Redigerer Samisk historie i moderne tid (avsnitt)

=== Endring av svenske skogssaers næringer ===
Skogsamene som før drev med fangst og jakt hadde gått over til reindrift ut på 1800-tallet. Det er beskrevet av [[Petrus Læstadius]] (1802–1841) som i 1827 begynte sin virksomhet som misjonær i [[Pite lappmark]]. I sin journal gir han et detaljert bilde av hvordan skogsamenes arbeidsår forløp. Vinteren tilbrakte de i kystlandet, men i begynnelsen av mai dro de opp til sine respektive skatteland. Reinen fikk da gå fritt fram til midtsommer, og i den tiden viet samene seg til jakt og fiske. Da myggen begynte å bli et problem, samlet de etter reinsdyrene sammen og sørget for at et bål ga røk for å holde myggen unna dam. En gang om dagen ble simlene melket, mest osteproduksjon. Da den verste myggplaggen var over, fikk reinen igjen gå fritt og samene vie seg til jakt og fiske. Rundt [[Mikkelsmess]]e, i begynnelsen av oktober, begynte brunsttiden og da søkte folk igjen opp reinsdyrene sine. Når vinteren kom flyttet både folk og rein ned til kystlandet, hvor de i likhet med fjellsamene bodde i kåter av vadmel. Læstadius sier at skogsamene levde et godt liv i nærheten av sine kåter, i motsetning til fjellsamene som måtte fryse i fjellet. Skogsamene hadde et variert kosthold med fersk fisk, fjærfe, melk, ost og bær, mens fjellsamene sjelden spiste annet enn reinsdyrkjøtt.<ref>{{kilde bok |tittel=Journal av Petrus Læstadius för första året av hans tjänstgöring såsom missionär i Lappmarken | forfatter = Læstadius, Petrus |år=1836 | sted = Stockholm | url = https://runeberg.org/lpjour/ | språk = svensk }}</ref>