Redigerer Mat (avsnitt)

== Politiske, kulturelle og religiøse forhold ==

=== Ritualer ===
* ''Se hovedartikkel, [[Rituale]]''

Mat har rituell betydning i de fleste kulturer og religioner. Nattverdsmåltidet står sentralt i kristen liturgi og teologi, og har sterke teologiske bånd til den jødiske påskefeiringen [[pesach]], hvor et rituelt måltid utgjør en minnehandling for jødenes utgang fra Egypt.

=== Faste ===
* ''Se hovedartikkel, [[Faste]]''

Fasting innebærer vanligvis at man avstår fra mat, og i noen tilfeller drikke, i gitte tidsrom og med forskjellige formål. Fasting har ulike funksjoner innenfor religioner som kristendom, jødedom, islam og hinduisme. Renselse, bot og meditasjon og refleksjon er noen av formålene med fasting.

=== Tabu ===
* ''Se hovedartikkel, [[Tabu]]''

Noen religioner har regler for hvilke matprodukter man kan spise og hvordan maten skal tilberedes. For en rettroende muslim er det ikke tillatt å spise kjøtt som ikke er tilberedt etter [[halal]]-skikk. En jøde må følge [[kasjrut]], som er de jødiske matforskriftene. Felles for disse religionene er at kjøtt fra [[svin]] og enkelte andre dyreslag ses på som urent. Innenfor [[hinduismen]] er det tabu å spise kjøtt fra ku og okse, fordi de ifølge vedisk tradisjon skal behandles med samme respekt som mødre, på grunn av melken de gir.

=== Sultestreik ===
* ''Se hovedartikkel, [[Sultestreik]]''

[[Sultestreik]] er en form for sivil ulydighet hvor en eller flere personer lar være å ta til seg føde i protest mot politiske forhold eller undertrykkelse. Den mest kjente sultestreiken i Norge er [[Alta-aksjonen]] i [[1979]].