Redigerer Norge (avsnitt)

=== Bosetningshistorie ===
{{Se også|Norges historie|Norges geografi}}[[Fil:Alta helleristninger 2018-07-26-9560.jpg|miniatyr|Noen av [[Helleristningene i Alta]], 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra {{formatnum:4000}} år fvt. eller tidligere.]]

Etter at isen forsvant kom trolig noen av de første folkene til Norge fra det sørvestlige Europa og senere kom en vesentlig innvandring til norskekysten, først til Finnmark fra nordøst. Da de første folkene kom var det indre av Skandinavia dekket av is og menneskene beveget i seg utkanten langs kystene. Finnmarkskysten, Lofoten, Mørekysten, [[Fosen]] og Jæren var trolig de første isfrie områdene.<ref name=":32">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/dette-var-de-forste-nordmennene-1.13858211|tittel=Dette var de første nordmennene|besøksdato=2024-10-10|dato=2018-01-09|fornavn=Frid Kvalpskarmo|etternavn=Hansen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation|publikasjon=PLOS Biology|doi=10.1371/journal.pbio.2003703|url=https://journals.plos.org/plosbiology/article?id=10.1371/journal.pbio.2003703|dato=januar 2018|fornavn=Torsten|etternavn=Günther|etternavn2=Malmström|fornavn2=Helena|etternavn3=Svensson|fornavn3=Emma M.|etternavn4=Omrak|fornavn4=Ayça|etternavn5=Sánchez-Quinto|fornavn5=Federico|etternavn6=Kılınç|fornavn6=Gülşah M.|etternavn7=Krzewińska|fornavn7=Maja|etternavn8=Eriksson|fornavn8=Gunilla|etternavn9=Fraser|fornavn9=Magdalena|serie=1|språk=en|bind=16|sider=e2003703|issn=1545-7885|pmc=PMC5760011|pmid=29315301|besøksdato=2024-10-10}}</ref><ref name=":42">Bjerck, H. B. (1994). Nordsjøfastlandet og pionerbosetningen i Norge. ''Viking'', ''57'', 25-58.</ref><ref name=":52">{{Kilde artikkel|tittel=The Stone Age of northern Scandinavia: A review|publikasjon=Journal of World Prehistory|doi=10.1007/BF00996246|url=https://link.springer.com/article/10.1007/BF00996246|dato=1989-03-01|fornavn=Signe E.|etternavn=Nygaard|serie=1|språk=en|bind=3|sider=71–116|issn=1573-7802|besøksdato=2024-10-10}}</ref>

==== Norsk ekspansjon nordover ====
Tidlig i middelalderen var det [[norrøn]] (ikke-samisk) bosetning omtrent til [[Malangen]]. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norrønspråklige langs kysten nord for Malangen.<ref name="stammer"/> I [[Hansaforbundet|hansatiden]] ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store [[Fiskevær|vær]] spesialisert på kommersielt fiske. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene i Finnmark. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.<ref name="stammer">{{Kilde bok|utgivelsesår=1968|tittel=De Tre stammers møte i Finnmark|utgivelsessted=Tromsø|forlag=Universitetsforlaget|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030500003|side=16f}}</ref>

==== Middelalderen ====
Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen.<ref>[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 64–65</ref> Ved år 1300 var folketallet et sted mellom {{formatnum:300000}} og {{formatnum:560000}} og først omkring 1650 var folketallet på samme nivå som før [[svartedauden]].<ref name="Lunden" />{{rp|262–268}}<ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_1130_til_1537|title=Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref><ref>{{cite web|url=http://snl.no/Norsk_historie_fra_reformasjonen_1536_til_1814|title=Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon|publisher=Snl.no|accessdate=2013-10-19}}</ref> Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, opp mot 80&nbsp;% av gårdene i noen områder.<ref>Bjørkvik, Harald: ''Folketap og sammenbrudd 1350–1520''. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.</ref> Fra 1300 til 1660 fikk kystbygdene fikk en større andel av folketallet sammenlignet med blant annet de indre bygdene på Østlandet.<ref name="Lunden" />{{rp|262–268}}

==== Byene ====
{{Se også|Urbaniseringen av Norge}}

De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.<ref name="ReferenceG">[[#Helle2013|Helle mfl (2013)]], s. 65</ref> 

[[Fil:Bergen-13ème.jpg|miniatyr|Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området [[Bryggen]] til Norges klart største by.]]

Trolig vokste byene raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til {{formatnum:20000}} hvorav {{formatnum:7000}} eller opp mot halvparten i Bergen, {{formatnum:3000}} i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen hadde en i særstilling som største by i flere hundre år. [[Magnus Lagabøtes bylov]] regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg.<ref name="Lunden" />{{rp|319–325}}<ref>{{Kilde bok|forfatter=Keller, Karl-Fredrik|utgivelsesår=1994|tittel=Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon|isbn=8291455007|utgivelsessted=Oslo|forlag=William Dall, Prosjekthuset produksjon AS|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111407513}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Hartvedt, Gunnar Hagen| utgivelsesår=1999|tittel=Bergen byleksikon|isbn=8257310360|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090104084}}</ref><ref name="Bratberg">{{Kilde bok|forfatter=Bratberg, Terje T.V.|utgivelsesår=1996|tittel=Trondheim byleksikon|isbn=8257306428|utgivelsessted=Oslo|forlag=Kunnskapsforl.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041}}</ref>

Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på [[Bryggen i Bergen]]. Tomtegrensene i Bergen besto helt fra middelalderen til moderne tid.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Schia, Erik|utgivelsesår=1991|tittel=Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen|isbn=8203165125|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aschehoug|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007081600054}}</ref>