Redigerer Jacket (avsnitt)

=== Utmatting ===
Utmattingsbrudd er en skadetilstand som oppstår i konstruksjoner som følge av gjentatte belastninger. Skaden oppstår selv om spenningene er lavere enn flytespenningen. En antar at en for en gitt spenningsveksling (i) kan beregne en delskade ni / N. Der N er antall sykler tatt fra SN-kurver. Når en jacket utsettes for mange spenningsvekslinger bestemmes samlet skade så ut fra teoriene til Palmgren og Miner som summen av delskadene fra hver spenningsveksling. Ved dimensjonering av konstruksjoner brukes sikkerhetsmarginer på sum delskade ofte avhengig av mulighetene for inspeksjon, reparasjon og vedlikehold, samt konsekvensene av svikt i forbindelsen. Sikkerhetsfaktoren gis enten som en tillatt delskade (Palmgren-Minersum) eller som en faktor som en skal multiplisere antall sykler (N) med (engelsk ''Design Fatigue Factor'' "DFF"). Tester med variable laster viser at en ofte får brudd før en har Palmgren-Miner-sum lik en. Typiske testverdier er fra 0,4 til 2,2. For analyseformål er det vanlig å forutsette at summen er lik én ved brudd. Ved høye spenninger er formelen ikke konservativ, mens det motsatte er tilfelle ved lave spenninger og mange sykler.<ref>Lotsberg, 2016, side 114ff, jamfør side 130. Han viser til tester med 280MPa, 175MPa (typisk for stag i strekkstag) og 70MPa (typisk i fast plattformer).</ref> På jacketer bruker en DFF-er avhengig av tilgjengelighet for inspeksjon og konsekvenser av brudd. De høyeste DFF-ene (DFF=10) brukes på pælene og i skvettsonen. Dersom en har viktige innvendige sveiser i stagene på jacketen, vil de de også få en høy utmattingsfaktor.

Analyser av jacketer gjøres enten som:
* [[Deterministisk]]e analyser der en sender bølger med spesifiserte former, bølgehøyde og perioder gjennom jacketen. 
* [[Stokastisk]]e analyser der en behandler bølgene statistisk. Gjøres normalt bare for jacketer med mye dynamikk.

[[Inge Lotsberg]]<ref>Lotsberg, 2016, side 402. NORSOK N-004 punkt K.4.4.3 har den samme anbefalingen, men uten begrunnelse.</ref> anbefalte å bruke deterministisk analyser ut fra:
* Metoden er mer nøyaktig i de øvre delene av jacketen på grunn av lineariseringen av dragbidraget - der lasten er proporsjonal med kvadratet av bølgehastigheten.
* Variabel [[oppdrift]] kan medføre utmatting i de øvre delene, og en deterministisk analyse er mer fysisk korrekt.
* De globale dynamiske effektene er små om [[egenperiode]]n er mindre enn 2,5 sekunder for sjøtilstandene som styrer utmattingsakkumuleringen. Dersom egenperioden er over 2,5 sekunder kan en fortsatt bruke deterministiske analyser, men det blir mer komplisert.
* Hot-spot-spenningene kan enkelt inkluderes i en deterministisk analyse. Det er mye mer komplisert for en stokastisk analyse.