Redigerer Konstantin den store (avsnitt)

=== Henrettelser av Crispus og Fausta ===
En gang mellom 15. mai og 17. juni 326 fikk Konstantin sin eldste sønn [[Crispus]], som han hadde med Minervina, grepet og henrettet med «kald gift» ved Pola ([[Pula]], [[Kroatia]]).<ref>Guthrie, 325–6.</ref> I juli fikk han sin hustru, keiserinne [[Fausta]], drept på vegne av sin mor Helena. Fausta ble etterlatt til å dø i et overopphetet bad.<ref>Guthrie, 326; Woods, «Death of the Empress», 70–72.</ref> Deres navn ble fjernet fra mange inskripsjoner, referanser til deres liv i de skriftlige opptegnelsene ble slettet, og minnet om dem begge ble fordømt. [[Eusebius av Cæsarea|Eusebius]], eksempelvis, fjernet lovprisningen av Crispus ut av senere kopier av sin kirkehistorie ''Historia Ecclesiastica'', og hans ''Vita Constantini'' inneholdt ingen omtale av hverken Fausta eller Crispus i det hele tatt.<ref>Guthrie, 326; Woods, «Death of the Empress», 72.</ref> Få antikke kilder er villig til å diskutere mulige motiver for henrettelsene, de få som gjør det, gir lite overbevisende rasjonaliseringer, og er av senere opprinnelse og generelt lite tillitvekkende. På den tiden da henrettelsene ble gjort var det vanlig å anta at keiserinne Fausta var enten i et utillatelig forhold til Crispus, eller det ble spredt rykter om dette. En populær myte oppsto, modifisert til hentyde til [[legende]]n om [[Hippolytos]]-[[Fedra]], som antydet at Konstantin myrdet Crispus og Fausta for deres utuktighet.<ref name="GUTH326.7">Guthrie, 326–27.</ref> En kilde, den hovedsakelig [[fiktiv]]e ''Artemius' pasjon'', antagelig ført i pennen på [[700-tallet]] av [[Johannes av Damaskus]], gjør forbindelsen til den nevnte legenden enda mer direkte.<ref>''Art. Pass'' 45; Woods, «Death of the Empress», 71–72.</ref> Som en tolkning av henrettelsene, hviler myten kun på «det spinkleste bevis»: kildene som hentyder om et forhold mellom Crispus og Fausta er av sen dato og generelt ikke troverdige, og forslag fra moderne tid mener at Konstantins «gudelige» edikter av 326 og at de såkalte uregelmessighetene til Crispus ikke kan støttes på noe bevis i det hele tatt.<ref name="GUTH326.7" />

Selv om Konstantin gjorde sine antatte arvinger til ''cæsarer'', således fulgte et mønster som var etablert av [[Diokletian]], ga han sin skapelser et arvelige vesen, fremmed til tetrarkiets system: Konstantins ''cæsarer'' ble holdt i håpet i arve Romerriket og helt underlagt deres ''augustus'' så lenge som han selv var i live.<ref>Christol & Nony, ''Rome et son Empire'', 237/238</ref> Derfor er en alternativ forklaring til henrettelsen av Crispus kanskje at Konstantins behov for å beholde et hardt grep om sin framtidige arvinger — og Faustas begjær etter å sikre hennes sønn arven til riket framfor Crispus' halvbror — årsak nok til å drepe Crispus. Den påfølgende nådeløse og grusomme henrettelsen av Fausta var midlertid ment som en tungveiende advarsel til hennes barn om at Konstantin ikke ville nøle med å «drepe sin egne slektninger om han følte det var nødvendig.»<ref>Adrian Goldsworthy, ''How Rome Fell'', s. 189, 191</ref>