Redigerer Mexico (avsnitt)

== Demografi ==
=== Folkegrupper ===
Det finnes to hovedgrupper i landet, nemlig urbefolkningen («indigenas») og mestisene. Det finnes også noen få av ren europeisk avstamning, og både afrikanske og asiatiske innlag forekommer. Mange afrikanere ble ført til Mexico som slaver, som så blandet seg med mestisene. På kystene er det et synlig innslag av afrikanere. I statene Puebla og Michoacán finnes det samfunn som snakker [[italiensk]], og i Nord-Mexico finnes det små samfunn av [[tysk]]talende menonitter. Begge gruppene kom til Mexico i løpet av det 19. århundre. Kineserne som kom til Mexico for å bygge jernbaner i løpet av det 19. århundre ble møtt med sterke fordommer, og denne gruppen er nå tilnærmet helt assimilert i befolkningen. Tysktalende jøder, mange flyktninger fra nazitiden, danner også en liten gruppe i hovedstadsområdet.

==== Urfolk i Mexico ====
:''Utdypende artikler: [[Urfolk i Mexico]]'', ''[[Språk i Mexico]]''
[[Fil:Dosindigenasdechiapas.jpg|right|thumb|[[Tzotzil]]-kvinner i [[Chiapas]]]]
Som «indígena», eller [[urfolk]], regnes en som i folketellinger oppgir å snakke et av landets 62 opprinnelige språk. Denne gruppen utgjør ca. 10&nbsp;% av Mexicos innbyggere. De mest talte opprinnelige språkene er [[nahuatl]] i området rundt Mexico by og Puebla, [[yukatansk maya]] på [[Yucatán]]halvøya, [[zapotekisk]] og [[mixtekisk]] i Oaxaca, [[Tzotzil (språk)|tzotzil]] i [[Chiapas]] og [[Otomí (språk)|otomí]] i Hidalgo. Sørlige stater som Chiapas, Oaxaca og Yucatán har flest ''indígenas'', og innslaget er også stort i de sentrale delene av landet. Mot nord er imidlertid urfolksgruppene få og spredte. I alle fall 20 av de 62 språkene snakkes i dag av svært små grupper, og er sterkt truet. Urfolkene er generelt de fattigste i samfunnet, og befolker gjerne slumstrøk i Mexico by. Likevel identifiserer meksikanerne seg med sine urfolkskulturer, og representanter fra urfolkene har blitt valgt til president; den første var [[Benito Juárez]].

==== Mestisene ====
De øvrige stammer både fra urfolk og spanjoler, men bruker spansk språk. Ofte kan man ikke se forskjell på urfolk og mestiser, dersom ikke urfolkene bærer folkedrakter. 

==== Meksikansk spansk ====
Mexico er verdens største spansktalende land. Spansken som brukes i Mexico har innslag av prekolumbiske språk, særlig [[nahuatl]]. Spesielt gjelder dette betegnelser på mat, råvarer, lokale dyr og innen slang. Imidlertid legger svært mange meksikanere vekt på å snakke et korrekt, internasjonalt [[spansk]]. Mexico er en stor produsent av filmer, popmusikk og [[telenovela]]er. Dermed er meksikansk spansk kjent og forstått i hele den spansktalende verden. Noen dialektforskjeller eksisterer innen Mexico, og spesielt i nord og på kystene på begge sider snakkes markerte dialekter, men disse er ikke er altfor langt fra standard latinamerikansk spansk.

===== X-problematikken =====
Noe som med en gang møter en reisende til Mexico, er stedsnavn med x-er strødd liberalt utover. En x kan komme midt i ordet, slik som México eller Oaxaca, eller i begynnelsen, som [[Xalapa]] og [[Xochimilco]]. Det er ikke forventet å vite hvordan dette skal uttales. [[Xalapa]] og [[Oaxaca]] uttales med j-lyd, mens Xochimilco uttales med -s. I ordet [[Tlaxcala]] uttales det -ks.

Dette er et særmeksikansk fenomen, og skyldes samspillet mellom spansk ortografi og urspråkene i Mexico. På 1500-tallet var ''x'' mye brukt i spansk ortografi, og kunne beskrive ulike lyder. Når så rettskrivningen ble strammet inn, hadde x-en i stedsnavn allerede blitt så vanlig at det ble umulig å endre skrivemåten.

=== Religion ===
[[Fil:Virgen de Guadalupe.jpg|thumb|right|Jomfruen av Guadalupe, Mexicos skytshelgen]]
Mexico er strengt sekulært, og religion regnes som en privatsak. Dette er en tradisjon som går tilbake til [[La Reforma]] på 1860-tallet, da kirkens makthegemoni ble brutt. Først president Salinas (1988–94) innførte igjen diplomatiske forbindelser med Pavestolen, etter at de hadde vært avbrutt siden den meksikanske revolusjonen. Særlig på 1920-tallet var konfliktnivået høyt, med både en katolsk såkalt [[cristerokrigen|cristero]]-gerilja og hardhendte [[antiklerikale]] tiltak fra regjeringen. I store deler av det 20. århundret har staten pålagt kirken strenge restriksjoner, den kan for eksempel ikke eie land. Offisielle kalendere kaller ikke 25. desember for «jul», men «tradisjonell fest». 

Tross dette problematiske forholdet er 82,7&nbsp;% av befolkningen katolsk, og livet for de fleste meksikanere er preget av et nært forhold til kirken. Nesten halvparten av befolkningen går til messe minst én gang i uka. [[Jomfruen av Guadalupe]] er Mexicos skytshelgen, og hennes dag den [[12. desember]] er en uoffisiell nasjonaldag.

Katolske ritualer er ofte sterkt påvirket av urfolkenes kultur i mange områder, og i noen tradisjonelle urfolkssamfunn er den katolske troen bare et ytre ferniss. De fleste av den libanesiske minoriteten er [[den maronittiske kirke|maronitter]], som er en av kirkene i Midtøsten som anerkjenner paven. Maronittene har egne kirker i de største byene. 

6&nbsp;% av befolkningen er ulike [[protestantisme|protestanter]], [[siste Dagers Hellige|mormonere]] og [[Jehovas vitner]], og spesielt stor er andelen blant urfolk i Sør-Mexico. Noen få urfolkssamfunn har også beholdt sin opprinnelige religion. I Mexico by bor det en liten jødisk minoritet. [[Islam]] er også representert i Mexico, først og fremst ved innvandrere fra Midtøsten, men det finnes også et lite samfunn av urfolk som har gått over til islam i delstaten [[Chiapas]].