Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Backe-utvalget ===
[[Fil:Factory building at Norsk Jernverk.jpg|mini|En av bygningene ved Jernverket.]]

I februar 1964 ble det nedsatt et utvalg med sakkyndige som skulle se på Jernverkets problemer.{{sfn|Gøthe|1994|p=64–66}} Statsekretær [[Reidar Melien]] i Industridepartementet ledet arbeidet fra politisk hold. Departementet var misfornøyd med at styret for Jernverket ikke tok det ansvaret som et styre i et aksjeselskap var pålagt. Istedenfor å igangsette en omorganisering og økonomisk gjennomgang av bedriften, kom de med krav til departementet og forlangte at Stortinget skulle gi finansielle lettelser, innføre tollbeskyttelse, subsidiere transportutgiftene og senke kraftprisen. De ville derfor få et utvalg til å gi departementet råd om hvordan Jernverket kunne omorganiseres. Et annet ønske som trengte seg på fra mange arbeiderpartimedlemmer var håpet om at Jernverket skulle bli en mønsterbedrift.{{sfn|Børresen|1995|p=310–312}}

Leder av Norcem, [[Per Møystad Backe]], ledet utvalget som derfor ble kalt for Backe-utvalget.{{sfn|Gøthe|1994|p=64–66}} Utvalget bestod ellers av «topp industrifolk» fra flere forskjellige norske foretak i tillegg til en amerikaner med 50 års erfaring fra stålindustrien i USA.{{sfn|Børresen|1995|p=312–315}}

Backe-utvalget pekte på en rekke forhold som måtte endres. Selskapets gjeldsbyrde var for stor og gjeldssaneringer måtte til. Utvalget mente også at Jernverket betalte for dyrt for kraften, et problem de hadde hatt helt fra oppstarten. Det fornuftige var at de fikk overta Nedre Røssåga kraftverk fra NVE. Samarbeidet med Koksverket var dessuten til hinder for god økonomisk drift av Jernverket. Koksverket burde slås sammen med Jernverket. Av Jernverkets indre problemer rettet utvalget sterkt kritikk mot ledelsen som de mente var uprofesjonelle og gammeldagse, likeså var organisering og ledelse uhensiktsmessig. Kommandolinjer og ansvar måtte bli klarere. Det ble anbefalt innføring av langtidsplanlegging og korttidsbudsjettering, samt bedre markedsanalyser. Utvalget hadde ikke tillit til at ledelsen ved Jernverket var i stand til å gjøre de nødvendige endringer og anbefalte deleierskap og samarbeid med andre selskaper.{{sfn|Børresen|1995|p=352–354}} Det ble tatt kontakt med en rekke utenlandske stålverk for å få opprettet samarbeid, men en kom frem til at eneste realistiske mulighet var samarbeid med Christiania Spigerverk og Elkem. Samarbeid med Spigerverket om tekniske løsninger og markedsforhold ble påekt som gunstig. En mente også at det var nødvendig med en omfattende gjeldssanering.{{sfn|Gøthe|1994|p=64–66}} 

Utvalget foreslo Jernverket skulle reorganiseres som et nytt selskap bestående av staten, Spigerverket og Elkem.{{sfn|Gøthe|1994|p=64–66}} Generaldirektør Dagfin Efjestad mente derimot at et samarbeid med Elkem og Christiania Spigerverk ikke ville være mulig. Han mente at det ville være å gi vekk Jernverket for å få politisk ro. Efjestad skal ha sagt at han hadde fått «hodeverk, jernverk og koksverk […]»{{sfn|Lindberg|1993|p=153–155}}