Redigerer
Man
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kultur == {{Utdypende artikkel|seogså=Musikk fra Man}} [[Fil:kc_lorient.jpg|thumb|right|[[King Chiaullee]] er musikkgruppe fra Man som spiller tradisjonell keltisk musikk, her på scenen i Lorient, 2008]]Kulturen på Man er påvirket av dens [[Keltere|keltiske]] og i en mindre grad av dens [[norrøn]]e opprinnelse, skjønt øyas nære lokalisering og tilknytning til [[England]], særlig i de siste 200 år som [[turisme|turistmål]] og nyere masseinnvandring av britiske arbeidstakere, har betydd at britisk påvirkning har vært dominerende helt siden slutten av [[1700-tallet]]. Nyere kampanjer har forsøkt å styrke de gjenværende restene av opprinnelig mansk kultur etter en lang periode med anglifisering, og som et resultat av dette har det vært en økende interesse for mansk språk, historie og musikalsk tradisjon. === Folklore === [[Fil:Isle of Man Peel Castle.jpg|left|thumb|Ute på [[Peel Castle]] var det en skrekkelig hund som vandret på murene og i korridorene. En representasjon av udyret finnes i dag utstilt i et rom ved inngangen.]] I mansk mytologi ble øya styrt av [[Manannán mac Lir]], en [[Keltisk mytologi|keltisk]] sjøgud, som ville trekke sin kappe av tåke over øya for å beskytte den mot fremmede som kunne tenke seg å invadere. En av hovedteoriene bak opprinnelsen av navnet «Mann» i øyas navn «Man» er at det navngitt etter Manannan. I mansk [[folkeminne]]tradisjon er det mange fortellinger om mytiske vesener og figurer. Blant disse finnes ''[[Buggane]]'', et ondskapsfullt troll som i henhold til en legende blåste taket av kirken St Trinian's Church i et raserianfall; ''[[Fenoderee]]'' er former for ånder eller [[alv]]er; [[Svarthund|Moddey Dhoo]], en [[spøkelse]]saktig svart hund som vandret rundt på murene og i korridorene av festningen [[Peel Castle]]. Det er også sagt at Man er hjemmet til alver, kjent lokalt som «småfolket» («the little folk» eller «themselves»). Det er en berømt bro kalt [[Fairy Bridge]], som liten i størrelse, men hvor det er sagt at det betyr ulykke å ikke ønske alvene god morgen eller god kveld når man passerer den. Antagelig gjelder dette kun fotgjengere, da det pleide å være en tradisjon å legge igjen en mynt på broen for å sikre seg god lykke. En annen type alver er ''Mi'raj'' og ''[[Arkan Sonney]]'', en slags hårete [[piggsvin]]lignende [[nisse]] med lange ører. De kalles også lykkegriser, men de er vanskelige å se. En gammel irsk fortelling forteller hvordan [[Lough Neagh]], en innsjø i [[Nord-Irland]], ble dannet, ved at Irlands legendariske kjempe [[Fionn mac Cumhaill]] (på engelsk kjent som ''Finn McCool'') skuffet opp en porsjon jord og kastet den mot en skotsk rival, men han traff ikke målet og jorda havnet isteden ute i Irskesjøen. Således oppsto øya Man. Det har vært foreslått at Peel Castle er en mulig lokalisering for [[Arthur av britene|arthurianske]] [[Avalon]]. Dette stedet skal være heksenes hellige øy som er vanskelig å finne, siden den alltid er omgitt av tåke.<ref>Whittaker, Kelly D.: [http://www.electricscotland.com/history/avalon.htm ''Avalon's Location'']; se også [http://www.lawsons.ca/isleoman/iom_002.html ''The Isle of Man; History''] {{Wayback|url=http://www.lawsons.ca/isleoman/iom_002.html |date=20110706184246 }}</ref> === Den norrøne arv === {{Utdypende artikkel|Norrøn-gælere}} [[Fil:Br Olsen;185A, Andreas.jpg|thumb|Rester av et manxkors, kalt «Thorwald's Cross», navngitt etter en runetekst, ''Þorvaldr reisti kross þe[nna]'' – «Torvald reiste (dette) korset».]] Dagens Man er stolte av både sin norrøne og keltiske fortid,<ref>''Discover Celts and Vikings in Man'': «To folk, keltere og vikinger, har vært de karakteriserende elementer i sammensmeltningen av den manske identitet. Det velbevarte historiske landskapet til Man inneholder fortsatt mange av deres relikvier, og gir en konstant påminnelse om vår nasjonale karakter.» Side 3 i en brosjyre fra Manx National Heritage i serien The Story of Mann.</ref> og få steder på De britiske øyer er den norrøne tilstedeværelsen mer framtredende enn på Man, noe som også framgår i opprinnelsen av våpenskjoldet med tre bein, og tinget på Tynwald. Manx Museum i Douglas og House of Manannan i [[Peel (Man)|Peel]] er to museer som begge gir et godt inntrykk av den 400 år lange tiden med norrøn tilstedeværelse på Man. Det finnes flere bosetninger fra vikingtiden, som ved [[The Braaid]] som har spor av både et keltisk [[rundhus]] og to norrøne [[Langhus (bygning)|langhus]], et eksempel på sameksistens mellom de to befolkningene. Det er flere gravhauger etter nordboer over hele øya, som Cronk Mooar, [[Båtgraven i Ballateare|Ballateare]], [[Knock-y-Doonee-gravhaugen|Knock y Doonee]] og ved [[Balladoole]]. Ved sistnevnte ble en norrøn [[hedning]] på 900-tallet lagt til hvile i en båtgrav på toppen av en høyde hvor stående steiner former et skip. På [[St Patrick's Isle]] i Peel er det avdekket flere norrøne graver, hvor den mest framtredende var den til «The Pagan Lady» («Den hedenske frue»). Hennes smykker av [[rav]] og andre gravgjenstander er utstilt i Manx Museum.<ref>Engberg Ekman, Marita, red.: ''Destination Viking. Western Viking Route''. North Sea Viking Legacy. Visby 2001. Side 127-135</ref> [[Manske runesteiner]] og [[manxkors]] av stein finnes i særlig rikt omfang på Man. Det har blitt bevart så mange som 26 runesteiner på Man, mot til sammenligning 33 i hele Norge.<ref name="page227" /> Det er funnet totalt 180 manxkors, [[Keltisk høykors|keltiske høykors]] gjort på Man, hvor en del av disse er gjort av norrøne håndverkere som arbeidet i både keltisk og norrøn tradisjon. En av dem har selvbevisst identifisert seg selv som Gaute («Gautr gjorde den, og alle på Man»). De fleste står fortsatt i kirkegårder og kirker, som [[Kirk Andreas]], [[Kirk Michael]] og den gamle kirken i [[Braddan]].<ref>Cubbon, A. M.: ''The Art of the Manx Crosses''. Manx National Heritage, 3. utg. 1983, opptrykk 1996. Side 3-4; 18, 19</ref> Gæliske stedsnavn finnes i ''Beg'' (liten), ''Bella'' (gård, huset til), ''Bayr'' (veg), og norrøne navn er i bruken med ''fell'' (fjell), ''rick''/''wick'' (vik, bukt), ''Cardle'' (fra ''kvernárdalr'', kverndal, Eskdale (fra ''eskedalr'', askdal),<ref>Broderick, George: [http://www.george-broderick.de/iom_docs/iom_place-names.htm Place-names of the Isle of Man] {{Wayback|url=http://www.george-broderick.de/iom_docs/iom_place-names.htm |date=20091231015819 }}, veldokumentert artikkel med noen få unøyaktigheter.</ref> hvorav de mest kjente er [[Snaefell]] (Snøfjell), [[Laxey]] (Lakselv), [[Langness]] utenfor Castletown. Den langvarige norrøne perioden førte også til et betydelig antall norrøne personnavn, men i ettertid har bortimot alle blitt keltifisert, fått den irske endelsen Mac og gjennomgått en form for fonetisk forvanskning som gjør dem utydelige i dag.<ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxnb/v02p044.htm Manx Surnames], Manx Note Book, vol I, 1885.</ref> En del personnavn som Olave / Aulay (Olav), Cutell (Mac Kjetil), Crennell (fra Mac Ragnvald), Sytric (Sigtrygg) vitner også om nordboere.<ref>[http://www.isleofman.com/Tourism/FactFile.aspx Island factfile – Introduction] {{Wayback|url=http://www.isleofman.com/Tourism/FactFile.aspx |date=20100723031714 }}</ref><ref>[http://www.isle-of-man.com/manxnotebook/manxnb/v10p053.htm Manx Surnames, Names of Scandinavian Origin], Manx Note Book, vol III, 1887</ref> Også [[norrøn mytologi]] og forestillinger har satt sitt preg på Man, hvor [[torsdag]] ble sett på som en lykkebringende dag og egnet for bryllup. [[Balder]] er sporet i mansk [[folkeminne]]; «Baaltinn» viser til en lokal skikk med å tenne bål på fjelltopper, men senere ble brent bål på hver ''bella'' eller landsby for å la vinden drive røyken over åkrene, krøtterne og folk.<ref>Kermode, P. M. C. (1904): ''Traces of the Norse Mythology in the Isle of Man'', kapittel [http://www.sacred-texts.com/neu/celt/tnm/tnm02.htm «Mythology»], sacred-texts.com</ref> === Manxkatten === [[Fil:Japanese Bobtail looking like Manx.jpg|thumb|En manxkatt hvor i dette tilfellet en del av halen finnes.]] Man er kjent for [[katt]]erasen [[manxkatt]], som mangler hale eller det meste av halen, noe som har ført til at den beroende på halelengden blir kalt for «Rumpy», «Rumpy-riser», «Stumpy» og «Longy». Manxkatter har lengre bakbein enn andre katter, noe som får dem til å ligne litt på hoppende [[kanin]]er når de løpet, særlig som kattunger. Som navnet antyder, kommer manxkatten opprinnelig fra Man, men finnes nå også andre steder, særlig i [[USA]]. Det har vært mange [[Myte|mytiske]] forklaringer på hvorfor den mangler halen. Det skyldes at et dominant [[gen]] har oppstått gjennom [[mutasjon]] og deretter spredt seg blant kattene på Man. På grunn av den manglende halen får manxkattene ofte ryggproblemer. Det er ikke mange manxkatter igjen på Man, og de er sjeldne å se, men de finnes. Dens karaktertrekk er at de er vennlige, glade i vann og svært beskyttende for hjemmet. Det finnes også en semilanghåret variant på Man som kalles for [[cymrickatt]]. === Mat og drikke === {{Refforbedreavsnitt}} [[Fil:Manx loaghtan.jpg|thumb|left|[[Manx Loaghtan]]-sauer avlet for deres kjøtt og har en viktig andel i mansk kjøkken. {{Byline|Chris Bramhall}}]] Tradisjonelt har den nasjonale matretten på Man vært «Spuds and Herrin», det vil si bakte [[potet]]er og [[sild]]. Den enkle matretten er valgt for sin rolle i å støtte utkomme for bøndene på øya som dyrket jorda og fisket på sjøen i århundrer. En annen matrett som lenge var assosiert på Man er «kipper», røykt sild. Et nyere krav på tittelen som nasjonalrett er chips, ost og saus. Denne blandingen finnes på de fleste gatekjøkken og består av tykke, oppkuttede chips ([[pommes frites]]), dekket med strimler av mansk [[cheddarost]] og dekket med en tykk saus. Sjømat har tradisjonelt stått for en betydelig andel av den lokale maten helt siden nordmenn bosatte seg på øya og antagelig før den tid også. Selv om kommersielt fiske har dalt i de senere år, kan man fortsatt finne den lokale delikatessen, mansk røykt sild, som blir produsert ved røykerier i [[Peel (Man)|Peel]] på vestkysten av øya. Silda blir i dag fisket i [[Nordsjøen]]. Røykeriene produserer i dag også andre produkter, eksempelvis [[røykelaks]] og [[bacon]]. [[Krabbe]], [[Europeisk hummer|hummer]] og [[kamskjell]] blir fisket kommersielt, og «Queen Scallop» (''Dronning Kamskjell''), i flertall kalt for «Queenies», ses på som en særlig delikatesse med en lys og søt smak. [[Torsk]], [[lange]] og [[makrell]] blir ofte dratt opp for å havne på spisebordet og ferskvannsfisk som [[ørret]] og [[laks]] kan bli fisket i lokale elver og innsjøer, støttet av regjeringens utklekningsanlegg ved elven Cornaa på Man. Det gjøres stordrift på [[krøtter]], [[sauer]], [[griser]] og [[fjærfe]] på gårdene på Man. Mansk lammekjøtt fra gårdene i fjellene er en populær matrett hos både lokale og turister. [[Manx Loaghtan|Loaghtan]], en egen rase av manske sauer, har et mørkt kjøtt med et rikt smaksbilde som har funnet anerkjennelse hos kokker, blant annet på kokkeprogrammer som [[BBC]]s ''[[MasterChef]]''. Melk og ost blir produsert i meieriene på Man. Særlig Mansk ost har vært en suksess som finnes i røykte varianter og med ulike urtesmaker, og blir solgt i mange matvarekjeder i [[Storbritannia]]. Mansk ost tok bronsemedalje i den britiske osteprisen for 2005, og selger rundt 578 tonn om året. [[Øl]] blir brygget på kommersiell skala av bryggeriene [[Okells Brewery]] (etablert i [[1850]]) og [[Bushy's Brewery]]. === Idrett === [[Fil:Motor-Cycling-Douglas.jpg|thumb|En magasinforside fra [[1926]] som dekker en Douglas-motorsykkel under Mans TT-løp.]] Man er representert som nasjon i [[Samveldelekene]] og [[International Island Games Association|De internasjonale lekene for øyer]] eller «Øylekene», og var selv vertskap for de fjerde Samveldets ungdomsleker i 2001. Idrettsfolk fra Man har vunnet tre gullmedaljer i lekene; den siste var [[Mark Cavendish]], en profesjonell syklist fra Man, i et såkalt «Scratch race» (hvor alle deltagere starter fra scratch (det vil si forfra på like vilkår) i 2006. Cavendish har hatt stor suksess i sykling og har vunnet 30 etapper i [[Tour de France]] til dags dato. Man startet «Øylekene» i 1985, og var også vert for lekene i 2001. Idrettslag og individuelle deltagere fra Man deltar i mange sportsgrener eller idretter både på og utenfor øya, inkludert [[Rugby (sport)|rugby]], [[fotball]], [[gymnastikk]], [[hockey]], [[nettball]], [[bowling]] og [[cricket]]. Siden det er en øy, er det mange former for vannsport som er populære blant beboerne. Den kanskje mest populære idretten er fotball. I den største byen [[Douglas (Man)|Douglas]] er det ni fotballklubber alene, av 27 klubber totalt på øya fordelt på to divisjoner. Det viktigste motorsykkelløpet i verden avholdes på Man i forbindelse med [[Isle of Man TT|Isle of Man TT Races]]. Det begynte i [[1907]] og avholdes årlig i slutten av mai og tidlig juni. Det er i dag et internasjonalt [[roadracing]] for [[Motorsykkel|motorsykler]], og var tidligere en del av Verdensmesterskapet. [[Manx Grand Prix]] er motorsykkelløp for amatører og private deltagere som kjører de samme 60,72 km lange løpet som går om fjellet [[Snaefell]] i slutten av august og tidlig i september. I tiden når disse løpene foregår, er det trangt om hotellplass og det er vanskelig å ta seg fram over Man med bil, da store deler av vegnettet er sperret av midt på øya. Vegkanter, gjerder og trær langs vegbanen blir også polstret enkelte steder, men det er likevel hyppige skader og dødsfall som en følge av kappløpene. Det har vært 227 dødsfall siden 1907 og fram til dag, uten at det synes å ha lagt en demper på arrangørene.<ref>[http://www.iomguide.com/races/mgp/manx-grand-prix-news-archive.php Manx Grand Prix News]; BBC: [http://www.bbc.co.uk/isleofman/content/articles/2007/05/02/tt_anti_fan_feature.shtml My TT: The Anti-Fan]</ref> [[Cammag]] er den særegne nasjonalsporten på Man. Det minner om irske [[hurling]] og skotske [[shinty]]. Det er et lagspill som involverer en stokk (''cammag'') og en ball (''crick''), og med alt fra fire til hundrevis av spillere. Tidvis kunne hele byer og landsbyer delta eller spille mot hverandre. Det var en tid den mest populære sporten på øya, men dens popularitet dalte sterkt da fotball ble introdusert på begynnelsen av 1900-tallet. I nyere tid, i forbindelsen med gjenoppdagelsen av mansk kultur, har spillet blitt gjenopplivet med en årlig kamp ved landsbyen [[St John's]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 4 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon