Redigerer Jul (avsnitt)

=== Romerske midtvintersfester ===
[[Fil:GiorcesBardo6.jpg|miniatyr|Statue av Saturn, Bardomuseet, Tunis.]]

Romerne feiret den 17. desember den livlige høytiden ''saturnalia'' til ære for [[Saturn (gud)|Saturn]] ved å gi hverandre gaver og ved å spise og drikke godt og mye.

Romerne feiret også ''dies natalis Solis invicti'', dagen for fødselen til den uovervinnelige [[solgud]]en, ved vintersolverv som i den julianske kalenderen falt på den 25. desember. Tidlige kristne sammenlignet gjerne solens gjenfødsel på fødselen til den lysende gudefrelseren Jesus.

Det er imidlertid en misforståelse at datoen for denne romerske festen begrunner den vestkristne feiring den 25. desember. Den kristne datofiksering av Jesu fødsel fant sted på et tidspunkt da høytiden [[Saturnalia]] i sin helhet fremdeles ble feiret den 17. desember, skjønt senere justeringer fikk Saturnalia etterfølgende festligheter som strakk frem til 23. desember.<ref>Robert E.A. Palmer: ''Rome and Carthage at Peace'', Franz Steiner, 1997, s. 63; [[Ambrosius Theodosius Macrobius|Macrobius]]: ''Saturnalia'' 1.10.23; Mueller, «Saturn», i ''The Oxford Encyclopedia of Ancient Greece and Rome'', s. 221; Fowler, ''Roman Festivals'', s. 268; Carole E. Newlands: «The Emperor's Saturnalia: Statius, Silvae 1.6», i ''Flavian Rome: Culture, Image, Text'', [[Brill]], 2003, s. 505; [[Sveton|Suetonius]]:'' Life of Caligula'', 17; Cassius Dio 59.6.4.</ref>

::''Misforståelsen stammer trolig fra margen til en utgave av en syrisk bibelkommentar skrevet av [[Dionysios bar Salibi]]. På 1100-tallet skrev noen der i margen at kristmessen ble lagt på samme dag som den romerske solfesten ''Sol Invictus''. Så ble det stille i mange hundre år før dette ble snappet opp på 1700- og 1800-tallet av tyskeren [[Paul Ernst Jablonski]] (kalvinistisk protestant), og så av den franske jesuittpateren [[Jean Hardouin]]. Etterhvert fikk denne oppfatningen festne seg.'' – Bjørn Are Davidsen<ref name="bad"/>

Feiringen av Sol Invictus ble ikke lagt til 25. desember før et par hundre år etter Jesus, under keiser [[Heliogabalus]] (203–222). Det kan nevnes at Elagabalus rett og slett måtte tvinge romere til å delta i disse nymotens feiringene. Han gjorde seg i det hele tatt så umulig at han ble myrdet etter få års styre, som 18-åring. Festen fikk likevel såpass feste at keiser Aurelian (215–275) innførte den i hele riket et par generasjoner senere. Når et så symbolsk festtidspunkt som 25. desember ikke kan spores lenger tilbake i Romerriket, henger det muligens sammen med at vintersolverv som fenomen («solen snur, det går mot lysere tider») ikke er så viktig i middelhavsområdet som kaldere verdensdeler med markant større forskjell på sollysets tidslengde til vinter- og sommerstid. Mens Norge hadde en sterk juletradisjon før kristningen på 1000-tallet, er det vanskelig å spore noe tilsvarende i de strøk der den kristne julefeiringen oppstod.<ref name="bad"/>