Redigerer Hitra (avsnitt)

===Arkeologiske funn===

Hitra har flere påviste boplasser fra både eldre og yngre [[Steinalderen i Norge|steinalder]], blant annet på [[Skaget]], [[Tranvikan]], [[Ansnes]], [[Fausland]], [[Balsnes]] og Hestnes (''[[Hestneshula]]''). Det eldste funnet er en over 9000 år gammel skiveøks fra [[Dolm]].

Det også gjort funn fra [[Bronsealderen|bronsealder]] og [[Jernalderen|jernalder]]. Ved [[Dolmsundet]] er det rekonstruert et 15 meter langt langhus fra [[folkevandringstiden (Norge)|folkevandringstiden]], funnet under [[arkeologi]]ske utgravninger i [[1998]]. En gravrøys fra bronsealderen er funnet på Dolm.

De eldste gårdsnavna som fortsatt brukes på Hitra er trolig 2000 år gamle. Arkeologiske funn viser at det for vel 1500 år siden fantes 10-12 gårder i drift, men særlig to funn fra denne tiden utmerker seg; Runesteinen fra Øvre Sageide på [[Straum]] og perlefunnet fra [[Kalvøya (Hitra)|Kalvøya]]. Runesteinen ([[Strømsbrynet]]) er muligens en liten arbeidssang eller en besvergelse innrisset i runer på en brynestein og er det eldste kjente skjønnlitterære arbeidet i Norge. Perlefunnet er en samling glassperler fra en kvinnegrav på Kalvøya ved Sandstad. Glassperlene er trolig fra [[Middelhavet|middelhavsområdet]].

Rundt år 1000 var mellom 40 og 50 gårder i drift med en antatt folkemengde på 500-600.

Økt etterspørsel etter fisk gav grobunn for en vekstnæring på Trøndelagskysten. Hitra prestgjeld som omfattet dagens Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord blir en velstående del av regionen og erkebispen i Nidaros plasserer en av sine setesvenner på gården [[Ulvan]], for å sikre seg sin del av inntektene ved fiskehandelen. Her blir det også bygd en [[Ulvan kirke|stavkirke]], trolig på 1200-tallet.

Et sagn forteller at etter [[svartedauden]] på 1300-tallet kom det bare røyk fra skorsteinen på to Hitra-gårder: ''Småg'' og ''Helbustad''.