Redigerer Mobbing (avsnitt)

== Virkninger av mobbing ==

=== Barn og ungdom ===
Barn og ungdom som blir utsatt for mobbing, har en betydelig økt risiko for å utvikle psykiske problemer. Risikoen er ofte dobbelt så høy eller mer blant mobbeofre enn blant de som ikke har vært mobbet. Risikoen øker når mobbingen er systematisk og langvarig.<ref name=":0" />

Det å bli utsatt for mobbing kan medføre psykiske problemer som [[Depresjon|depressivitet]], [[angst]], lav selvtillit, [[ensomhet]], [[selvmordstanker]] og [[Psykose|psykotiske]] symptomer. Mobbeofre kan også utvikle psykosomatiske plager som hodepine, magesmerter og søvnvansker.<ref name=":0" />

For mange mobbeofre varer de psykiske problemene livet ut. Ifølge en undersøkelse fra 2006 var snaut 50 prosent av voksne pasienter ved en psykiatrisk poliklinikk, hadde vært utsatt for mobbing i skolealder.<ref>{{Kilde bok|url=https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/handle/11250/263986|tittel=Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood|etternavn=Fosse|fornavn=Gunilla Klensmeden|dato=2006|utgiver=Det medisinske fakultet|isbn=978-82-471-8182-9}}</ref> Ifølge en meta-analyse fra 2011, hadde elever som ble mobbet på skolen dobbelt så stor risiko for depresjon og andre relaterte problem ved oppfølging syv år senere.<ref name=":0" />

I undersøkelsen ''Skammens rolle i forholdet mellom mobbing i barndom og psykososial tilpasning som ung voksen,'' utført av [[Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress]] (2018), undersøkte forskerne personer som var blitt utsatt for mobbing over lengre tid.<ref name=":10">{{Kilde www|url=https://www.nkvts.no/vitenskapelig-artikkel/the-mediating-role-of-shame-in-the-relationship-between-childhood-bullying-victimization-and-adult-psychosocial-adjustment-el-papel-mediador-de-la-verguenza-en-la-relacion-entre-la-victimizacion-por/|tittel=The mediating role of shame in the relationship between childhood bullying victimization and adult psychosocial adjustment. [El papel mediador de la verguenza en la relacion entre la victimizacion por acoso en la infancia y el ajuste psicosocial de los adultos]|besøksdato=2020-09-10|språk=nb-NO|verk=NKVTS}}</ref> Studien viste at de skadelige konsekvensene av mobbing varte lenge etter at mobbingen hadde opphørt, og at mobbeofre kan få problemer med å tilpasse seg voksenlivet. Langtidskonsekvensene av mobbing var tilsvarende som for ofre for alvorlige voldshandlinger. Studien viste at langsiktige negative konsekvenser av mobbing ikke var begrenset til psykiske helseproblemer, men også påvirket sosial tilpasning og funksjonsproblemer. Ofrenes grad av skam forbundet med mobbingen, så ut til å være særlig avgjørende for offerets videre utvikling.<ref name=":10" />

Mobbing kan også gi negative langtidskonsekvenser for personer som deltar i mobbingen. Ungdomsskolelever som mobber andre, har økt risiko for å utvise antisosial eller kriminell adferd senere i livet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The predictive efficiency of school bullying versus later offending: a systematic/meta-analytic review of longitudinal studies|publikasjon=Criminal behaviour and mental health: CBMH|doi=10.1002/cbm.808|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/21370293/|dato=April 2011|forfattere=|fornavn=Maria M.|etternavn=Ttofi|etternavn2=Farrington|fornavn2=David P.|etternavn3=Lösel|fornavn3=Friedrich|etternavn4=Loeber|fornavn4=Rolf|via=|serie=2|bind=21|hefte=|sider=80–89|issn=1471-2857|pmid=21370293|besøksdato=2020-09-10|sitat=}}</ref> Ifølge en norsk studie fra 2018 hadde videregående-elever som var involvert i mobbing, økt risiko for psykiske vansker og søvnvansker, sammenlignet med sine jevnaldrende.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bullying Involvement in Adolescence: Implications for Sleep, Mental Health, and Academic Outcomes:|publikasjon=Journal of Interpersonal Violence|doi=10.1177/0886260519853409|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0886260519853409|dato=2019-06-10|fornavn=Mari|etternavn=Hysing|etternavn2=Askeland|fornavn2=Kristin Gärtner|etternavn3=Greca|fornavn3=Annette M. La|etternavn4=Solberg|fornavn4=Mona E.|etternavn5=Breivik|fornavn5=Kyrre|etternavn6=Sivertsen|fornavn6=Børge|språk=en|besøksdato=2020-09-11}}</ref> Disse hadde også flere depressive symptomer enn normalgruppen, men mindre enn mobbeofrene. Ifølge studien sov både mobberne og de mobbede betydelig mindre, og dårligere, enn sine jevnaldrende. Både mobberne og mobbeofrene hadde dårligere karakterer enn hele utvalgspopulasjonen sett under ett.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/mobbing/mobbing-gar-hardt-ut-over-bade-mobberen-og-den-som-blir-mobbet/1566052|tittel=Mobbing går hardt ut over både mobberen og den som blir mobbet|besøksdato=2020-09-11|dato=2019-09-24|fornavn=Siw Ellen Jakobsen|etternavn=journalist|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

=== Voksne ===
Ifølge en studie fra 2016, innebærer mobbing på arbeidsplassen en signifikant forhøyet risiko for at offeret blir utstøtt fra i arbeidslivet. Ansatte som har blitt mobbet på arbeidsplassen, har en økt sannsynlighet for å bli uføretrygdet, delta i attføringstiltak eller for å gå arbeidsledig fem år etter at mobbingen fant sted.<ref name=":11">{{Kilde www|url=https://www.uib.no/nb/nye-doktorgrader/100747/mobbing-og-utst%C3%B8ting-i-arbeidslivet|tittel=Mobbing og utstøting i arbeidslivet|besøksdato=2020-09-10|språk=nb|verk=Universitetet i Bergen}}</ref> Studien viser også at mobbing på arbeidsplassen henger sammen med høyere grad av psykiske plager og sykefravær på kort sikt.<ref name=":11" /><ref name=":7" /> I tilfeller der ekskludering og utfrysing inngår som en del av mobbingen, utviser offeret derimot høyere grad av psykiske plager, men tar samtidig ut færre sykedager. Ifølge studien er en mulig forklaring på dette at mobbeofre bevisst unnlater å bruke sykefraværsdager, da fravær ytterligere svekker offerets «sosiale posisjon og opplevde mulighet for re-inkludering».<ref name=":11" />