Redigerer Loft (bygning) (avsnitt)

==== Trøndelag ====
Det er få skriftlige kilder om gårdsbebyggelsen i [[Trøndelag]] i middelalderen. Trolig fantes det ikke loft med utkraget svalgang som på Østlandet, men bygningshistoriker Arne Berg antar at det fantes toetasjers laftede bygg med utvendig trapp.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015060208035|tittel=Middelaldergården i Trøndelag|forlag=Stiklestad nasjonale kultursenter|isbn=8291350043|utgivelsessted=Verdal|side=|utgivelsesår=2003}}</ref> Skifteprotokoller og tingbøker fra [[Stjørdal]] på 1700-tallet nevner frittstående, toetasjes «sengestuer», som regel på store gårder, som svarer til bygningstypen loft sør for Dovre.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Berg, Arne|år=1972|artikkel=Byggjeskikken|redaktør=Leirfall, Jon|tittel=Stjørdalsboka. Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene|bind=I, del III|utgiver=Stjørdal og Meråker kommuner|side=7–18}}</ref> [[Trønderlån|Trønderlåna]] er den typen våningshus som preger Trøndelag og fremsto som bygningsform rundt år 1800, og oppsto ved at eldre, mindre bygninger har blitt satt sammen. Da [[Åre (ildsted)|åren]] eller [[Røykovn|røykovnen]] ble erstattet av ildsted med skorstein rundt 1700 ble det etterhvert vanlig med loft over stuen og med bolighus i to fulle etasjer. I tillegg til stuen med ildsted kan det ha vært frittstående toetasjers «sengestue» som senere ble knyttet sammen til lang, smal lån. Sengestuer er i eksisterende bygg en integrert del av låna; de kalles også «finstue», «nystue», «storstue» og annet.<ref name=":6">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012102907158|tittel=Trønderlåna|forfatter=Dahle, Kolbein|forlag=Samlaget|isbn=8252165621|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=2005}}</ref> Trolig skjedde utviklingen mot et stort hus med flere funksjoner så tidlig at loftene raskt ble uaktuelle som selvstendige bygg. Det var vanlig med et fint innredet rom i andre etasje i låna som i det østlandske loftene.<ref name=":8" />