Redigerer Nord-Korea (avsnitt)

=== Utenrikspolitikk ===
[[Fil:Dmitry Medvedev and Kim Jong-il (2011-08-24) 02.jpg|thumb|Kim Jong-il med tidligere president i Russland, [[Dmitrij Medvedev]] i 2011.]]
I begynnelsen hadde Nord-Korea kun diplomatiske forbindelser med andre kommunistiske land. I 1960- og 1970-årene søkte landet en uavhengig utenrikspolitikk, etablerte forbindelser med mange utviklingsland, og ble medlem av [[Organisasjonen av alliansefrie nasjoner]]. På slutten av 1980-årene og 1990-årene havnet landets utenrikspolitikk i uro ved sammenbruddet til den sovjetiske blokken. Under landets påfølgende økonomiske krise måtte rundt 30 prosent av dets ambassader stenge. På samme tid forsøkte Nord-Korea å knytte forbindelser med velstående kapitalistiske land. Per 2012 hadde landet diplomatiske forbindelser, mer eller mindre, med 162 land, inkludert [[Den europeiske union]] og [[den palestinske selvstyremyndigheten]], og hadde ambassader i 42 land.<ref>[http://www.ncnk.org/resources/briefing-papers/all-briefing-papers/dprk-diplomatic-relations «DPRK Diplomatic Relations»]. ''The National Committee on North Korea''. 2012.</ref> Nord-Korea fortsatte å ha sterke bånd til sine sosialistiske allierte i sørøstlige Asia som [[Vietnam]] og [[Laos]], foruten også [[Kambodsja]].<ref>[http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm «Kim Yong Nam Visits 3 ASEAN Nations To Strengthen Traditional Ties»]   {{Wayback|url=http://www1.korea-np.co.jp/pk/165th_issue/2001072510.htm |date=20070930152339 }}. ''The People's Korea''. 2001.</ref> De fleste utenlandske ambassader i Nord-Korea er lokalisert i [[Beijing]] i Kina framfor i Pyongyang.<ref>[http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 «北 수교국 상주공관, 평양보다 베이징에 많아»] {{Wayback|url=http://app.yonhapnews.co.kr/YNA/Basic/article/search/YIBW_showSearchArticle.aspx?searchpart=article&searchtext=%E5%8C%97%20%EC%88%98%EA%B5%90%EA%B5%AD%20%EC%83%81%EC%A3%BC%EA%B3%B5%EA%B4%80&contents_id=AKR20090302193700083 |date=20110429043944 }}. ''Yonhap News''. 2. mars 2009.</ref> Nord-Korea begynte å opprette en grensemur bestående av betong og piggtråd langs sin grense mot Kina i 2007,<ref>[https://web.archive.org/web/20110501203637/http://www.chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html «Report: N. Korea building fence to keep people in»]. ''The Houston Chronicle''. Arkivert fra [http://chron.com/disp/story.mpl/front/5084232.html originalen] den 1. mai 2011.</ref> og den koreanske demilitariserte sone mot Sør-Korea er den mest befestede grense i verden.<ref>[http://edition.cnn.com/2004/WORLD/asiapcf/06/03/koreas.agree/index.html «Koreas agree to military hotline»]. ''Edition.cnn.com''. 4. juni 2004.</ref>

Som et resultat av det nordkoreanske kjernefysiske programmet, ble samtaler mellom seks parter etablert for å finne en fredelig løsning på den voksende spenningen mellom de to koreanske regjeringene, Russland, Kina, Japan og USA. Nord-Korea var tidligere utpekt som stat å støtte terrorisme,<ref name="WPCG">[http://www.washingtonpost.com/wp-srv/world/countries/korea.html «Country Guide»]. ''The Washington Post''.</ref> grunnet landets involvering i [[Rangoon-bombingen]], som var et forsøk på å myrde den sørkoreanske president [[Chun Doo-hwan]], og det koreanske passasjerflyet i 1987 som eksploderte ved en bombe om bord.<ref name="WPCG" /> Den 11. oktober 2008 ble Nord-Korea fjernet fra listen over land som aktivt støttet terrorisme etter at Pyongyang ble enig om å samarbeide om saker knyttet til dets kjernefysiske program.<ref>[http://edition.cnn.com/2008/WORLD/asiapcf/10/11/us.north.korea/index.html «U.S. takes North Korea off terror list»]. ''CNN''. 11. oktober 2008.</ref> Kidnappingen av tretten japanske borgere av nordkoreanske agenter i 1970- og 1980-årene var en betydelig sak i landets utenrikspolitikk.<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/5074234.stm «N Korea to face Japan sanctions»]. ''BBC News''. 13. juni 2006.</ref>

[[Fil:501 cows sent to North Korea.jpg|thumb|right|upright=0.85|En konvoi med nødhjelp går inn i Nord-Korea via den demilitariserte sone i 1998]]
Forholdet til Sør-Korea er kjernen i nordkoreansk utenrikspolitikk og har hatt tallrike endringer i de siste tiårene. I 1972 ble de to koreanske statene enig om i prinsippet å søke gjenforening gjennom fredelig midler og uten andre statsmakters innblanding.<ref>LCCS 2009, s. 218</ref> Til tross for dette har forholdet mellom dem vært svært kjølig helt fram til tidlig i 1990-årene, men unntaket av en kort periode tidlig i 1980-årene da Nord-Korea ga hjelp til flomrammede på andre siden av grensen og de to landene organiserte en gjenforening av 92 adskilte familier.<ref>LCCS 2009, s. 220</ref> «Solskinnspolitikken» innstiftet av den sørkoreanske presidenten [[Kim Dae Jung]] i 1998 var et vannskille i forholdet over grensen. Denne politikken oppmuntret andre land å engasjere seg med Nord-Korea, noe som gjorde det mulig for Pyongyang å normalisere forholdene til en rekke europeiske nasjoner og bidro til å etablere felles økonomiske prosjekter i sør og nord. Kulminasjon i solskinnspolitikken var toppmøtene i 2000 da Kim Dae Jung besøkte Kim Jong-il i Pyongyang.<ref>LCCS 2009, s. 222</ref> Den 4. oktober 2007 signerte den sørkoreanske president [[Roh Moo-Hyun]] og Kim Jong-il en fredsavtale på åtte punkter.<ref name="BBC">[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7859671.stm «North Korea tears up agreements»]. ''BBC News''. 30. januar 2009.</ref>

Forholdene forverret seg igjen på slutten av 2000-tallet og i 2010 la den sørkoreanske president [[Lee Myung-bak]] seg på en langt mer strengere politisk holdning og holdt tilbake hjelpeforsyninger inntil Nord-Korea kom med innrømmelser angående sitt kjernefysiske program. Lee Myung-bak kom med en trepunktsplan for nasjonal gjenforening og hvor det ble krevd at alle atomprogrammer måtte avvikles, innlede samarbeid for å utvikle Nord-Korea økonomisk samt skape noen felles institusjoner med sikte på nasjonal gjenforening.<ref>[http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/(part)/5 «Hvordan blir Korea gjenforent?»] {{Wayback|url=http://hvorhenderdet.nupi.no/Artikler/2010-2011/Storm-over-Korea/%28part%29/5 |date=20150428020700 }}, NUPI</ref> Nord-Korea svarte med å avslutte alle tidligere avtaler.<ref name="BBC" /> Landet benyttet også ballistiske missiler<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7905361.stm "North Korea deploying more missiles"]. ''BBC News''. 23. februar 2009.</ref> og plassert sitt militærapparat i full krigsberedskap etter at Sør-Korea, Japan og USA truet med å avskjære utskytningen av en nordkoreansk [[bærerakett]] av typen [[Unha-2]].<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/asia-pacific/7931670.stm «North Korea warning over satellite»]. BBC News. 3. mars 2009.</ref> De neste få årene var preget av en rekke fiendtligheter, inkludert en påstått nordkoreansk delaktighet i å senke det sørkoreanske krigsskipet «Cheonan»,<ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/world/asia_pacific/10131683.stm «Anger at North Korea over sinking»]. ''BBC News''. 20. mai 2010.</ref> noe som gjensidig avsluttet begges diplomatiske forbindelser,<ref>[http://www.reuters.com/article/idUSTRE64O3YU20100525 Text from North Korea statement], av Jonathan Thatcher, Reuters, 25. mai 2010</ref> et nordkoreansk artilleriangrep mot øya [[Yeonpyeong]], og en internasjonal krise som involverte trusler om utveksling av kjernefysisk teknologi.<ref>MacAskill, Ewen (29. mars 2013): [http://www.guardian.co.uk/world/2013/mar/29/us-condemns-north-korea-threats «US warns North Korea of increased isolation if threats escalate further»]. Washington, D.C.: ''The Guardian''.</ref>