Redigerer Karl Marx (avsnitt)

=== Brussel (1845–1848) ===
Etter at ''Vorwärts'' hadde gitt sin helhjertede støtte til det feilslåtte attentatet mot Pressens kong [[Fredrik Vilhelm IV av Preussen|Friedrich Wilhelm IV]] ble Marx og mange andre i januar [[1845]] etter prøyssisk påtrykk beordret til å forlate Paris. Sammen med Engels dro han da til [[Brussel]] i [[Belgia]]. På en studiereise de to foretok til [[England]] sommeren 1845 knyttet de kontakter med den revolusjonære fløy av [[chartistene]].

==== Manuskriptet ''Den tyske ideologi'' ====
I Brussel skrev Marx og Engels manuskriptet ''[[Den tyske ideologi]]'', men de lot være å offentliggjøre det. Det regnes i dag{{av hvem}} som et av de viktigste [[filosofi]]ske verkene til de to. Det ble skrevet rundt 1845, men først i [[1932]] ble det meste av manuskriptet, som ikke lenger var komplett, utgitt av [[Marx-Engels Instituttet i Moskva|Marx-Engels Instituttet]] i [[Moskva]] (samtidig som ''Pariserdokumentene''). Det var formet som en kritikk av Ludwig Feuerbach, [[Max Stirner]] og Bruno Bauer og var en første omfattende utlegging av Marx' og Engels' historieteori, som senere er blitt kalt [[historisk materialisme]]. Særlig brodd hadde det mot Stirner.<ref>Mange forskere har belyst dette ombrudd i Marx' teoretiske utvikling; blant dem er Ernie Thomson i ''The Discovery of the Materialist Conception of History in the Writings of the Young Karl Marx'', New York, The Edwin Mellen Press 2004. For en kort fremstilling, se [http://www.lsr-projekt.de/poly/eninnuce.html Max Stirner in a nutshell]</ref>

I manuskriptet forkastet også forfatterne den i samtiden og også senere rådende forståelse av begrepet [[kommunisme]] som et [[utopi]]sk mål i det fjerne. De så på kommunismen som et resultat av en pågående bevegelse som ikke kan sees løsrevet fra den virkeligheten en til en hver tid befinner seg i.{{tr}}

I desember 1845 frasa Marx seg sitt prøyssiske statsborgerskap etter at han hadde fått nyss om at den prøyssiske regjering ville utvirke at han ble utvist fra Belgia.

[[Fil:Charles_Fourier.jpg|thumb|left|upright|[[Pierre-Joseph Proudhon]]]]

==== ''Filosofiens elendighet'' ====
Deretter skrev Marx ''[[Filosofiens elendighet]]'' ([[1847]], fransk originaltittel: ''Misère de la philosophie. Réponse à la philosophie de la misère de M. Proudhon''). Det var en kritikk av de franske [[sosialisme|sosialisters]] og spesielt Pierre-Joseph Proudhons, politiske tenkning. Proudhon hadde i mellomtiden utgitt et nytt verk, ''Système des contradictions économiques, ou Philosophie de la misère'' (1846), som Marx likte dårlig. Han sablet ned Proudhon og skrev oppsummeringsvis:

:''I Frankrike kan han [Proudhon] passere som dårlig økonom fordi han gjelder for å være en god eksponent for tysk filosofi. I Tyskland får han passere som en slett filosof fordi han går for å være en dyktig økonom. Men jeg, i egenskap av å være både tysker og økonom, vil protestere mot denne doble feiltakelse.''

==== Den tyske korrespondansekomitẽ ====
Tidlig i [[1846]] grunnla Marx og Engels [[Den kommunistiske korrespondansekomité]] (''Kommunistische Korrespondenz-Komitee'') i Brussel. Den skulle arbeide for at tyske og andre lands kommunister og arbeidere ble samstemte ideologisk og samkjørt organisatorisk, for å berede grunnen for dannelsen av et proletært politisk parti.

Huset der de to tyske revolusjonære bodde fra januar [[1847]] til februar [[1848]], ''rue Jean d' Ardenne 50'' i Brussel-forstaden [[Ixelles]], ble et møtested for politisk opposisjonelle av mange slag. Marx deltok i Brussels demokratiske forening ''(Association Démocratique de Bruxelles)'', som han ble visepresident for. Han skrev også av og til artikler for den tyskspråklige avisen ''Deutsche-Brüsseler-Zeitung''.

==== De rettferdiges forbund - Kommunistenes forbund ====
Våren 1847 ble Marx og Engels med i en liten hemmelig politisk gruppe kalt [[De rettferdiges forbund]]. Det var blitt grunnlagt av den tyske radikaler skredderlærlingen [[Wilhelm Weitling]] (1808–1871) i Paris i 1836<ref name="Mandel">{{Kilde www|url=http://www.marxists.org/archive/mandel/19xx/marx-hist/ch05.htm |tittel=Marxists.org: The Place of Marxism in History. V. The proletarian transformation of revolutionary activity and organisation |besøksdato=2011-05-05 |forfatter= Ernest Mandel |språk=en |sitat=the League of the Just (Bund der Gerechten) led by Weitling emerged in 1838 |dato=1986 }}</ref> og bygde på [[Gracchus Babeuf]]s (1760–1797) tenkning, og var opprinnelig preget av [[utopisk sosialisme]] og [[kristen kommunisme]]. I 1839 forflyttet gruppen sitt hovedsete til London. Forbundet bestod for det meste av tyskere i landflyktighet. 
[[Fil:Communist-manifesto.png|thumb|Tittelsiden til den opprinnelige utgaven av ''Det kommunistiske manifest'', med kampropet ''Arbeidere i alle land, foren dere!'']]
[[Fil:Wilhelm wolff.jpg|thumb|left|upright|[[Wilhelm Wolff]]]]
På forbundets første kongress, i London juni 1847, fikk Marx og Engels sammen med den samtidig innmeldte [[Wilhelm Wolff]] (1809–1864) vesentlig endret på forbundet; de fikk det grunnlagt på nytt som et revolusjonært, sosialistisk og hemmelig forbund med internasjonale ambisjoner under navnet [[Kommunistenes forbund]].

Det nye forbundet holdt en ny kongress i London noen måneder senere, fra den [[29. november]] til den [[8. desember]] 1847. Det deltok utsendinger fra 30 lokalgrupper i Frankrike, [[Nederland]], en rekke stater i [[Det tyske forbund]], [[Sverige]], [[Sveits]], [[Storbritannia]] og [[USA]]. På denne kongressen spilte Marx og Engels en enda mer fremtredende rolle.{{tr}}

==== ''Det kommunistiske manifest'' ====
Under kongressen ble Marx og Engels bedt om å forfatte en programerklæring for forbundet. Det ble [[Det kommunistiske manifest]] (egentlig ''Det kommunistiske partis manifest''), som ble offentliggjort den [[21. februar]] 1848, på tysk ''(Manifest der Kommunistischen Partei)''. De aller første utgaver angav ikke noen forfatternavn, men snart ble det endret. Selv om både Marx og Engels navn skulle oppføres som forfattere, var det bare helt innledningsvis at de hadde noe konkret samarbeid om teksten. Allerede i desember dro de til hvert sitt sted, Marx til Brussel og Engels til Paris. Det antas at det var Marx som alene stod for manifestet. Han ble ferdig med det i januar 1848 og sendte det samme måned til London for trykking.

Både åpningsordene og sluttappellen er blitt stående som noen av marxismens mest kjente kamprop:

:''Et spøkelse går omkring i Europa – kommunismens spøkelse. Alle det gamle Europas makter har gått sammen om en hellig klappjakt på dette spøkelset, [[pave]]n og [[tsar]]en, [[Klemens von Metternich|Metternich]] og [[François Guizot|Guizot]], franske radikalere og tyske [[Det prøyssiske hemmelige politi|politispioner]].''

og

:''Arbeidere i alle land, foren dere!''

Manifestet ble raskt oversatt til en rekke språk, til engelsk, fransk, italiensk, nederlandsk og dansk. I [[Norge]] ble deler av manifestet utgitt allerede i [[Arbeider-Foreningernes Blad|Arbeiderforeningernes Blad]], redigert av [[Marcus Thrane]] (1817–1890).

::''(I september 1850 etter ble Marx og Engels ekskludert fra Kommunistenes forbund, ettersom de i strid med statuttene hadde opprettet et eget sentralorgan i Köln og beskyldt forbundets øvrige medlemmer for å ligge for «halvlærde politiske drømmerier».)''