Redigerer Samisk historie i middelalderen (avsnitt)

=== Etablering av samiske fiskerbønder ===
Sør for dagens Finnmark ser historikerne tegn til at samene tilpasset seg et fiskerbondeliv, altså ble sjøsamer (bufinner). I området ved [[Helgøya (Karlsøy)|Helgøya]] og [[Karlsøya]] rett sør for [[Lyngen (fjord)|Lyngen]] ser det ut til at samene i løpet av 1400-tallet går bort fra kombinasjonsbruk med jakt og fiske og bruk av sesongboplasser, og i større grad blir stedbundne fiskerbønder. Boplassene i området er delt etter etniske skillelinjer, der den norske bosetningen finnes konsentrert på øyene og samene holder til i småfjordene på [[Ringvassøya]], [[Reinøya]] og på fastlandet.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=175–203}} Regnskaper fra bergenshandelen på 1500-tallet viser at mange samer deltok i industrialisert fiske.{{sfn|Berg|2003|p=37–39}}

Arkeologer har funnet spor etter sau- og geitehold i Varanger fra rundt 1300. Her har en også funnet rester etter kyr fra tiden 1400–1530. Også fra Alta kjenner en til at det ble hold husdyr på samme tid. Fra slutten av 1500-tallet har en beskrivelser fra en hollender i Vardø. Han forteller om kyr, sauer, geiter, griser og høns. Beitemarkene var ikke særlig gode, men nok til å skaffe buskapen vinterfôr. Dyrene var ellers i godt hold. En annen som besøkte Vardø forteller om at fiskeavfall ble brukt til dyremat. Tang og tare ble kokt sammen med fiskeavfall før dyrene spiste blandingen. Utover på 1500-tallet ble vilkårene for markedsrettet fiske stadig dårligere, dermed ble andre næringsveier som husdyrhold stadig utviklet blant både samer og nordmenn i Finnmark.{{sfn|Berg|2003|p=55–56}}

I kystområdene lengre sør, som i Sør-Troms og Ofoten, har samene allerede fra rundt midten av 1300-tallet gått over til en tilværelse som fiskerbønder. Deler av befolkningen begynte da med produksjon av tørrfisk og jordbruk.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=175–203}}