Redigerer Hønefoss (avsnitt)

=== Riddergården ===
{{Utdypende|Riddergården}}
[[Fil:Riddergaarden hovedhuset 029.jpg|thumb|300px|[[Riddergården]] ([[løkke]]gård [[18. århundre|1700-tallet]])]]
[[Riddergården]] er et komplett gårdsanlegg fra 1700-tallet, en typisk løkkegård. [[Gård|Bondegården]] ligger idyllisk til på nordsiden av byen, på en tange der elvene [[Randselva]] og [[Begna]] møtes like nedenfor Hønefossen. Stedet er alminnelig kjent som utbygget på [[1780-årene|1780-tallet]] av [[sagfogd]] [[Fredrik Ridder]] ([[1756]]–[[1798]]). På en av dørene (på en [[dørbanker]]) står det imidlertid «''Riddergaarden bygget anno domini 1732''», så det er knyttet noe usikkerhet til når [[våningshus]]et ble oppført. Noen mener at den opprinnelige delen av det ble bygget på begynnelsen av [[1730-årene|1730-tallet]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.ringerike.kommune.no/Om-Ringerike/Lokalhistorie/Riddergarden/ |tittel=Riddergaarden – Godt bevart gårdstun midt i byen. Ringerike kommune |besøksdato=2013-05-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120401212218/http://www.ringerike.kommune.no/Om-Ringerike/Lokalhistorie/Riddergarden/ |arkivdato=2012-04-01 |url-status=død }}</ref>

Området der gården ligger er i dag alminnelig kjent som Glatved blant ringerikingene, men tidligere gikk denne tangen også under navnet Bilthuggertangen. Det indikerer at det trolig bodde en [[skulptør|billedhugger]] der i tidligere tider. Glatved, som senere ble hotell, lå også på denne tangen og ble i sin tid bygget av [[Lars Ridder]] ([[1738]]–[[1794]]). [[Glatvedts Hotel]], som var en stor trebygning i [[sveitserstil]], brant dessverre ned til grunnen i [[1941]]. Riddergården består imidlertid fortsatt og er en stor severdighet, som også står sentralt i mange kulturarrangement gjennom sommerhalvåret.

Eiendommen der Riddergården ligger, var aldri i familien Ridders eie, men var arvefestet av gården Hønen (i [[Haug prestegjeld]]). Arvefestet var imidlertid av en slik art at eieren verken kunne ta tomten tilbake eller forhøye grunnleien, som var på 25 [[riksdaler]] årlig.

I [[1961]] donerte de siste arvingene Riddergården til tidligere Hønefoss kommune, mot bruksrett så lenge de levde. [[Thorolf Ridder]] levde lengst, og døde i [[1968]]. Dermed gikk eierrettighetene over til den ny storkommunen Ringerike, som siden [[1964]] har forvaltet den gjennom [[Ringerikes Museum]].