene og en [[varde]] av snø reist, toppet av et kors laget av skiene til [[Tryggve Gran]]. Teamet søkte også etter Oates lenger sør, men fant bare soveposen hans. Den 15. november reiste de en varde i nærheten av der de trodde han var omkommet.<ref Name="H338">Huxley, L. (red.), vol. II, s. 338–349</ref>

Ved retur til Hut Point [[25. november]] fikk de rede på at Campbells team på egen hånd hadde reddet seg trygt tilbake til basen [[5. november]].<ref Name="H338" />