Redigerer Karl den store (avsnitt)

=== Ekspansjon nordøst ===
==== Krig mot sakserne ====
[[Fil:Frankerriket_481_til_814-nor.svg|thumb|450px|Kart som viser Karl den stores utvidelser (områder i lysegrønt) av det frankiske rike.]]
Karl den store var opptatt bort imot konstant i krigføring gjennom hele sitt styre,<ref>France, John (2002): «The Composition and Raising of the Armies of Charlemagne» i: ''Journal of Medieval Military History'', red. B. Bachrach, s. 63–65</ref> ofte ved å lede sine elitestyrker, ''scara'',<ref>En ''scara'' er en enhet med soldater, antagelig kavaleri, karolingisk tid. Begrepet (flertall: ''scarae'') er en latinisert form av et gammeltysk ord i betydningen «gruppe». Jf. Bachrach, Bernard S. (2001.): ''Early Carolingian Warfare: Prelude to Empire''. University of Pennsylvania Press</ref> og bar da sitt legendariske sverd [[Joyeuse]]. I krigen mot sakserne, som strakte seg over tretti år og atten slag, erobret han saksernes land ([[Gamle Sachsen]]) og underkastet landet kristendommen. De germanske sakserne var adskilt i fire stammer i fire regioner. Nærmest [[Austrasia]] var [[Westfalen]] («Vestfold») og lengst unna var [[Ostfalen]] («Østfold»). Mellom disse to områdene lå [[Engern]] og nord for disse tre, ved foten av halvøya [[Jylland]], var området [[Nordalbingien]] («Nord for elven [[Elben]].

Etter at Karl den store ble enehersker over Frankerriket etter sin brors død begynte han å tenke på å utvide sitt rike. I 772, før han begynte å tenke på Italia og Desiderius, var hans oppmerksomhet rettet mot nord, mot sakernes land, på motsatt side av elven [[Rhinen]].<ref name="Bauer_376"/> Landområdene rundt og langs Rhinen var rikt og sakserne var ikke forent. Hans første krigføring mot sakserne kom i 773 da Karl tvang folket i Engern til å underkaste seg, og samtidig fikk han hogd ned en hellig pilar kalt [[Irminsul]] i nærheten av [[Paderborn]] i [[Teutoburger Wald|Teutoburgerskogen]]. For sakserne representerte denne tresøylen det hellige tre som støttet himmelhvelvingen og aktet å vise dem at han, den gudsutnevnte kristne konge, ville dominere både dem og deres foraktelige guder. Men ødeleggelsen av Irminsul kom til å forfølge ham for om sakserne ikke var politisk forente eller sterke nok til å overvinne ham, delte de felles religiøse oppfatninger som fungerte som drivkraft i en motstandskamp sok kom til å vare i tiår framover.<ref name="Bauer_376"/>

Krigen ble avsluttet raskt grunnet at han måtte forflytte seg til Italia, hans første militære kampanje der. Han var tilbake i 775, marsjerte gjennom Westfalen og erobret den saksiske festningen ved Sigiburg. Deretter krysset han inn i Engern og beseiret sakserne på nytt. Til sist invaderte han Ostfalen hvor han møtte og beseiret en saksisk hær. Han tvang deres leder til å ta imot en kristen dåp. Han dro tilbake gjennom Westfalen, etterlot seg soldater ved Sigiburg og Eresburg som begge hadde vært viktige saksiske bastioner- Han kontrollerte da Saksen med unntak av Nordalbingien, men den saksiske motstanden var ikke over.

Som følge av at han underkastet hertugdømmet Spoleto i Italia kunne Karl den store komme raskt tilbake til Saksen i 776 etter at et opprør hadde ødelagt hans festning ved Eresburg. Sakserne ble igjen beseiret, men deres høvding, Widukind, klarte rømme nordover til Danmark. I henhold til ''[[Annales regni Francorum]]'' var han hos den danske kongen Sigfred (muligens egentlig [[Sigurd Ring]]). Karl bygde en ny leir ved [[Karlstadt]]. I 777 innkalte han alle saksere til rådsforsamling ved Paderborn for at landet skulle bli helt og holdent underlagt Frankerriket. Mange saksere ble samtidig døpt som kristne.

Sommeren 779 invaderte han Saksen på nytt og gjenerobret Ostfalen, Engern og Westfalen. Ved et rådsmøte i nærheten av [[Kreis Lippe|Lippe]] delte han landet inn i misjonsdistrikter og sto selv tilstede ved flere massedåper i 780 for tvinge sakserne til å bli kristne. Han dro deretter tilbake til Italia og for første gang gjorde ikke sakserne øyeblikkelig opprør. Området var fredelig fra 780 og til 782.

[[Fil:Charlemagne, empereur d'Occident, reçoit la soumission de Wittekind, 785, por Ary Scheffer.jpg|thumb|Karl den store mottar den saksiske motstandslederen Widukinds underkastelse ved [[Paderborn]] i 785, maleri av [[Ary Scheffer]], 1835.]]
Karl den store kom tilbake til Saksen i 782 og etablerte et gjeldende lovverk og utnevnte grever, både saksere og frankere. Lovene var harde på religiøse spørsmål; eksempelvis foreskrev ''Capitulatio de partibus Saxoniae'' dødsstraff til saksiske ikke-kristne som nektet å konvertere til kristendommen: «enhver udøpt sakser som skjuler seg blant sitt folk og nekter å søke dåpen, men heller velger å forbli en hedning skal dø.» En sakser som stjal fra kirken eller utøvde vold mot en prest, eller fordrev gamle saksiske ritualer framfor kristne, eller ikke overholdt [[faste]]n, skulle også dø.<ref name="Bauer_389"/> Disse truslene ble ikke godt mottatt og førte til fornyet konflikt. Karls rådgiver Alcuin talte imot disse dødsstraffene: «Demp litt på truslene, og ikke tving dem ved offentlig tvang før troen har gjennomgående vokst i deres hjerter.»<ref name="Bauer_390">Bauer, Susan Wise (2010): ''The History of the Medieval World'', W.W. Norton, s. 390</ref> Kongen lot seg formidle og trakk dødsstraffene tilbake, men det endret ikke hans følelse av religiøs plikt til omvende hedningene til den rette tro.<ref name="Bauer_390"/>

Det samme året, om høsten, kom Widukind tilbake nordfra og ledet et nytt opprør. Han allierte seg med friserne i kystregionen mot [[Nordsjøen]]. Som reaksjon på dette beordret Karl den store massehenrettelser av 4 500 saksiske fanger i [[Verden (Aller)|Verden]] i Nedre Saksen ([[Niedersachsen]]). Dette er kjent som [[massakren i Verden]] (''Verdener Blutgericht'').<ref>[https://www1.wdr.de/archiv/karlsjahr/karlsjahr116.html «Das Blutgericht von Karl dem Großen»], ''WDR''</ref> Drapene utløste tre år med fornyet krigføring (783–785). I løpet av denne krigen ble [[Frisere|friserne]] endelig underkastet og en stor del av deres skip ble brent. Krigen endte med at Widukind også underkastet seg og aksepterte å bli døpt i bytte med fredsavtale.

Deretter holdt sakserne fred i sju år, men misnøyen var åpenbar underliggende. I 792 gjorde Westfalen opprør på nytt. Ostfalen og Nordalbingien fulgte dem i 796, men ankomsten av Karl den store, alliert med kristne saksere og slavere, knuste det nye opprøret. Det siste opprøret skjedde i 804, mer enn tretti år etter Karl den stores første krigskampanje mot dem, men også dette feilet. I henhold til Einhard:

:«Krigen som hadde vart i så mange år var til sist avsluttet ved at de godtok de betingelser som ble tilbudt av kongen, hvilket var forsakelse av deres nasjonale religiøse skikker og dyrkelser av djevler, godta sakramentene til den kristne tro og religion, og forening med frankerne for utgjøre ett folk.»<ref>Einhard; Turner, Samuel Epes, overs. (1880): [http://people.bu.edu/dklepper/RN307/einhard.html ''The Life of Charlemagne''] {{Wayback|url=http://people.bu.edu/dklepper/RN307/einhard.html |date=20180325222616 }} (utdrag), New York: Harper & Brothers ([https://sourcebooks.fordham.edu/halsall/basis/einhard.asp full tekst])</ref><ref>Perry, Marvin (2013): [https://books.google.no/books?id=sm_lwF3mjSIC&pg=PA211&lpg=PA211&dq=The+war+that+had+lasted+so+many+years+was+at+length+ended+by+their+acceding+to+the+terms+offered+by+the+King;+which+were+renunciation+of+their+national+religious+customs+and+the+worship+of+devils,+acceptance+of+the+sacraments+of+the+Christian+faith+and+religion,+and+union+with+the+Franks+to+form+one+people.&source=bl&ots=bsCmvDJ4o0&sig=Mff-yKKtKk7GsZKs5Mz_x0oxyhU&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiJi7L6oPjZAhXBKJoKHRZVClYQ6AEINTAB#v=onepage&q=The%20war%20that%20had%20lasted%20so%20many%20years%20was%20at%20length%20ended%20by%20their%20acceding%20to%20the%20terms%20offered%20by%20the%20King%3B%20which%20were%20renunciation%20of%20their%20national%20religious%20customs%20and%20the%20worship%20of%20devils%2C%20acceptance%20of%20the%20sacraments%20of%20the%20Christian%20faith%20and%20religion%2C%20and%20union%20with%20the%20Franks%20to%20form%20one%20people.&f=false ''Sources of the Western Tradition], '''1''', Cengage Learning, s. 210-211</ref>

==== Underkastelse av Bayern ====
[[Fil:Charlemagne Agostino Cornacchini Vatican 2.jpg|thumb|Rytterstatue av Karl den store, framstilt som en romersk keiser, av [[Agostino Cornacchini]] (1725), [[Peterskirken]], Roma.]]
Ved 774 hadde Karl den store invadert [[det langobardiske kongerike]] i nordlige Italia, og senere annektert langobardiske områdene og selv tatt dets kongekrone, og satte pavens [[Kirkestaten|kirkestat]] under frankisk beskyttelse. Hertugdømmet Spoleto sørøst for Roma ble erobret i 774 mens de sentrale og vestlige delene av Europa ble hertugdømmet Bayern absorbert, og bayersk politikk fortsatte å etablere vasaller i grenseområdene blant slaviske serbere og tsjekkere. Den gjenværende makten som konfronterte frankerne i øst var [[Kaukasiske avarer|avarere]], et folk opprinnelig lengre øst. Karl den store fortsatte å ekspandere østover og underla seg områder som i dag er kjent som [[Böhmen]], [[Mähren]], [[Østerrike]] og [[Kroatia]].

I 789 kom Karl den store til [[Bayern]]. Han hevdet at [[Tassilo III av Bayern|Tassilo III]], hertug av Bayern, var en uegnet og uskikket hersker da han hadde brutt sin ed og således var en opprørsk vasall. Anklagene var overdrevet, men Tassilo ble uansett avsatt og plassert i forvaring i [[Jumiègesklosteret|klosteret i Jumièges]].<ref>Goldberg, Eric Joseph (2006): [https://books.google.com/books?id=oyiTg0wgl58C&pg=PA48 ''Struggle for Empire: Kingship and Conflict Under Louis the German, 817–876''], Cornell University Press, ISBN 0-8014-3890-X, s. 48–.</ref> I 794 ble Tassilo tvunget til frasi seg alle krav og rettigheter til Bayern for seg selv og sin slekt ved kirkemøtet i Frankfurt; han overførte formelt alle rettigheter han hadde til den frankiske kongen.<ref>Collins, Roger (1998): [https://books.google.com/books?id=05IVoPSfb48C&pg=PA87 ''Charlemagne''], University of Toronto Press, ISBN 978-0-8020-8218-3, s. 87–</ref> Som kongen hadde gjort med [[Sachsen]], ble Bayern inndelt i franske grevskap.

==== Krig mot avarene ====
I 788 invaderte [[avarer]]e [[Bayern]] og [[Friuli]] (i nordøstlige Italia). Avarene var et [[Nomade|nomadisk]] asiatisk folk som hadde bosatt seg hva som er dagens [[Ungarn]]. Einhard kalte dem for [[hunere]], noe som ikke var riktig. Karl den store var opptatt med andre hendelser, men i 790 marsjerte han ned [[Donau]] med hæren og herjet avarenes områder helt til [[Győr]]. En langobardisk hær ledet av Pepin marsjerte inn i dalen til elven [[Drava]] (en bielv til Donau) og herjet i [[Pannonia]]. Krigføringen endte med sakserne gjorde opprør igjen i 792.

I de neste to årene var Karl den store opptatt av å slå ned saksernes opprør. Pepin og hertug [[Erik av Friuli]] fortsatt imidlertid kampen mot avarene. De angrep avarenes ringformede borger. Deres store ringborg, som var deres hovedstad, ble erobret to ganger.<ref>Susan Tomory, Susan: [http://tomoryzsuzsa.weebly.com/the-avars.html «The Avars»] {{Wayback|url=http://tomoryzsuzsa.weebly.com/the-avars.html |date=20180401144408 }}, ''Tomory Zsuzsa''</ref> Krigsbyttet ble sendt til Karl den store i hans hovedstad i Aachen, og fordelt blant hans tilhengere og til utenlandske herskere, inkludert til den [[Angelsaksere|angelsaksiske]] kongen [[Offa av Mercia]], som diplomatiske gaver.<ref>Abernethy, Susan (18. april 2014): [https://thefreelancehistorywriter.com/2014/04/18/offa-anglo-saxon-king-of-mercia/ «Offa, Anglo-Saxon King of Mercia»], ''The Freelance History Writer''</ref> Etter en stund mistet de avariske ''tuduner'' (høvdinger) lysten til fortsatt krigføring og reiste til Aachen for å underkaste seg den frankiske kongen og bli hans vasaller. Karl den store godtok deres underkastelse, lot dem kristne og sendte en av høvdingene, døpt som Abraham, tilbake med den gamle asiatiske tittelen ''[[khagan]]'' (keiser). Abraham klarte å disiplinere sine folk, men i 800 angrep [[Det første bulgarske riket|bulgarerne]] under khan [[Krum av Bulgaria|Krum]] levningene av den avariske staten.<ref>[http://bnr.bg/en/post/100398780/khan-krum-victorious-ruler-and-lawmaker «Khan Krum – victorious ruler and lawmaker»], BNR 17. april 2014</ref>

Mange avarere ble underlagt bulgarerne. I 803 sendte Karl den store en bayersk hær inn i Pannonia som beseiret og avsluttet den avariske sammenslutning.<ref>Bachrach, Bernard S.; Clifford J. Rogers; Kelly DeVries (November 2002): [https://books.google.com/books?id=0E-LTZ2n_2EC ''Journal of Medieval Military History''], Boydell Press. ISBN 978-0-85115-909-6.</ref> I november det samme året dro Karl den store til [[Regensburg]] hvor avarlederne anerkjente ham som deres overherre og i 805 ba avarenes høvding i Aachen om tillatelse for å bosette sitt folk sørøst for Wien. Området [[Transdanubia]] (i dagens Ungarn) ble en del av det frankiske rike. ''Annales Fuldenses'' nevner de første angrep av [[madjarer]]ne inn i Pannonia i 894, og det ble okkupert i 900. Etter 1000 ble området en del av [[kongedømmet Ungarn]].<ref>Leyser, Karl (1982): [https://books.google.no/books?id=RkPbnN7LkKYC&pg=PA46&lpg=PA46&dq=900+Pannonia+was+occupied+by+the+Magyars&source=bl&ots=QYI-cfQTEx&sig=WKuBY0A8MfY1OXy03C6U55GLe60&hl=no&sa=X&ved=0ahUKEwjSoZqRvvnZAhUCEJoKHf03CCQQ6AEIWDAG#v=onepage&q=900%20Pannonia%20was%20occupied%20by%20the%20Magyars&f=false ''Medieval German and Its Neighbours, 900-1250''], A&C Black, s. 46</ref>

==== Krig mot nordøstlige slavere ====
I 789 bestemte Karl den store å reagere mot sine ny hedenske naboer, slaverne, og marsjerte med hær bestående av krigere fra Saksen og Austrasia. Han krysset Elben inn i [[Obotrittere|obotritternes]] område i det som nå er nordøstlige Tyskland (Mecklenburg og Holstein). Slaverne underkastet seg umiddelbart, ledet av deres høvding Witzin. Deretter aksepterte han underkastelsen til veletierne under Dragovit og krevde gisler. Begge var [[Vestslavere|vestslaviske folk]]. Han krevde også tillatelse til å sende misjonærer uskadde inn i denne hedenske regionen. Den store hæren marsjerte fram til kysten av Østersjøen før den snudde og marsjerte mot [[Rhinen]] med stort krigsbytte.

Slaverne ble lojale allierte. I 795, da sakserne brøt freden, deltok både obotritterne og veletierne med deres nye overherre i krigen mot sakserne. Witzin ble drept i krigshandlingene og Karl den store hevnet ham ved å herje og plyndre Ostfalen ved Elben. Witzins etterfølger, Thrasuco, beseiret sakserne i [[slaget ved Bornhöved]] i [[798]], i henhold til ''Annales Laurissenses'' (et annet navn enn ''[[Annales regni Francorum]]''.<ref>Pertz, G.H., red. (1826): ''Annales Laurissenses'' a.798 MGH SS I: ''Annales et chronica aevi Carolini'', Hannover, s. 184.</ref> Han ledet sine menn til erobringen av Nordalbingia og overleverte deres ledere til Karl den store og mottok rike gaver for innsatsen. Obotritterne forble lojale fram til Karl den stores død. Sakserne i Nordalbingia ble massakrert eller deportert. Deres områder i Holstein ble tynt befolket og obotritterne flyttet inn. Grensen mellom Danmark og Frankerriket ble etablert ved elven [[Eider]] i 810, en grense som varte nesten uten brudd i de neste tusen år.<ref>Galster, Georg: [https://www.danskmoent.dk/galster/galsfrem.htm «Fremmed indflydelse på Danmarks møntvæsen i middelalderen»], ''Dansk Mønt''</ref>

==== Krig mot sørøstlige slavere ====
[[Fil:Europe in 814, Charlemagne, Krum, Nicephorus I.png|right|thumb|300px|Europa rundt 814.]]
Da Karl den store underla seg det meste av Sentral-Europa, kom Frankerriket direkte i kontakt med avarere og slavere i sørøst.<ref name="Bruce">Bruce Ross, James (April 1945): [https://www.jstor.org/stable/2854596 «Two Neglected Paladins of Charlemagne: Erich of Friuli and Gerold of Bavaria»] i: ''Speculum'', '''20''' (2), Medieval Academy of America, JSTOR 2854596, s. 212–235.</ref> De fleste av frankernes sørøstlige naboer var kroater som var bosatt i nedre [[Pannonia]] og [[Dalmatia]]. I krigen mot avarene krevde frankerne at kroatene bidro.<ref>Sinor, Denis (1990): [https://books.google.com/books?id=ST6TRNuWmHsC&pg=PA219 ''The Cambridge History of Early Inner Asia''], New York: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-24304-9, s. 219.</ref> I løpet av 790-tallet vant Karl den store en stor seier over dem i 796.<ref name="Fine">Fine, John Van Antwerp (1991): [https://books.google.com/books?id=Y0NBxG9Id58C&pg=PA242 ''The early medieval Balkans: a critical survey from the sixth to the late twelfth century''], University of Michigan Press, ISBN 978-0-472-08149-3, s. 78.</ref> Den pannoniariske kroaten hærføreren Vojnomir var i frankisk tjeneste og frankerne gjorde seg til overherrer av kroatene i nordlige Dalmatia, Slavonia og Pannonia.<ref name="Fine"/>

Den frankiske hærføreren Erik av Friuli ønsket å utvide sitt herredømme ved å erobre [[Hrvatsko primorje]], Det kroatiske kystlandskapet, som lå sør for Trieste og nord for Dalmatia. I løpet av denne tiden ble kroatiske Dalmatia styrt av hertug [[Višeslav av Kroatia|Višeslav]]. I slaget ved Trsat hvor Erik forsøkte å erobre festningen i Trsat, angrep han den, men ble slått tilbake og hans soldater tok flukten fra sine posisjoner. De ble deretter omringet av styrkene til Višeslav i et bakholdsangrep.<ref>Tomac, Petar (1959): ''Vojna istorija'', Beograd: Vojnoizdavački zavod JNA. LCCN [https://lccn.loc.gov/60039538 60039538]. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/21319446 21319446], s. 304</ref> Blant de som ble drept var Erik og det var et stort nederlag for Frankerriket.<ref name="Bruce"/><ref name="Klaić">Klaić, Vjekoslav (1988): [https://books.google.com/books?id=WohQvgAACAAJ ''Povijest Hrvata: od najstarijih vremena do svršetka XIX stoljeća. Treće doba: vladanje kraljeva iz raznih porodica (1301–1526). Knj. 2''], Zagreb: Nakladni zavod Matice Hrvatske, ISBN 978-86-401-0051-9, s. 63–64</ref><ref>Turner, Samuel Epes (1880): [http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html ''Einhard: The Life of Charlemagne (Vita Karoli Magni)''] {{Wayback|url=http://www.fordham.edu/halsall/basis/einhard.html |date=20080514190052 }}, New York: Harper & Brothers.</ref> En av de lærde ved det frankiske hoffet, [[Paulinus II av Aquileia]], forbannet det land hvor helten ble drept, og skrev ''Carmen de regula fidei'', en [[elegi]] for hans død.<ref>Klaić, Vjekoslav (1985): ''Povijest Hrvata: Knjiga Prva'', Zagreb: Nakladni zavod Matice hrvatske. ISBN 9788640100519, s. 63–64</ref>

Karl den store vendte også sin oppmerksomhet mot slaverne i vest for avarernes område, i [[Karantania]] og [[Krain]]. Disse folkene ble underkastet av langobardene og bayrerne, men ble aldri fullstendig underlagt Frankerriket.

==== Danske angrep ====
Etter erobringen av Nordalbingia kom den frankiske grensen i direkte kontakt med Skandinavia, særskilt Danmark. De hedenske danene, «et folk bort imot ukjente for hans forfedre, men bestemt for å bli altfor velkjente for hans sønner», slik Charles Oman beskrev dem og henviser til de kommende danske [[viking]]angrepene i de nest to til tre århundrene. Danene på sin side hadde hørt mange skremmende fortellinger fra Widukind og hans allierte som måtte søke tilflukt fra frankernes undertrykkelse og tvangskristning, og det raseri som den rasende kristne kongen kunne rette mot sine ikke-kristne naboer.

I 808 utvidet danenes konge [[Gudrød Sigfredsson Veidekonge]] sitt [[Danevirke]] over langtangen til [[Sydslesvig|Slesvig]]. Dette forsvarsverket som strakte seg 30&nbsp;km fra vestre [[Jylland]] til handelssenteret [[Hedeby]] i øst, det senere [[Slesvig (by)|Slesvig]] ved [[Slien]]. Anlegget dekket et område som i dag er en del av den tyske delstaten [[Schleswig-Holstein]].<ref>[https://web.archive.org/web/20151120071322/http://www.graenseforeningen.dk/leksikon/d/all/4216 «Danevirke»], ''Grænseforeningen''</ref> Ifølge skriftlige kilder ble arbeidet på Danevirke igangsatt ettersom danekongen fryktet en frankisk invasjon. Danevirket beskyttet Danmark og ga Gudrød og uavhengige danske høvdinger anledningen til å angripe Frisland og Flandern via sjøveien med vikingangrep. Han angrep også [[obotrittere]] i nordøstlige [[Tyskland]] i det området som i dag heter [[Mecklenburg]] og [[Holstein]] og de frankiske allierte [[veletiere]] øst for obotrittere i det området som i dag er østlige Mecklenburg, [[Vorpommern]] og nordlige [[Brandenburg]].

Gudrød invaderte Friesland, spøkte om å besøke Aachen, men ble myrdet før han kunne gjøre noe mer, enten av en frankisk morder eller av en av sine egne menn. Han ble etterfulgt av sin nevø [[Hemming av Danmark|Hemming]] som inngikk en avtale med Karl den store i slutten av 811, Heiligentraktaten, som fastslo at grensen mellom Danmark og [[Frankerriket]] skulle gå ved [[Ejderen]].<ref>Sawyer, Peter (2002–2005): [http://denstoredanske.dk/Danmarkshistorien/Da_Danmark_blev_Danmark/Den_f%C3%B8rste_vikingetid/Frankerne_og_det_danske_kongerige/Frankerne_griber_ind «Frankerne griber ind»], ''Gyldendals og Politikens Danmarkshistorie''</ref>