Redigerer Harald Hårfagre (avsnitt)

== De britiske øyene ==
=== Irland, Orknøyene, Hebridene og Shetland ===
Vita Griffini Filii Conani fra [[1137]] forteller at Harald Hårfagre deltok i en ekspedisjon i [[Dublin]] i [[Irland]]. Han styrte over Irland og «de danske øyene».<ref name="snl.no"/> <ref name="archive.org"/> De danske øyene kan ha vært Orknøyene, Hebridene og Shetland. Det er foreslått at [[Kjenning|kjenningen]] i Glymdråpa (andre vers - ''hlymræks of trǫð glymja'') viser til den irske byen [[Limerick]] i betydningen irske sjøfarere, men det er ikke den eneste mulige tolkningen.<ref>B. Fidjestøl, Det norrøne fyrstediktet, Universitet i Bergen, Nordisk institutts skriftserie, 11, Øvre Ervik, 1982, side 77f - https://www.nb.no/items/bcc2dcb36991eba733ace024e96664e6?page=79&searchText=limerick.</ref> <ref>Sverrir Jakobsson: «Erindringen om en mægtig Personlighed». Historisk tidsskrift 81.02-03 (2002), side 219.</ref> 

[[Orknøyingenes saga]] (fra omkring 1200) og Heimskringla (fra ca. 1230) forteller at etter [[slaget i Hafrsfjord]] ble [[Orknøyene]], [[Hebridene]] (Hjaltland) og [[Shetland]] (Suderøyene) tilfluktssted for vikinger som bodde på øyene om vinteren og herjet i Norge om sommeren.<ref>Snorre Sturlason, [[Harald Hårfagres saga]], kapittel 19</ref> Harald Hårfagre seilte da til Orknøyene og rensket helt for vikinger der.<ref name=":0">Heimskringla, Hårfagres saga, kapittel 22</ref> Under felttoget ble [[Ragnvald Mørejarl]]s sønn Ivar drept, og i vederlag fikk Ragnvald Orknøyene og Hebridene. Disse øyene ga han videre til sin bror [[Sigurd Øysteinsson]], som fikk tittelen [[jarl]] av kongen.<ref name=":0" /> <ref>Orknøyingenes saga, kapittel 4</ref>

Harald Hårfagres reise og herredømme over øyene er blitt trukket i tvil:<ref>P. H. Sawyer: Harald Fairhair and the British Isles, in Les Vikings et leurs civilisation, ed. R. Boyer (Paris, 1976), side 105–09.</ref> 
* I [[Historia Norvegiæ]] fortelles det at okkupasjonen av Orknøyene ble gjennomført av Ragnvald Mørejarl, og ikke av Harald Hårfarge.<ref>Historia Norwegiæ, første bok, kapittelet: Om Orknøyene</ref> Sigurd Øysteinsson nevnes heller ikke her. 
* Adam av Bremen fortalte omkring 1075 at Harald Hårdråde var den første kongen som erobret Orknøyene.<ref>Woolf, Alex (2007) From Pictland to Alba, 789–1070. Edinburgh. Edinburgh University Press, side 307.</ref> Sagaskriverne kan i såfall ha blandet personene med Hårfagre-tilnavnene (se over under tilnavn).

=== Skottland og Man ===
Glymsdråpa forteller at Harald vant mot [[skotter]].<ref name="ss" /> Det framgår ikke hvor dette foregikk.

Snorre Sturlason tolker dette sammen med angrepene i [[Orknøyene]], og at at Harald også var på [[Man]].<ref>Snorre Sturlason: Harald Hårfagres historie, kapittel 22 - https://www.nb.no/items/f7f99b53937ed48f5783831fd2648477?page=61&searchText=man.</ref>

=== England ===
Harald hadde sønnen [[Håkon I den gode Adalsteinsfostre|Håkon]] som etter norrøne kilder ble fostret opp hos kong [[Adalstein av England|Adalstein]]. Adalstein var engelsk konge i perioden 927–939. Forfatteren av Fagrskinna forteller at Håkon ble sendt til England med sendebud.<ref>Fagerskinna, utgave ved Johan Schreiner, 1982, side 25 - https://www.nb.no/items/435779e5159d78fe161d97c4b55f406f?page=33&searchText=h%C3%A5rfagre</ref> Dette er ikke omtalt i engelske kilder, og kan være diktet av senere sagaskrivere.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69f - Hun viser til at den eldste kilden om dette skal være skalden [[Sigvat Tordsson]] på 1030-tallet.</ref>

William of Malmesbury forteller at Harald sendte et skip med budbringer til kong Adalstein i [[York]].<ref>Angela Marion Smith, '[http://etheses.whiterose.ac.uk/6855/1/PhD%20IMS%20Thesis%20Angela%20Marion%20Smith%202014.pdf King Æthelstan in the English, Continental and Scandinavian Traditions of the Tenth to the Thirteenth Centuries]'. Ph.D. thesis, University of Leeds, 2014), side 329: ''Norwegian king Haraldus sent a ship with messengers to Æthelstan in York. (William of Malmesbury)''.</ref> Skipet var med gylden front og lilla seil. Dette er ikke omtalt i norrøne kilder, og William of Malmesbury regnes ikke alltid som pålitelig.<ref>Clare Downham: 'Eric Bloodaxe - Axed? The Mystery of the Last Viking King of York', Medieval Scandinavia, bind 14, 2004, side 69: ''a fine ship to the king, which had a golden beak and purple sails''.</ref>

Det er uvisst hvordan forholdet var mellom Harald og Adalstein.