Redigerer Per Imerslund (avsnitt)

=== Med Waffen-SS i krig ===
Den arbeidsløse Imerslund lot seg overtale til å bli med på et lederkurs i Arbeidstjenesten vinteren 1940–41, men fant seg ikke tilrette i det han oppfattet som et underbruk av Nasjonal Samling. Vidkun Quislings appell i januar 1941 om å melde seg til krigstjeneste gjorde ingen inntrykk, snarere var Imerslund og hans krets svært skeptiske til den tyske imperialismen.

Men med [[Operasjon Barbarossa]] ble kortene fordelt på nytt. Tysklands vennskap med Sovjetunionen var over og det ble også i Norge kallet til kamp mot [[bolsjevik]]ene i øst. Imerslund meldte seg til tjeneste umiddelbart under løfte om å skulle kjempe under norsk flagg og kommando mot kommunismen og i solidaritet med Finland under [[den finske fortsettelseskrigen]]. Etter å ha blitt bombet av sovjetiske fly, gikk finske styrker over grensen 25. juni  i [[Karelen]] for å ta tilbake områdene Finland hadde mistet etter vinterkrigen.

==== Ukraina ====
[[Fil:Continuation-War-1941.png|thumb|[[Fortsettelseskrigen]], hvor Imerslund tjenestegjorde ved Sallafronten, der hvor XXXVI korps stod mot 14 armé]]
Sammen med anslagsvis 1&nbsp;000 andre nordmenn ble han sendt til [[Operasjon Barbarossa]] og tjenestegjorde i [[Waffen-SS]], ''[[5. SS-Panzer-Division «Wiking»]]'' som en del av [[Armégruppe Syd|Armégruppe Sør]] i [[Ukraina]], hele veien til [[Dnipropetrovsk|Dnepropetrovsk]].{{tr}} Imerslund tjenestegjorde som vanlig [[menig]], selv om han med sin bakgrunn kunne ha fått en mer kvalifisert tjeneste.

De vanskelige forholdene på [[Østfronten (andre verdenskrig)|Østfronten]] førte til at han etter fire måneders tjeneste i oktober 1941 ble innlagt på sykehus i [[Wrocław]] med [[dysenteri]].{{tr}} Imerslund offentliggjorde senere svært lite om sine opplevelser i denne tiden.

==== Finland ====
[[Fil:Iron Cross - 2nd Class.jpg|mini|Imerslund ble tildelt den tyske militærordenen [[Jernkorset]] av andre klasse etter innsatsen i Finland [[1941]]. Han ga senere medaljen til hunden sin.]]
På denne tiden fikk han også vite at Liv var gravid. Sønnen Ole ble født i desember 1941, mens han selv lå på sykehuset. Han var sykmeldt i tre måneder etter felttoget i Ukraina. Alt tyder på at Imerslund var [[psykologi|psykisk]] skadet etter redslene ved fronten i Ukraina.{{tr}} Etter å ha sluppet ut av sykehuset i [[Wrocław|Breslau]] var hans skepsis og forakt for den tyske krigføringen enda større.{{tr}} Han ble glad{{tr}} da innflytelsesrike bekjente fikk ham over til tjeneste i Finland, hvorhen han hele hadde tiden villet.{{tr}} Imerslund var fremst ved fronten i [[Salla]] i [[Karelen|Nord-Karelen]] som ''[[Kriegsberichter]]'' med grad av [[oberscharführer]], noe som innebar at han som soldat skulle også skrevartikler til [[Schutzstaffel|SS]]-bladet'' Das Schwarze Korps''. Imerslund dekket her den finske [[sabotasje]]virksomheten bak de russiske linjene.{{tr}}

På et slikt oppdrag ble han truffet av et russisk ''dumdum''-skudd i skulderen, dvs. kuler som ekspanderer og river opp når de treffer kroppen. Skulderen og overarmen ble sterkt skadet og han ble innlagt på feltlasarettet i [[Kemi]] innerst i [[Bottenvika|Bottenviken]], hvor han hadde vært to år tidligere. Legen ville amputere venstre arm, men han nektet dem å gjøre dette.{{tr}} Imerslund ble tildelt [[Jernkorset|Jernkorset av andre klasse]] for tapperhet i felt, og fikk beskjed om at han kunne forvente forfremmelse.{{tr}} Sterkt skadet reiste han hjem til Norge og ble lagt inn på [[Aker universitetssykehus|Aker sykehus]]. Her ankom han i mai 1942, sterkt svekket av skadene og høy feber. Men den østerrikske kirurgen klarte å lappe ham sammen, selv om han måtte tåle store smerter og gå med et stativ som holdt overarmen i vannrett posisjon ut fra skulderen i  15 måneder.{{tr}}