Redigerer Stjørdal (avsnitt)

=== Jord- og skogbruk og reindrift ===
[[Fil:Kyllovegen, Stjørdal kommune.jpg|mini|upright|Kulturlandskap i Hegra.]]

Stjørdalsbygdene er et typisk korndistrikt, og det har over lang tid blitt færre melkeprodusenter. Kjøttproduksjonen er konsentrert om ammeku og sau. Det er ellers en del kraftfôrbasert produksjon av slaktegris og egg.<ref name="landbruksplan">{{Kilde bok|tittel=Landbruksplan 2021–2030|utgiver=Stjørdal kommune|dato=9. september 2021|side=2–17|url=https://www.stjordal.kommune.no/_f/p3/i831e890d-4293-44f7-bd70-f2c627e6a402/landbruksplan-vedtatt-i-k-styret-09-09-21.pdf}}</ref> I 2023 utgjorde dyrket mark 9,5 % av kommunens areal.<ref name="arealbruk" />

Stjørdal er blant de kommunene i Trøndelag der bøndene har størst inntekter fra tilleggsnæringer, som gårdsmat, gjestgiveri og jakt- og fisketurisme.<ref name="landbruksplan" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sand, Roald m.fl.|år=2023|tittel=Kunnskapsgrunnlag for trøndersk landbruk: Verdiskaping og ringvirkninger av landbruksbasert næring i Trøndelag|serie=SINTEF-rapport|bind=2023:00601|side=66–69|utgivelsessted=Trondheim|utgiver=SINTEF|isbn=978-82-14-07755-1}}</ref>

Mange gårder har også inntekter fra skog. 68 % av den produktive skogen i Stjørdal er gårdsskoger. Resten er mest [[statsallmenning]] og annen statsgrunn, blant annet under [[Meraker Brug]].<ref name="landbruksplan" /> Familiebedriften Næsbø Skog er en av Norges største skogsentreprenører.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mn24.no/stjordals-nytt/i/4B38Be/familiebedriften-satser-hardt-satte-ny-rekord|tittel=Familiebedriften satser hardt – satte ny rekord|utgiver=MN24.no|dato=4. august 2024|forfatter=Hansen, Markus|besøksdato=26. desember 2024|sitat=Bedriften er også den tredje største på landsbasis.}}</ref>

Stjørdalselva markerer grensen mellom to [[sørsamer|sørsamiske]] [[siida|sijter]] og [[reinbeitedistrikt]]er: [[Gaske-laanten sijte]] i nord og [[Saanti sijte]] i sør. Vest for Meråkerfjellene er det mest området rundt Sonvatnet og vestover mot Klimpan i Elvran som har vært brukt til reindrift.<ref>{{Kilde bok|tittel=Samisk naturbruk og rettssituasjon fra Hedmark til Troms: Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget|serie=Norges offentlige utredninger (NOU)|bind=2007:14|side=88|utgivelsessted=Oslo|utgiver=Departementenes servicesenter|isbn=978-82-583-0940-3}}</ref>

Det har vært drevet forsøksgård/forskningsstasjon på [[Kvithammer]] i mer enn 100 år.