Redigerer Lofotfiskets historie (avsnitt)

=== Nye oppgangstider med klippfisk === 
{{hoved|Klippfisk}}
[[Fil:N. 115 Klipfisktörring No 2 (8591316435).jpg|mini|Tørking av [[klippfisk]] i [[Saltdal]] på slutten av 1800-tallet. I bakgrunnen sees klippfisk lagt opp i karakteristiske sylindriske stabler. På toppen legges et kjegleformet tak for å beskytte mot regn.{{byline|T. Brændmo}}]]

En regner med at [[klippfisk]] som konserveringsmetode ble utviklet på 1500-tallet. Metoden var en nyvinning som det tok lang tid å innføre i Norge. Metoden ble først etablert etter prøving og feiling i [[Kristiansund]] på første halvdel av 1700-tallet. Produksjon av klippfisk var arbeidskrevende, fisken måtte vaskes grundig, alt blod måtte fjernes, deretter kom tørking og salting. Fisken flekkes ved at den etter sløying skjæres opp langs ryggbeinet for deretter å brettes ut. Saltet måtte trekke inn i fiskekjøttet slik at såkalt ''saltmodning'' skjer.<ref name=Chr14/> Tørkingen skjedde ved at fiskestykkene ble lagt ut over svabergene. Imidlertid kunne den bare ligge ute slik på dagtid, nattestid ville det danne seg kondensvann. Dermed måtte all fisken samles inn og stables opp hver kveld, for neste morgen og legges ut igjen. Samme prosess måtte foretas om det kom regn.<ref name=Chr16>[[#Chr|Christensen: ''Torskefiskets historie'' side 16]]</ref>

Fisken som ble brukt til klippfiskproduksjon kom i stor grad fra Lofoten. Større fartøyer dro nordover og kjøpte fersk fisk direkte av fiskerne. Disse båtene hadde også med seg salt for å salte fisken med en gang den ble lagt ombord. Selve tørkingen foregikk ikke i Lofoten, men først og fremst på Møre og i Salten.<ref name=Chr16/><ref name=Sol92>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 92.]]</ref> En samtidig beretning beskriver at i 1807 var det 300 fartøyer fra Kristiansund, Molde, Sunnmøre og Bergen i Lofoten for å kjøpe opp råfisk. En tror at den store veksten i klippfiskproduksjon i 1790-årene fremskyndet bruken av line og garn, dette på grunn av økt etterspørsel og disse redskapenes større effektivitet.<ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 87.]]</ref>

Den nye behandlingen av fisken var til fordel for lofotfiskerne, ikke minst ved at det kom fiskeoppkjøpere slik at det oppstod konkurranse om fisken og høyere priser. En annen ting var at ved klippfiskproduksjon kunne fiskerne selge fisken med en gang den ble dradd opp, istedenfor at de selv måtte sørge for å henge den til tørk og påta seg risiko ved transport av den ferdige tørrfisken til Bergen.<ref name=Chr16/><ref name=Sol92/><ref>[[#Sol|Solhaug: ''De norske fiskeriers historie 1815–1880 I'' side 123.]]</ref>